Gorms knokler er printet i flere utgaver i flere farger – denne versjonen står på Marie Louise Jørkovs kontor.

Gorm den Gamle er printet i 3D: Hadde merkelig utvekst i nakken

Nå er en av vikingtidens største konger rekonstruert.

4.9 2017 05:00

For første gang har knoklene fra den berømte danske vikingkongen Gorm den Gamle blitt rekonstruert og printet i 3D.

Gorm den Gamle var den første som kalte seg konge av Danmark. Han var også den første til å bruke navnet «Danmark» om det lille landet han regjerte over i flere tiår. Helt frem til sin død i år 958.

Og selv om knoklene er medtatt og deler av skjelettet mangler, er det likevel en helt unik følelse å stå med de jordiske restene fra en av danmarkshistoriens største konger mellom hendene, forteller arkeolog Adam Bak.

– Det er mye bedre å ha en skikkelig knokkel i hendene enn å lese en tørr tekst om en abstrakt historisk person. Og jeg har fått leke Hamlet med kraniet hans, smiler Bak, som er vitenskapelig leder ved museet Kongernes Jelling sør på Jylland. 


En 3D-printet versjon av Gorm den Gamles knokler i sin helhet. Skjelettet er, som det fremgår, ufullstendig. (Foto: Antropologisk Laboratorium/Chiara Villa)

Ved å bruke CT-skanninger av knoklene, som i dag er begravet under Jelling Kirke, har forskerne klart å rekonstruere dem i 3D.

3D-skanningene gjør dem i stand til å jevne ut trykkskader som har oppstått etter gravleggelsen, forklarer fysisk antropolog Marie Louise Jørkov, som er postdoktor ved Afdelingen for Retspatologi ved Københavns Universitet.

Det gjelder for eksempel kraniet, som er trykket flatt av å ligge så mange år under bakken.

– Deretter kan knoklene printes 1:1 i 3D, og det gjør det mulig å stille dem ut. Vi kan dessuten analysere skjelettet og knoklene etter sykdomstegn, sier Jørkov, som forteller at rekonstruksjonen avslørte et merkelig trekk på bakhodet.

– Det som var litt morsomt med kraniet, er at han hadde en svært markant utvekst i nakken. Det ligner et fuglenebb og er virkelig tydelig og uvanlig, sier hun.

Knokkelen har vokst for mye

I medisinske termer kaller man det underlige området på Gorms bakhode for «protuberantia occipitalis externa». Alle mennesker har denne knokkelen, der nakkemusklene er festet, men for noen – som Gorm – har knokkelen vokst for mye.


Et eksempel på hvordan en forvokst nakkeknokkel kan se ut. (Foto: exploreplasticsurgery.com)

Knokkelveksten har helt sikkert vært synlig hvis Gorm hadde kort hår eller ble skallet, forteller Jørkov. På bildet under kan du se rekonstruksjonen av kraniet bakfra, der den merkelige utveksten er illustrert med en gul tapp.


Et 3D-print av Gorms kranium sett bakfra. (Foto: Marie Louise Jørkov)

Ifølge Carsten Reidies Bjarkam, professor og overlege ved Neurokirurgisk Afdeling ved Aalborg Universitetshospital, er det snakk om en overvekst i knokkelen som kan ha oppstått på grunn av belastning i muskler og leddbånd. 

– Slike utvekster ser vi også noen ganger på foten, som resultat av en varig belastning. Knokkelen har rett og slett vokst mer enn normalt. Det er en normal prosess som har gått over styr.

Var vond å sove på

Det er forholdsvis sjelden at Carsten Reidies Bjarkam ser dette ved klinikken. Men det skjer.

– Det er litt morsomt, for det er faktisk ikke mer enn 14 dager siden det kom en ung mann inn til meg med en utvekst som lignet ganske mye. Vi hjalp ham ved å «frese» vekk knokkelen. Det samme hadde vi gjort med Gorm om han hadde kommet og hadde sagt at den gjorde vondt. Deretter ville vi sendt et fragment til videre studier for å være sikker på at det ikke var snakk om kreft.

Hvis Gorm hadde hatt kreft, ville sluttresultatet ha sett mye verre ut da han døde, mener Bjarkam. Og siden historiske kilder forteller oss at Gorm døde «mett av dage», må vi anta at veksten har vært godartet, sier overlegen.

– Den bør ikke ha gitt ham voldsomme symptomer. Men den har antagelig vært vond å ligge på.

Gamle skanninger setter begrensninger

De jordiske restene av Gorm den Gamle ble første gang oppdaget under kirkegulvet i Jelling Kirke i 1978. Ifølge de skriftlige kildene var han opprinnelig begravet i Nordhøjen i Jelling, men fikk en kristen begravelse av sin sønn og landets senere konge, Harald Blåtann.

Etter oppdagelsen på 1970-tallet ble Gorms knokler undersøkt og CT-skannet ved Nationalmuseet, før de ble fraktet tilbake til Jelling Kirke og begravet på nytt i august 2000.

Men selv om det er disse skanningene som har muliggjort de nye rekonstruksjonene, setter de også begrensninger. Den gang var ikke oppløsningen like høy som i dag, og og det kan derfor være vanskelig å trekke endelige konklusjoner.


Her ser vi skanningen av kraniet i et moderne dataprogram på Antropologisk Laboratorium. (Foto: Chiara Villa)

Gorm ble mellom 35 og 50 år gammel, noe som er et ganske bredt spenn: 50 år var ganske gammelt for en mann i vikingtiden, mens 35 år var en forholdsvis tidlig alder å dø i.             

Et spørsmål om gravfred

I de opprinnelige studiene var det heller ikke mulig å trekke ut DNA av knoklene. Derfor vet vi ikke med sikkerhet at det faktisk er Gorm den Gamle.

Museet i Jelling blir ofte spurt om hvorfor de ikke bare graver opp skjelettet igjen og undersøker det med moderne teknikker. Dels er det en sak mellom kirken og kongehuset, er svaret. Dels er det ikke sikkert at det ville bli sikre svar, mener Adam Bak.

– Han har ligget 800 år i en grav som har ligget under vann mye av tiden, og knoklene hans er veldig medtatte. Jeg tviler på at det ville være mulig å trekke ut verken DNA eller strontium.

Strontium er et sporstoff som kan si noe om hvor folk er født og har reist.

 – Dessuten har han nå blitt begravet tre ganger, så det er også et spørsmål om gravfred, sier Bak.          


Det var ved hjelp av strontiumanalyser at man i 2015 fant ut at Egtved-jenta ikke opprinnelig stammer fra Danmark. Tenk om Gorm heller ikke var dansk? (Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet)

Nye studier gir muligheter

Marie Louise Jørkov og postdoktor Chiara Villa, som har utført rekonstruksjonen, er i store trekk enige i de konklusjonene fra de tidligere studiene av Gorm.

Men nå har vi muligheter som man ikke hadde den gang, sier Jørkov. Hennes studie motsier ikke tidligere studier. 


Thyra Danebod meddeler Gorm den Gamle om hans sønn Knuds død. (Wikimedia/Maleri av August Thomsen fra 1800-tallet)

– Vi viser hvilke muligheter vi har i dag. Med dagens teknologi kan vi ta høyde for skader på skjelettet og ta mål som ikke var mulige den gang, sier hun.

– Det gir veldig god mening med ømtålig materiale som dette, og du får retrospektive data som du kan arbeide med, selv etter det opprinnelige materialet er begravet.

Ender alltid med å ligne på Gud

Til neste år, i 2018, er det 1060 år siden Gorm den Gamle døde. Det vil museet markere og de 3D-printede knoklene vil inngå i formidlingen, forteller Bak.

– For oss på Kongernes Jelling har motivasjonen for å få printet knoklene vært formidling. Jeg skal absolutt ikke utelukke at de kan bidra til nye vitenskapelige konklusjoner, noe Jørkov også er inne på. Men det har ikke vært vårt primære fokus, sier han.

Dessverre kan man ikke rekonstruere Gorms ansikt ut fra det flattrykte kraniet, og derfor kan vi fortsatt ikke vite hvordan han har sett ut – tross moderne teknologi. 

– Gjengivelsene av Gorm er rent oppspinn og kun basert på det man kan lese i skriftlige kilder, som igjen må tas med en stor klype salt. Da er vi overlatt til fantasien, og da ender Gorm ofte opp som en gammel, allvitende mann med et stort, hvitt skjegg – litt som Gud, sier Adam Bak. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

  • Utveksten i Gorms nakke er antagelig knokkelens reaksjon på å ha blitt overbelastet, mener en nevrokirurg.
  • 3D-skanninger gjør forskerne i stand til å ta høyde for trykkskader og analysere et skjelett selv etter det er begravet.

Gorm hadde «fuglenebb» i nakken

Dette viser Gorms knokler:

  • Han ble mellom 35 og 50 år.
  • Han var omkring 170 centimeter høy, noe som var høyt for hans tid.
  • Han hadde slitasjegikt i ryggen og var ikke spesielt muskuløs.

Gorm hadde vondt i ryggen

Gorm har trolig hatt vondt i ryggen. Det er som forventet for en 50-åring, mener Marie Louise Jørkov.

– Slitasje i ryggvirvlene er helt vanlig for hans alder og betyr ikke at han har hatt et spesielt tungt arbeid. Hadde han hatt det, ville jeg forvente å se mer kraftige knokler. Resten av kroppen har ikke vært spesielt muskuløs, sier hun.

Ble Gorm kokt og partert?

Da Gorms knokler ble oppdaget i 1978, kunne man ikke finne DNA-spor, og forskerne funderte derfor over om det var fordi han hadde blitt kokt før gravleggelsen. Det gjorde man noen ganger på 900-tallet, forteller Adam Bak. I dag tror man snarere at det skyldes at gravkammeret sto under vann i mange år.

Et snitt i en av knoklene førte dessuten tankene i retning av at kongen kunne ha blitt partert etter sin død. Men også dette er en teori, ikke en konklusjon, understreker Bak.