Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.
I de store byene blir gravlunder mer og mer brukt som mer tradisjonelle parker. På bildet er det foreløpig stille og rolig på Vår Frelsers gravlund.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Gravlunder kan bli folkeparker
Forskerne ser en endring i hvordan folk i byene bruker gravlundene.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
– I København besøkte jeg gravlunden der H.C. Andersen er gravlagt, og jeg var overrasket over hvor annerledes det så ut sammenliknet med min egen erfaring fra Russland, forteller forsker Pavel Grabalov ved NMBU.
Ulik bruk av gravlunder
I Russland opplever han gravlunden som mer hellig. Det er et sted for å sørge og å minnes. I København blir gravlundene brukt mye mer aktivt til rekreasjon. Folk går tur der, lufter hunden sin, sykler. Samtidig som de også besøker gravene.
Grabalov observerte samtidig en tydelig mangel på konflikt mellom de veldig ulike måtene å bruke en gravlund på som overrasket ham.
– Det er noe veldig interessant med at noen bruker gravlunden til å jogge for å holde seg friske og leve lenger, akkurat der de døde ligger. Og hvor harmoniske de ulike brukene av gravlunden så ut til å være.
Disse observasjonene ble utgangspunktet for doktorgraden som Grabalov er i gang med nå. Der sammenligner han planlegging, design og bruk av skandinaviske og russiske gravlunder.
Pavel Grabalov sammenligner planlegging, design og bruk av skandinaviske og russiske gravlunder.(Foto: NMBU)
Lik bruk i Oslo og København
Han har nemlig observert den samme bruken av gravlunder i Oslo som han så i København.
– Norge og Danmark er ganske like i sin tilnærming til planlegging og bruk av gravlunder, men i København tenderer de enda mer mot rekreasjonsbruk. I Moskva er det tydelig mer tradisjonelt hvordan man bruker gravlundene.
Sammen med Helena Nordh, daværende professor i folkehelsevitenskap ved NMBU, har Grabalov publisert to artikler om gravlundenes rolle i Oslo og København som offentlige rom og om hvordan denne rollen kan komme til å endre seg i framtiden.
– Oslo og København er spesielt interessante siden de faktisk har dokumenter, planer og egne strategier for gravlundene sine. Dette er ganske uvanlig, siden gravlunder ofte ikke blir ansett som sentrale i urban planlegging. Strategisk utviklingsarbeid er ofte mer opptatt av mer tradisjonelle offentlige rom, som parker, plasser og gater.
Forskerne analyserte de to kommunenes strategidokumenter og intervjuet folk som jobber med gravlundene, som landskapsarkitekter og ansatte i kommunene.
Press på bruk av grønne områder
– Det var interessant at de to byene er så like i sine begrunnelser for hvorfor gravlundene bør ha flere funksjoner. Den kulturelle konteksten er veldig lik, størrelsen på byene er ganske lik, og planleggingspolitikken er ganske lik, sier Grabalov.
Han forteller at begge byene legger stor vekt på fortetting som hovedstrategi for romlig utvikling. I en tid der flere og flere mennesker lever i byer, er presset på eksisterende grønne områder stadig stigende.
– Det gjør at politikere, saksbehandlende myndigheter og planleggere revurderer hva grønne områder kan være, inkludert gravlunder, sier han.
Gravlundene blir brukt mer aktivt til rekreasjon nå enn før. Folk går tur der, lufter hunden sin, sykler.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Klima var viktig i Oslo
Forskerne fant en viktig forskjell mellom København og Oslo:
Annonse
– I København var ikke klima nevnt i planene. Der var de mer opptatt av hvordan de kunne gjøre gravlunder mer tilgjengelige, som et offentlig uterom, men med særegne kvaliteter.
I Oslo er strategien tydelig på linje med det grønne skiftet som myndighetene i byen har som mål, og den foreskriver en utvikling av gravlunder som skal understøtte arbeid med klimatilpasninger og migrasjon.
Vil beholde det spesielle
Begge byene var opptatt av å beholde nettopp det særegne ved gravlundene og ikke bare endre dem til vanlige parker.
– Når man går inn på en gravlund, tenker mange på det åndelige eller religiøse aspektet. At noe er større enn oss. Det er en del av gravlunden og atmosfæren. Og selv om vi om 50 år kanskje har endret måten vi utfører begravelser og lager minnesteder på, vil de to byene fortsatt beholde gravlunder som gravlunder. Det er et ønske, også politisk, om ikke å omregulere gravlunder til rene parker.
Men vi vil nok se større endringer i årene som kommer i hvordan vi bruker gravlunder.
For ikke altfor mange år siden var for mange tanken på å sole seg eller å ha piknik med venner på en gravlund – eventuelt at andre skulle gjøre det – vanskelig å forsone seg med.
Ser endring i bruk over tid
Mye har skjedd bare på en generasjon eller to. Det kan Jonas Drag, avdelingssjef i gravferdsetaten i Oslo kommune bekrefte.
– Vi ser at bruken av gravlundene våre endrer seg. Vi har ikke et klart svar på hvorfor det skjer, men man kan jo tenke seg at det skyldes en blanding av dyre tomtepriser, der det å sette av plass til en ny park kan bli svært dyrt, har noe å si.
Videre forteller han at vi har mindre plass til rådighet i Oslo nå enn før, så det er et økt behov for å bruke de områdene som finnes, til ulike typer aktiviteter og ikke bare en.
Tidene forandrer seg også kulturelt, nevner han som mulige årsaker til at vi sakte, men sikkert åpner opp for flerbruk av gravlunder – eller gravplasser, som Oslo kommune kaller dem.
Det politiske målet er å tydeliggjøre gravplassenes funksjon som urbane, grønne byrom, stimulere til innovasjon og utvikling innen forvaltning, drift og bruk av gravplasser samt å styrke klima- og miljøarbeidet på gravplassene.
– Gravplassene er ansett som en del av grøntarealene i byen. De spiller en viktig rolle i miljøarbeidet i Oslo, i bevaringen av det biologiske mangfoldet og ikke minst med trærne, som er viktige for luftkvaliteten i byen. Forventningene til parkarealene er i utvikling, og det er forventet av gravferdsetaten i Oslo kommune jobber med videreutvikling av gravplassene, forteller Drag.
Og arbeidet er for lengst i gang. Gravferdsetaten har flere konkrete oppdrag som de arbeider med i dag. Disse skal gjøre gravlundene mer tilgjengelige og enkle å bruke på ulike måter samtidig. Beplantning og universell utforming er noen eksempler på oppdrag.
Først og fremst en gravplass
På Østre Gravlund og i Gamlebyen har de satt i gang med prøveprosjekter med belysning, som skal tilrettelegge for bruk av gravplassene når det er mørkt.
– Det er jo også delte meninger om bruken av gravplassene til noe annet enn gravferd og å minnes de døde, så det er svært viktig for oss å legge til rette så annen bruk ikke strider mot dette, sier Drag.
Både avdelingslederen i gravferdsetaten og forsker Grabalov mener at gravplassene ikke skal bli et grønt uterom helt likt alle andre parker og lekeplasser.
– Vi fant en uttrykt bekymring for at de offentlige plassene våre er i ferd med å bli veldig homogene. De er fylt av glade mennesker som sykler av gårde og som ser helt like ut. Men vi trenger spesielle plasser og rom, ikke bare for glede, vennegjenger og trening, men også steder der du kan være alene og tenke, reflektere, sørge. Det behøver ikke gjøre gravlundene mindre offentlige. Det gir dem bare andre kvaliteter, forteller Grabalov.
Han ønsker å undersøke, og kanskje endre synet vårt på offentlige plasser slik vi ser dem i dag, som kun sentrert rundt glede og lykke.
Gravlunder må med i samtalen
Annonse
– Vi må problematisere hva offentlig rom og liv er og hvilke funksjoner vi trenger for et godt liv i byene. Gravlunder er nesten aldri en del av diskusjonen om urban planlegging, sier Grabalov.
Han mener vi må få med gravlundene i samtalen når vi snakker om planlegging av grønne treffpunkter og felles uterom.
– De urbane gravlundene i Oslo og København viser oss at framtidens byer trenger en variasjon av offentlige rom som er tilpasset ulike publikum og som oppfyller ulike behov, også åndelige og filosofiske, sier Pavel Grabalov.
Gamlebyen gravlund i Oslo
En undersøkelse gjennomført av forskere ved NMBU i 2014 fra Gamlebyen gravlund i Oslo viste at:
Kun fem prosent av de som var på gravlunden, var der for å besøke en grav.
66 prosent brukte gravlunden som gjennomgang på vei til et annet sted.
11 prosent brukte den til hundelufting.
13 prosent oppga rekreasjon som årsak for oppholdet.
Fem prosent av de besøkende utførte aktiviteter av sosial eller kulturell art.
Fra 1. januar 2021 ble det tillatt å bruke urnevegger (kolumbarier) for å utnytte plassen bedre på gravlunder. Tidligere måtte en askeurne være omsluttet av jord på alle sider.
