Annonse
Elevene fortalte forskerne at drikkeutvalget i kantinene deres besto hovedsakelig av sukkerholdige drikker, som for eksempel iste og sjokolademelk. Det var lite frukt og grønnsaker. (Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB scanpix)

Skoleelever savner sunnere kantinemat

Ungdomsskoleelever som bruker kantinen mye, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. I tillegg handler de oftere på butikken i friminuttene.

Publisert

– Ungdommene som derimot lager skolematen selv, er mer opptatt av å spise sunt, sier professor Liv Elin Torheim ved OsloMet.

Hun er en av forskerne bak en ny studie om ungdommers kosthold.

– Mange kjøper ikke mat i skolekantinen fordi de vet at de ikke kan få sunn mat der.

I studien ble 742 ungdomsskoleelever på 8. trinn på Øvre Romerike spurt om kostholdet deres hjemme og på skolen.

Forskerne undersøkte også om elevene som bruker kantinen ofte, skiller seg fra dem som aldri bruker den.

Om studien

67 prosent av elevene i undersøkelsen handlet aldri i skolekantinen.

20 prosent brukte kantinen en gang i uken.

13 prosent handlet i skolekantinen mer enn en gang i uken.

Avhenger av hva som tilbys

Resultatene i studien viser at blant ungdommene som ofte bruker kantinen, er det flere gutter enn jenter.

Mange av disse ungdommene har foreldre med lavere utdanning, og det er færre som har tro på egen mestringsevne når det gjelder å velge sunnere matvaner.

– Foreldre har stor betydning for hva ungdommene spiser og drikker på skolen. Både når det gjelder matpakken og hvor ofte eleven får med penger til å kjøpe skolemat, sier ernæringsforskeren.

– Hva ungdommene velger å kjøpe, er avhengig av mat- og drikketilbudet på skolen og i butikkene i nærheten.

Liv Elin Torheim er professor ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci)

Spiser ofte snacks

Videre viste resultatene at de som bruker kantinen ofte, spiser oftere godteri og potetgull, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost.

Disse ungdommene handler også oftere på butikken før og etter skoletid, og i løpet av friminuttene.

Guttene i undersøkelsen drakk mer brus med sukker enn jentene.

– Godteri og brus er greit en gang iblant, men ikke for ofte. Ved å spise vanlig, sunn og variert mat, kan ungdommene dekke behovet for næringsstoffer. Det er spesielt viktig i vekstspurten i puberteten, hvor man har behov for mer næringsstoffer enn både barn og voksne, påpeker Torheim.

Hun poengterer at et godt kosthold har mye å si for konsentrasjonen på skolen.

Ønsker seg sunnere skolemat

Forskerne har også intervjuet elever, lærere og rektorer om skolemat i studien. Totalt 55 elever på 9. trinn ved seks ungdomsskoler deltok i gruppediskusjoner.

Elevene sa at de fleste har med mat, og særlig elever som driver med idrett eller som er opptatt av å leve sunt. Noen elever, derimot, handler snop og brus i friminuttene.

Mange elever sa at de ønsker seg sunnere skolemat. Funnene i studien tyder på at utvalget av mat og drikke i skolekantiner kan bli mye bedre.

Ifølge elevene bestod drikkeutvalget i kantinene hovedsakelig av sukkerholdige drikker, som for eksempel iste og sjokolademelk. Det var lite frukt og grønnsaker.

– Likevel legger ikke skolene alltid til rette for sunnere kantinemat, sier Torheim.

Nasjonale retningslinjer

I 2015 kom det fra Helsedirektoratet egne retningslinjer for mat og måltider i ungdomsskolen.

Der anbefales det at skolekantiner ikke selger brus og snacks.

Hun mener at politikerne og kommunene må ta mer ansvar.

– Hvis det er slik at skolekantinene ikke har råd til å tilby frukt og grønnsaker, bør kommunene se på hvordan de kan støtte det.

– Skolekantinene burde ikke være et sted der noen tjener penger, men et sted der ungdommene kan ha mulighet til å kjøpe sunn mat som frister, til en rimelig penge. Det aller beste hadde vært om de fikk et måltid om dagen på skolen, slik som i Sverige, Finland og på Island, understreker Torheim.

Referanse:

Chortatos, A. m.fl: Consumption habits of school canteen and non-canteen users among Norwegian young adolescents: a mixed method analysis. BMC Pediatrics. Vol. 18. (2018). doi: 10.1186/s12887-018-1299-0.

Powered by Labrador CMS