- 1970-tallets kvinnekamp forandret ikke bare kvinners liv. Feministene utfordret og endret selve ideen om hva et godt liv er. Premisser som ble lagt har stor innflytelse på folks dagligliv den dag i dag.

Det erklærer Tone Hellesund og Hilde Danielsen, begge etnologer og ansatt ved Stein Rokkan senter for flerfaglige kulturstudier ved Universitetet i Bergen. Til høsten setter de i gang sitt 4-årige prosjekt “Da det personlige ble politisk. Kvinnebevegelsen på 1970-tallet”. Til det har de fått 6,6 millioner kroner av Norges forskningsråds frie midler innen humaniora.

Fra intimt til politisk

Prosjektet er oppkalt etter en av 70-tallsfeministenes mest berømte paroler: “Det personlige er politisk”. Og det er nettopp kvinnebevegelsens innflytelse på det forskerne kaller “intimitetens forandringer” Danielsen og Hellesund er aller mest interessert i.

- Feministene sprengte noen grenser da de koblet staten inn i det som til da hadde vært regnet som intimt. Politiske krav knyttet til familielivet, for eksempel fødselspermisjon, var noe helt nytt, sier Danielsen. Å vise sammenhengene mellom det personlige og det politiske var en av kvinnebevegelsens store fortjenester, og utfordret forestillingen om det private og det offentlige som to separate sfærer. Disse sfærene er dypt forbundet med hverandre, selv om forbindelsen mellom dem gjerne har blitt oversett eller forsøkt underslått.

Danielsen har tidligere forsket på 50-tallets husmødre, og ser en enorm kontrast mellom denne epokens kvinner og 70-tallsfeministene.

- 70-tallskvinnene problematiserte ting som var selvsagt for husmødrene; kjernefamilien, heteroseksualiteten, det å få barn. Den nye generasjonen skapte helt nye forventninger og idealer knyttet til menn, kjærlighet og ekteskap. Hva som var legitime begrunnelser for ulike valg, var i rask endring.

Mangfold og kamp

Ifølge Danielsen og Hellesund illustrerer feministenes forhandling med skillet mellom intimsfæren og den offentlige sfæren hvordan normer og idealer er kulturelle og samtidig oppleves dypt personlige. De er også opptatt av variasjonene i den personlige opplevelsen og engasjementet:

- Vi er opptatt av å få fram at kampen handlet om forskjellige ting for forskjellige personer. Det er lett å glemme at 70-tallsfeminismen var en mangfoldig bevegelse. Det var store konflikter rundt hvilke krav som skulle stilles og hvordan de skulle begrunnes. Skulle man bygge argumentasjonen på kvinners egenart, eller skulle man kjempe for å være samfunnsborgere på linje med menn? Var det husmoras eller den yrkesaktive kvinnens behov som skulle imøtekommes? Det pågikk en konstant kamp innad i feministenes rekker om slike spørsmål, forteller Hellesund.

- Hvilken linje vil dere si vant?

- Spør igjen om fire år, sier Hellesund spøkefullt.

- Det går vel an å si allerede nå at staten siden 70-tallet har lagt til rette for en bestemt organisering av intimsfæren, som belønner en kombinasjon av morsarbeid og yrkesaktivitet. Sånn sett var det vel den linja som vant, sier Danielsen.

- Samtidig har vi kontantstøtten som går i motsatt retning, legger Hellesund til. - Kampen mellom de ulike linjene er altså ikke over.

Mange kilder

Organisasjonsarkiver, opprop og løpesedler er opplagte skriftlige kilder for de som skal forske på en historisk bevegelse. Men som kulturforskere er Hellesund og Danielsen også opptatt av estetiske uttrykk.

- Klær, musikk, innredning og andre materielle ting sto sentralt, både i kvinnebevegelsens selvforståelse og i de allmenne forestillingene om bevegelsen. Å analysere bilder, fotografier og eventuelt andre materielle uttrykk blir viktig for å forstå denne siden av historien, forteller forskerne.

Menn forandret av kvinnekamp

Maskulinitetens forandringer er et annet viktig tema for Hellesund og Danielsen.

- Kvinnekampen fikk jo enorm betydning også for menn. Ikke minst for de mennene som sluttet seg til bevegelsen, som ble aktive feminister for å frigjøre både kvinner og menn.

- Men vi er også interessert i kvinnebevegelsens bilder av menn og maskulinitet. Feminister har jo alltid hatt rykte som mannshatere. I den første feministbølgen på 1880-tallet, som jeg har jobbet mye med, ser vi tydelig at noen av aktørene hadde et negativt bilde av menn og maskulinitet. På 1970-tallet ser det ut til at dette var mindre entydig. Dette er imidlertid noe av det vi vil undersøke, og vi er interessert i hva som ble tillagt både “det maskuline” og “det feminine”.

Ordentlige kvinner?

Også femininiteten har vært gjenstand for forhandlinger feminister imellom.

- Feminister har alltid blitt beskyldt for ikke være gode nok kvinner. Hvordan anklagen skal håndteres har tilsvarende vært en kilde til konflikt, sier Hellesund og illustrerer med en berømt anekdote:

- Stemmerettsforkjemperen Gina Krog ba sin kampfelle Åsta Hansteen om å dempe sin mannhaftighet og ikke være slik en furie. “Furier er også kvinner”, svarte Hansteen.

- På 70-tallet sammenfalt konflikten om femininiteten delvis med spenningen mellom heterofile og lesbiske kvinner. De lesbiske følte seg marginalisert i bevegelsen, og var bitre over at heterofile feminister ikke støttet deres kamp mer aktivt, når de selv la ned tid og krefter for eksempel i kampen for selvbestemt abort.

Nok 70-tall?

“Da det personlige ble politisk” er tilknyttet det europeiske forskernettverket FEMCIT, som står for Gendered Citizenship in Multicultural Europe. The Impact of Contemporary Women’s Movements. Gjennom 15 prosjekter i ti ulike europeiske land skal kvinnebevegelsens betydning i Europa de siste fire tiårene undersøkes.

- Hvorfor valgte dere 70-tallet?

- Tiåret var helt spesielt med hensyn til engasjement. Sammen med krigsårene peker 70-tallet seg ut som den mest politiserte og emosjonelt ladede tidsperioden i forrige århundre. For kvinnebevegelsen var 70-tallet utvilsomt en storhetstid.

- I tillegg er 70-årene viktige, fordi de var formative år for en hel generasjon som nå styrer Norge, legger hun til.

- Men samtidig er det vel ingen tiår vi har hørt mer om. Trengs det virkelig mer fokus på 1970-tallet og tiårets politiske bevegelser?

- Absolutt. Epoken har kanskje vært grundig behandlet som et mytisk referansepunkt, som en slags nostalgi. Men det har ikke vært forsket mye på temaet, sier Hilde Danielsen.

- Nei, dessuten har det faktisk vært skrevet sjokkerende lite om 70-tallets kvinnebevegelse, legger Hellesund til.

Bak mytene

Mytene og stereotypiene har fått dominere bildet som blir tegnet opp gjennom media og populærkultur, mener forskerne. For dem er en viktig ambisjon å trenge gjennom disse mytene. Å lete fram nye kilder blir et viktig virkemiddel for å lykkes med å tegne et mer presist og dessuten mer mangfoldig bilde.

- Til nå har alt for få av røstene fra 70-tallets kvinnebevegelse blitt løftet. Vi ønsker å få fram mangfoldet, bredden og motsetningene, sier Hellesund.

- Mange har et stort behov for å få formidlet sin versjon av det som skjedde sier Danielsen.

Forskerne tror det er en fordel at de selv tilhører en annen generasjon enn kvinnene de skal forske på.

- Vi er sympatisk innstilte utenforstående, noe som gir oss frihet til å gjøre en ny og egen analyse, sier Danielsen.

- Oppsummert kan du si at vårt blikk skal være kritisk, men kjærlig, avslutter Hellesund.