Sprechen Sie Deutsch? Eller er du som nordmenn flest, lite interessert i å snakke tysk? Tyskland er vår nest største handelspartner, og tyskkunnskaper er etterspurt blant norske bedrifter. 14 prosent ønsker seg ansatte som kan bruke det germanske språket.

Men det er spansk som er det mest populære fremmedspråket i skolen. Den kompetansen som tusenvis av ungdommer akkurat nå svetter over skolebøkene for å tilegne seg, vil bare fire prosent av bedriftene ha.

Det viser en spørreundersøkelse i næringslivet som kom tidligere i år. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ga forskningsinstituttet NIFU i oppdrag å gjøre en representativ undersøkelse blant sine medlemmer.

– Færre bør velge spansk

Samtidig tror sju av ti ungdomsskoleelever at de kan få bruk for spansken i en framtidig jobb, ifølge en doktoravhandling forskning.no nylig skrev om.

– Det er overraskende, sier direktør for kompetanseavdelingen i NHO, Are Turmo.

– For oss i næringslivet er det bra at de velger ut fra hvilket språk de kan få bruk for i arbeidslivet. Men da må de bli realitetsorienterte om hva som faktisk er behovet. Spriket mellom oppfatningen til elevene og bedriftsledernes behov gir grunn til ettertanke.

– Velger elevene feil fremmedspråk?

– De velger i hvert fall ikke det språket som norske bedrifter trenger mest. Vi ønsker at flere skal velge tysk, og at noen færre skal velge spansk.

Taper på tungekrøll

En undersøkelse fra 2007 viste at import- og eksportbedrifter mener de har gått glipp av kontrakter, opplevd feilleveranser og fornærmet samarbeidspartnere på grunn av språkproblemer.

Det er ikke bare mangelen på språk som er problemet. Bommertene kan like gjerne skyldes at de ansatte ikke vet hvordan de skal te seg i tråd med et annet lands skikker.

Men det er nok av eksempler på at tunga slår krøll på seg, også når vi snakker engelsk. Nordmenn blir overkjørte i internasjonale møter fordi vi stotrer oss fram.

– Vi tror vi er flinke, men altfor få har gode nok kunnskaper i engelsk til å kunne klare seg i jobbsammenheng, sier Glenn Ole Hellekjær, som sto bak undersøkelsen. Han er professor i engelsk fagdidaktikk ved Universitetet i Oslo.

I bedriftene som handler med utlandet er etterspørselen etter fremmedspråk høyere, og spansk kommer ikke fullt så langt bak tysk. 35 prosent av eksportbedriftene, de fleste produserte varer, ønsket seg mer tysk. 22 prosent ville gjerne øke spanskkompetansen. Det er likevel flest som vil ha bedre engelskkunnskaper, halvparten svarer dette.

Spør ikke etter språk

Hellekjær fant et gap mellom bruk av språk og etterspørsel i næringslivet. Til daglig går fagpraten stort sett på norsk og engelsk, men mange drømmer om språklig mangfold.

Likevel blir språkkunnskaper nedprioritert ved ansettelser. Når NHO spør bedriftene om hvor stor betydning ulike ferdigheter har ved en ansettelse, havner fremmedspråk mellom ”liten betydning” og ”en viss betydning”. IKT-ferdigheter, markedsforståelse – det meste sees som viktigere enn språk.

Andre fremmedspråk enn engelsk blir svært sjelden nevnt i utlysningstekster, viser en undersøkelse i alle sektorer fra 2012. Hellekjærs studie av departementene viser at selv om 90 prosent av de ansatte bruker fremmedspråk, nevnes språk bare i 30 prosent av annonsene.

Redd for å skremme jobbsøkere

NHO foreslår noen mulige forklaringer:

– I en utlysningstekst kan du bare ta med det viktigste, og kompetanse i fremmedspråk er nok ikke det viktigste for bedriftene, sier Are Turmo.

– Hvis du lager utlysningsteksten for snever, vil du dessuten ekskludere mange søkere. Du tror kanskje at den kompetansen ikke finnes, legger han til.

– Kan bedriftene dermed skylde seg selv om de ikke får den språkkompetansen de sier at de trenger?

– Jeg tror heller det er riktig å si at de er nødt til å prioritere i utlysningsteksten, i kombinasjon med at de kanskje er redde for at kompetansen er vanskelig å få tak i. Men vi oppfordrer bedriftene til å spørre etter språk dersom de har behov for det.

– Først tenkte jeg at de kunne ha det så godt, sier Hellekjær.

– Men jeg forstår at det blir en ond sirkel. Etterlyser de ikke språkkompetanse, får de den heller ikke. Og hvis de vet at de ikke får denne typen søkere, lar de være å spørre etter dem. Men det ville ikke kostet mye å skrive at språkkunnskaper er en fordel. Det sender et tydelig signal.

Vil ha språkmektige ingeniører

Et fåtall av de ansatte har språkutdanning ut over videregående skole, viser næringslivsundersøkelsen fra 2007. Det er ofte nødvendig for å lære språket skikkelig. En annen mulighet er å dra utenlands for å studere.

Turmo i NHO øyner et lite håp, for nå har interessen for tysk kanskje snudd. De er fremdeles få, men etter en kraftig nedgang har det de siste årene vært en forsiktig økning i antallet norske studenter i Tyskland.

– Bedriftene trenger dobbeltkompetansen – ingeniører og økonomer som også kan språk. Kompetansen deres må ligge i kjernen av det bedriftene driver med, sier han.

– Er det ikke bruk for filologer?

– Noen bedrifter har ressurser til å ha ansatte som kan jobbe spesielt med språk og kulturforståelse, men det gjelder nok ikke så mange.

Ikke bare næringsliv

Arbeidslivet er riktignok ikke bare det private næringslivet. Det er mange typer arbeidsplasser der behovet ikke er kartlagt, som skoler, reiseliv eller helsevesen.

I departementene er fransk det mest etterspurte språket etter engelsk, fulgt av tysk og spansk. Men det er ifølge de ansatte selv, som svarer på om de tror det vil være nyttig. Hele 19 prosent mente de kunne hatt bruk for spansk i jobben, ifølge undersøkelsen fra 2010.

Professor Hellekjær innser at arbeidsmarkedet er heller trangt for spanskkyndige i næringslivet. Men han tror at reiseliv og andre arbeidsplasser kan være aktuelle.

Han mener fremmedspråk er kunnskap som ofte tas for gitt. Engelsk kan jo alle, og de andre språkene er bare en bonus. Det er ikke noe ingeniører eller økonomer setter av tid for å lære seg.

LIkevel, noe er muligens i ferd med å skje. Etter mange års nedgang, velger flere igjen språk i skolen.

En dannet befolkning

Hva skal vi egentlig med fremmedspråkene næringslivet ikke er interessert i?

Ingen har spurt elevene i ettertid om de har hatt nytte eller glede av språket i andre sammenhenger i livet.

Debora Carrai ved Universitetet i Oslo sto bak undersøkelsen om språkelevenes motivasjon, og synes det er bra at mange av språkelevene tenker på jobbmuligheter. Men hun er lei av at det bare er jobbfokus for språkfagene.

– Vi tenker for mye på hva som er nyttig økonomisk, og for lite på det som har dannelsesverdi, sier hun.

Det at spanskelever vil bruke språket på ferie er også viktig, ifølge Carrai. For det første lærer de språket godt, dessuten treffer de mennesker fra de spansktalende landene.

Sliter for å overbevise

– Det er gode argumenter for at språk bidrar til dannelse. Men dannelse er ikke så lett å måle, sier Glenn Ole Hellekjær.

En undersøkelse som tok for seg blant annet det lite målbare læreplanmålet ”interkulturell kompetanse” argumenterte med at et økt fokus på helhetlig kunnskap, en flerspråklig befolkning og tilbud om flere fremmedspråk kan føre til en jevnere balanse mellom nytte og dannelse i framtida.

Kulturkunnskaper og kommunikasjon på tvers av landene blir stadig viktigere i Europa, hevder Carrai.

– Språk er et middel for å forstå sin egen kulturelle identitet i sammenligning med andre levemåter og kulturer, sier hun.

EU-kommisjonen har uttalt at europeere bør kunne tre språk, morsmål og to andre.

– Språkfag har lav status

I de fleste europeiske land er det obligatorisk å lære to fremmedspråk i løpet av grunnskolen. I Norge er det andre fremmedspråket valgfag på ungdomsskolen.

Det virker som om språkfagene oftere enn andre fag i Norge må rettferdiggjøre sin eksistens, mener Hellekjær.

Dette handler om fagenes ulike status, hevder han.

– Det er mange fag man vil ha store problemer med å definere behovet for i arbeidslivet, sier han.

– Men hvem spør om hvor mange prosent som har bruk for matte?

Referanser:

Solberg, E. m.fl.: Kompetansebarometer for NHO-bedriftene. NIFU Arbeidsnotat 7/2014.

Carrai, D.: Fremmedspråk på ungdomstrinnet. En analyse av motivasjon og andre faktorer involvert i elevenes fagvalg og tilfredshet med faget. Doktoravhandling, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2014.

Hellekjær, G.O:

• Is Anglophone Complacency a Virtue of Necessity?: The Gap Between the Need for and Supply of Occupational Second Foreign Language Skills in Norwegian Business and Government, Scandinavian Journal of Educational Research, online 12. juni 2014.
• Språkmakt og avmakt: Bruk av og behov for fremmedspråk i statsforvaltningen. Fremmedspråksenteret, Fokus på språk nr. 25, september 2010.
• Fremmedspråk i norsk næringsliv - engelsk er ikke nok! Fremmedspråksenteret, Fokus på språk nr. 3, september 2007.

Vold, E.T. og Doetjes, G.: Fremmedspråk i norsk arbeidsliv: Gapet mellom behov og etterspørsel. Acta Didactica Norge, vol.6, nr.1, 2012.