Forsker etter flere store Maya-oppdagelser: Det er bare toppen av isfjellet
Det vil sannsynligvis bli gjort enda flere store funn i fremtiden, mener forsker.
Bare i år har den danske nettavisa videnskab.dk skrevet tre artikler om store arkeologiske funn i Mexico og Guatemala, fra før spanjolene ankom kontinentet på 1500-tallet og overtok området fra lokale folkeslag som aztekerne og mayaene:
- Dykkere finner verdens største undervannsgrotte i Mexico
- Video: Slik fant forskere skjult Maya-by i Guatemalas jungel
- Forsvunnet mega-by på størrelse med Manhattan funnet i Mexico
Nyhetene om oppdagelsene har vært i media verden over og har begeistret forskerne.
Den entusiasmen deler Jesper Nielsen, som er førsteamanuensis i indianske språk og kulturer.
– Det er ingen tvil om at disse funnene er store og lovende, sier Nielsen, som arbeider ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet.
Han forsker selv på Mesoamerikas historie – en betegnelse som dekker Mellom-Amerika og deler av Mexico, og ifølge ham er de nye funnene bare toppen av isfjellet.
I denne artikkelen samler vi opp funnene og ser på mulighetene for nye funn.
Mayaerne fascinerer fortsatt
Det er nemlig fortsatt mange uavklarte spørsmål for de som forsker på mayaene.
– Det kommer nye funn med jevne mellomrom, og vi må stadig endre ideene om mayaene og andre mesoamerikanske sivilisasjoner. Selv de byene som arkeologer har gravd ut, fortsetter å overraske oss, sier Jesper Nielsen.
Et eksempel er da arkeologer i 2001 fant godt bevarte veggmalerier i San Bartolo, Guatemala, og disse viste seg å være veldig gamle – fra før år null.
– Maleriene og hieroglyftekstene har vist at mayakulturen blomstret tidligere enn antatt, sier Nielsen.
Han er medforfatter av en bok om den danske arkeologen Frans Blom, som banet vei for forskning på mayaene i begynnelsen av 1900-tallet.
Funn av hulesystemet kan gjemme mayahemmeligheter
Den første nyheten om arkeologiske funn i Mesomerika på videnskab.dk i år handlet om det som viste seg å være verdens største undervannshulesystem. Det ligger i Mexico og inneholder graver, keramikk og andre relikvier som har tilhørt mayaene.
– Dette er svært lovende siden funnene er relativt uforstyrret og kanskje av eldre dato. Det kan gi oss ny og viktig kunnskap om mayaene. Det vil tiden vise, for arkeologene har ikke avslørt så mye enda, sier Nielsen.
Grotten består av 347 kilometer med labyrintganger, og forskerne hevder å ha oppdaget mer enn 100 arkeologiske funn, inkludert:
- Spor av utdødde dyr
- Rester av mennesker
- Forskjellige gjenstander fra den førkolumbiske mayakulturen
Men disse funnene er ennå ikke beskrevet i forskningsartikler.
– Jeg er ganske spent på hva utgravinger av hulesystemet vil vise. Forskerne som arbeider med det, er veldig begeistret, men de har jo en interesse av å skape blest om oppdagelsene. Så la oss se hva forskningsartiklene viser, sier Nielsen.
Ruinbyer under jungelens tak
De neste to funnene videnskab.dk har skrevet om, skaper imidlertid enda større begeistring hos Nielsen, fordi de baner vei for enda flere store oppdagelser i fremtiden.
Første funn er en skjult maya-by i Guatemalas jungel.
Ved hjelp av en nyere laserteknologi, LiDAR, kunne forskere avsløre mer enn 60 000 ruiner av blant annet hus, tempelpyramider, forsvarsanlegg, grøfter og vanningssystemer som har tilhørt mayaene i det nordlige Péten i Guatemala.
Aztekernes store fiende
Dessuten har forskerne brukt laserteknologien til å finne ut hvor stor ruinbyen Angamucos egentlig var.
Ancamuco ligger i det sentrale Mexico og ble bygget av Purépecha-folket, som var blant aztekernes erkefiender på 1400-1500-tallet.
Det man trodde var en mindre by, viste seg å være på størrelse med Manhattan.
En av forskerne som sto bak oppdagelsen, uttaler til The Guardian at han mener det kan ha bodd opptil 100 000 mennesker i Ancamuco i perioden omkring år 1000 til år 1350.
LiDAR kan bli fremtidens arkeologi
Oppdagelsen av ruinbyene i Mexico og Guatemala er spesielt store arkeologiske oppdagelser på grunn av LiDAR, mener Nielsen.
- Du kan lese mer om laserteknologien i denne saken: Ny nasjonal høydemodell
Nielsen tror teknologien vil føre til enda flere store oppdagelser.
– Dette er et enormt gjennombrudd for arkeologer, uten at noen har satt en spade i jorden. Det er ganske utrolig, sier Nielsen.
Ved å fly over jungelen og skanne overflaten under trærne med LiDAR, har forskerne avslørt hele byer, og de kan danne seg et inntrykk av byenes historie og se hvilke perioder de var større eller mindre.
Byene kan nemlig ofte dateres via grunnplanet, forteller Nielsen.
– Vi vil helst ikke grave for mye fordi det kan ødelegge levningene. Det kan LiDAR endre på, sier Nielsen.
– Med LiDAR kan man drive skånsom arkeologi. Det blir en stor del av fremtidens arkeologi.
Fortsatt mye å utforske
Nielsen håper at arkeologer en dag vil finne skriftlige dokumenter fra en annen storby i det sentrale Mexico, Teotihuacán, som mellom 100–600 e.Kr. hadde om lag 150 000 innbyggere.
Slike inskripsjoner kunne hjelpe oss med tydningen av Teotihuacáns skriftsystem og dermed åpne for å rekonstruere byens historie.
– Men det kan ikke LiDAR hjelpe oss med, sier han.
– LiDAR er helt enestående i forhold til å kartlegge bosetningsmønstre, veianlegg mellom de enkelte bystatene og så videre. Det er dette som i første omgang vil gi nye resultater og nye erkjennelser.
På sikt kan utgravinger i bygninger – identifisert via LiDAR – selvfølgelig føre til andre oppdagelser.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
