Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Elever som er gode i idrett, får mest støtte fra kroppsøvingslæreren, ifølge en ny studie fra Universitetet i Stavanger.(Illustrasjon: SpeedKingz / Shutterstock / NTB scanpix)
Flinke elever blir favorisert av gymlæreren
Lærerne har ofte bakgrunn fra idrett, der det er greit å gi de beste utøverne mest oppmerksomhet, ifølge forsker.
De flinke elevene får mest støtte av kroppsøvingslæreren, viser ny forskning.
Årsaken ser ut til å være måten kroppsøvingsfaget er bygd opp og organisert på - og det handler om lærernes bakgrunn.
I kroppsøving dominerer den såkalte multiaktivitetsmodellen. Den går ut på at elevene skal innom flere forskjellige idretter og aktiviteter i løpet av skoleåret.
Det blir brukt relativt liten tid på hver idrett. Hovedfokuset er å gjennomføre idretten eller aktiviteten, ikke å lære den.
– Det er en stor fordel for de som kan idretten eller aktiviteten fra før, men en ulempe for de som ikke kan den, påpeker stipendiat Aron Gauti Laxdal ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Stipendiat Aron Gauti Laxdal ved Universitetet i Stavanger (UiS).(Foto: UiS)
Følger idrettens elitetenking
– Multiaktivitetsmodellen favoriserer de med tidligere kunnskap i aktivitetene. Lærerne, som ofte selv har bakgrunn fra idrett, har dessuten en tendens til å følge idrettens måte å tenke på, fremfor skolens mer pedagogiske tankesett, fastslår Laxdal. Han jobber også som universitetslektor ved Universitetet i Agder (UiA).
Laxdal viser til at det i idretten er helt legitimt å gi de beste ekstra oppmerksomhet. Det er som regel de beste som viser mest interesse og det er de klubbene har lyst å få oppover i systemet.
I breddeidretten er det underforstått at frafall er uunngåelig. «Flest mulig, lengst mulig» er mantraet til norsk idrett, fordi man vet at ikke alle barn som driver med breddeidrett vil fortsette ut i voksen alder. De fleste kommer til å slutte i løpet av ungdomsskolen eller videregående.
Det kan virke derfor mot sin hensikt å bruke for mye tid og energi på de svakeste utøverne.
Men på skolen skal alle henge med. Oppmøte er obligatorisk, i hvert fall i barne- og ungdomsskolen, og det er generelt akseptert at de svakeste behøver ekstra mye hjelp og støtte.
Kroppsøving faller i popularitet
Laxdal undersøkte hvordan elever i videregående skole opplever støtte fra læreren i kroppsøving.
Lærernes holdninger øker sannsynligvis forskjellen det er fra før mellom de flinke og de mindre flinke i faget, tror Laxdal.
Han mener det kan være årsaken til at elevenes begeistring for kroppsøving faller med stigende alder.
Rent aktivitetsfag
I skolen skal elvene regulere egen læring. Det vil si at de skal forberede seg til timene og reflektere over det de har lært.
Men i kroppsøvingstimene gjør de ikke det, hverken forbereder seg eller reflekterer i etterkant.
Annonse
Laxdal viser til at slik kroppsøvingsfaget er bygd opp, brukes bare litt av tiden på læring av nye ferdigheter. Mesteparten av tiden går til å gjennomføre aktiviteter.
– Dermed trenger elevene bare møte opp og prestere. Ferdig med det. Ikke uten grunn har kroppsøving rykte som et aktivitetsfag der læring ofte nedprioriteres og rekreasjon ofte er hovedintensjonen, sier forskeren.
Lærerne gjør mye riktig
Laxdal og forskerkolleger fra UiA og UiS har utviklet et nytt instrument for å måle hvor mye lærerne støtter opp om læring i kroppsøvingsfaget.
Instrumentet måler blant annet lærerenes evne til å få elevene til å sette seg mål, om de viser hvordan elevene kan jobbe for målet og hjelper dem å finne nye målsettinger.
Kort sagt svarte elevene på tre spørsmål, «Hvor skal jeg?» «Hvordan kommer jeg meg dit?» og «Hva er neste destinasjon?».
– Elevene gir relativ høy skår til lærerne i kroppsøving, men det så ut til å ha beskjeden praktisk betydning, sier Laxdal.
Elevene rapporterer også selv om liten grad av selvregulering.
Sannsynligvis fordi faget ikke anses som et læringsfag, men heller som et aktivitetsfag, mener Laxdal. For noen elever er kroppsøving mer som et strukturert friminutt, et avbrekk fra de mer akademiske fagene.
Men det ligger mye læring skjult i leken. Den må tydeliggjøres for å snu denne trenden.
Lærerens kjønn er uten betydning
I alt 1133 elever i videregående skole i Norge og Island deltok i undersøkelsen gjennom å svare på et spørreskjema.
Annonse
Laxdal undersøkte også om elevenes opplevelser hang sammen med om læreren var mann eller kvinne, men fant ut at kjønn betydde lite.
– Betydningen av lærerens kjønn på elevenes opplevelse av kroppsøvingsfaget ser ut til å være overdrevet, sier Laxdal.
– Trenger en annen type undervisning
Laxdal mener lærerutdanningene må legge mer vekt på holdninger.
– Ikke minst må dagens kroppsøvingslærere slutte å favorisere idrettsflinke elever og begynne å ta hensyn til utfordringene til de mindre flinke elevene i faget, sier han.
Referanse:
Aron Gauti Laxdal: The learning environment in upper secondary school physical education: the student perspective. Doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger, 2020. Sammendrag.
