I dag er det siste dag i den midlertidige rettssalen i Skien fengsels gymsal, i rettssaken i Oslo tingrett der terrordømte Anders Behring Breivik saksøker staten for brudd på menneskerettighetene under soningen. (Foto: Lise Aaserud, NTB scanpix)
I dag er det siste dag i den midlertidige rettssalen i Skien fengsels gymsal, i rettssaken i Oslo tingrett der terrordømte Anders Behring Breivik saksøker staten for brudd på menneskerettighetene under soningen. (Foto: Lise Aaserud, NTB scanpix)

– Breivik ufarliggjøres når han beskrives som barnslig og umandig

Når forfattere og journalister beskriver Anders Behring Breivik som en umoden, ensom ulv, gjør de ham til en avviker og overser at samfunnet kan ha bidratt til at han ble terrorist, mener svensk forsker.

Publisert

Tekster om Anders Behring Breivik

Disse tekstene har den svenske forskeren Mia Eriksson studert i sin doktoravhandling om hvordan terrordømte Anders Behring Breivik framstilles:

Bøker:

Aage Storm Borchgrevink: En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya (2012)

Erika Fatland: Året uten sommer (2012)

Åsne Seierstad: En av oss (2013)

Tidsskriftartikler (Samtiden nr. 3, 2012):

Karl Ove Knausgård: Det monofone mennesket

Toril Moi: Markedslogikk og kulturkritikk: om Breivik og ubehaget i den postmoderne kulturen

Pål Norheim: Gutterommet og verden

Gellert Tamas: De enslige gale: om John Ausonius, Peter Mangs og Anders Behring Breivik.

Seks artikler fra dagspressen

Den siste uka har terrordømte Anders Behring Breivik igjen stått i rettssalen. Han har vist nazihilsen og er fortsatt svært opptatt av å snakke om ideologi. Selv om det er nytt at han erklærer seg som nazist, ligner tankegodset det vi fikk kjennskap til etter terroren 22. juli 2011.

Men det er ikke det høyreekstreme som er i fokus når en del norske forfattere prøver å forstå hvordan gutten fra Oslos vestkant kunne bli massemorder. Det mener en svensk forsker ved Göteborgs universitet.

– Han beskrives som en patetisk, av og til komisk, skikkelse. Det er interessant fordi vi vanligvis snakker om terrorister som farlige, sier Mia Eriksson til forskning.no.

Hun har nettopp tatt doktorgraden på framstillinger av Breivik. Den svenske kjønnsforskeren har lest tre bøker, fire tidsskriftartikler og seks avisartikler som ble utgitt omtrent ett år etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.

Utvalget er ikke tilfeldig. Eriksson ønsket å se hvordan en bestemt type framstilling av Breivik skjer.

Hun mener nemlig at forfatterne av disse tekstene forklarer terroristen først og fremst ut fra hans personlige nederlag.

Mens andre terrorister ofte blir sett som en del av en større, ideologisk kontekst, framstilles Breivik som utypisk norsk, en avviker. Analysene av ham handler mye om hans psyke, forholdet til moren og hvordan han mislykkes i sine forsøk på arbeidsmarkedet og i kjærlighetslivet.

– Et produkt av samfunnet

Svenske Mia Eriksson har et blikk utenfra på den norske tragedien. (Foto: privat)
Svenske Mia Eriksson har et blikk utenfra på den norske tragedien. (Foto: privat)

Et slikt individfokus er problematisk, mener Eriksson.

– Når en radikal islamist sees som et resultat av kultur eller havner utenfor samfunnet fordi han er innvandrer, blir han del av en større trussel. Det er mange som ham. Mens Breivik er en ensom ulv og ikke truende når han først er fengslet. Da blir økningen av nasjonalistiske partier i Europa heller ikke truende, for Breivik sees bare som et individ som handler ut fra seg selv, sier hun.

Men Breivik er ikke tatt ut av lufta. Han er et produkt av samfunnet og knyttet til en større kontekst, hevder Eriksson.

– Vi må snakke mer om hvorfor en slik type vold skjer og hvordan det henger sammen med en nasjonalistisk og høyreekstrem tradisjon som fortsatt finnes i Norge og Europa i dag.

Hatet som vokste fram

Flere norske forfattere analyserer Breivik ideologisk, som Øyvind Strømmen i boka «Det mørke nettet». Så Mia Eriksson påstår ikke at det individualistiske er hele bildet vi sitter igjen med av massemorderen.

Men i de tekstene hun har valgt, er individfokuset slående, mener hun.

En av bøkene hun har forsket på, er Aage Storm Borchgrevinks «En norsk tragedie».

Borchgrevink er enig i at boka hans i stor grad dreier seg om å forstå personen Breivik.

– Det var ikke intensjonen, men slik ble det. Jeg har jobbet mye med ideologi tidligere, og trodde jeg skulle skrive en bok om høyreekstremisme og radikalisering i en europeisk kontekst. Men etter hvert som jeg gravde meg ned i dette, følte jeg at han hadde sin egen kompliserte vei. Derfor ble det mer en historie om dannelse av hat, sier forfatteren.

En forsvarstale

Litteraturviteren Borchgrevink leste det såkalte manifestet til Breivik, som terroristen la ut på nettet den dagen han gikk til angrep. Der forsøker hele tida Breivik å forsvare seg mot sitt eget nederlag.

– Han ønsker å bli tatt på alvor, men er plaget av en mistanke om at folk i stedet ser på ham på en annen måte. Hele manifestet er på en måte en forsvarstale. Han skriver at han ikke har dameproblemer, at han kunne blitt millionær hvis han ville.

Men Borchgrevink mener at han også har prøvd å sette Breivik inn i en norsk og europeisk politisk sammenheng. Han synes at Eriksson lager et kunstig skille mellom psykologi og politikk. Det er ikke enten eller.

– Mistenksom forskning

Han har sett på doktoravhandlingen til Eriksson og mener hun plukker fra tekstene og bare bruker det som passer inn i hennes analyse.

– Det er en ganske mistenksom lesning av tekster som tross alt fokuserer på hvordan det norske samfunnet avlet frem en terrorist, sier den norske forfatteren.

– Han kommer fra Oslo vest og et miljø jeg kjenner ganske godt. Vi var nesten naboer, sier Borchgrevink.

– Jeg har blitt spurt om ville gjort den samme analysen om terroristen var en som het Ahmed og kom fra Holmlia. Jeg tror det. Men fordi Breivik er «en av oss», tar jeg nok en enda grundigere kikk, sier Borchgrevink.

Komisk figur

Forfatter Aage Storm Borchgrevink synes den svenske forskeren har misforstått en del av boka hans. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)
Forfatter Aage Storm Borchgrevink synes den svenske forskeren har misforstått en del av boka hans. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)

Mia Eriksson hevder imidlertid at tekstene til Borchgrevink og de andre forfatterne ikke skildrer Breivik som en av oss. De viser i stedet fram hva som er regnet som det normale i samfunnet og hvordan Breivik avviker fra det.

Eriksson er kjønnsforsker, og synes det er problematisk at forfatterne tar for gitt samfunnets forventninger til hva det vil si å være mann når de beskriver Breivik som en som ikke får til livet som voksen.

– Visse måter å være mann på framstilles som mindre farlig, sier hun.

Hun trekker fram en scene fra boka til Borchgrevink der Breivik går på bar i Oslo uten å lykkes med å sjekke opp kvinner. Selv om han i fortellingen blir innpåsliten og aggressiv, beskrives han som mer rar enn skremmende. Han blir komisk.

– Den selvopptatte, narsissisten, er en komisk figur. Det har vi sett også de siste dagene i rettssalen, svarer forfatter Aage Borchgrevink.

Han tror det kan være vanskelig å forstå at Breivik både kan gjøre noe så grusomt og samtidig vekke latter.

Ikke voksen på riktig måte

Mens andre skribenter ser med mildere øyne på avviket fra den mannlige standarden, latterliggjøres Breiviks lyse stemme og følsomme fakter i tekstene om ham, ifølge Eriksson.

Queer-teori, som kjønnsforskeren støtter seg til, handler om å se for eksempel homoseksualitet eller feminine menn som noe som utfordrer normen på en positiv måte.

Hun mener ikke at det er forfatterne selv som skaper normen om hvordan en mann skal være, men at de lener seg på samfunnets normer uten å utfordre dem når de beskriver ham slik.

Om boka til Borchgrevink, skriver Eriksson at den framhever et mål om å bli voksen på riktig måte, altså å skaffe seg egen bolig, en partner, barn og jobb. Den viser ikke andre måter å leve på som voksen. Når Breivik ikke tilpasser seg som forventet, blir det en forklaring på at han ble terrorist.

Breivik opptatt av å være normal

– Jeg mener ikke at du er mislykket om du ikke har Volvo og to unger når du er 32 år, sier Borchgrevink.

Han synes det er interessant at Eriksson leser teksten hans med kjønnsforskerbriller, men at hun bommer kraftig med sin analyse. For det er Breivik selv som er opptatt av å tilhøre normen, ikke forfatteren.

– I manifestet kommer det blant annet fram at han føler avsky over sin kvinnelighet, sier Borchgrevink.

Men du bruker avviket fra normen for å forklare hvordan han kunne bli terrorist?

– Ja, jeg tror kjønn er veldig viktig. Kvinnehatet hans er gjennomgående i manifestet. Visjonen om den perfekte stat handler mye om kontroll over kvinnekroppen, og han vil bli kvitt morsskikkelsen ved at barn etter hvert skal fødes i kunstige livmorer.

Omsorgssvikt som samfunnsproblem

Også forfatternes beskrivelser av umodenheten til Breivik viser hva samfunnet forventer av en voksen mann, mener Eriksson. For Breivik regnes som en mislykket voksen når han bor hjemme hos mor og verken får til kjæresteforhold eller jobb.

Men begrepene moden og umoden stammer fra utviklingspsykologien, og Borchgrevink synes det hadde vært mer interessant om Eriksson hadde kritisert disse begrepene enn å kritisere ham for å bruke dem.

Når han fokuserer på Breiviks vanskelige forhold til moren, er det dessuten med en større sammenheng i bakhodet. Borchgrevink forsøker å finne ut om det hadde vært mulig for samfunnet å gripe inn før Breivik ble radikalisert. Dersom omsorgssvikt var deler av årsaken, kunne terroristen vært stanset?

– Borchgrevink gjør en veldig interessant analyse av barndommens betydning og hvordan barnevernet fungerer i Norge, svarer Eriksson.

– Men ettersom jeg gjør en lesning av tekstene ut fra kjønnsperspektivet, er jeg mer interessert i hvordan man snakker om en viss type måte å være mor på, særlig som en kontrast til de lykkelige kjernefamiliene.

Referanse:

Mia Eriksson: Berättelser om Breivik. Affektiva läsningar av våld och terrorism. Doktoravhandling i kjønnsvitenskap ved Göteborgs universitet, Sverige, 2016.