Naturen kan gi oss inspirasjon og identitet. Det kan også ha en verdi, ifølge ekspertene i naturpanelet IBPES. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Naturen kan gi oss inspirasjon og identitet. Det kan også ha en verdi, ifølge ekspertene i naturpanelet IBPES. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kronikk: Natur er mye mer enn en handelsvare

Klimaproblemet er et presserende fremtidsspørsmål, og det har fått mye oppmerksomhet. Dessverre er det ikke den eneste miljøutfordringen. Planter og dyr og deres habitater forsvinner i et raskt tempo, og med det går også naturens goder tapt.

Publisert

Les hele artikkelen til Naturpanelet IPBES

Sandra Diaz mfl. «An inclusive approach to assess nature’s contribution to people» Science, 19. januar 2018. doi: 10.1126/science.aap882

Mennesket er en del av naturen. Men i løpet av de siste århundrene har vi kommet til å dominere over andre arter og påvirke deres livsmiljø kraftig. Dette perspektivet er et utgangspunkt for Naturpanelet (IPBES), en vitenskapelig parallell til FNs klimapanel (IPCC). Klimaproblemet er et presserende fremtidsspørsmål, og det har fått mye oppmerksomhet. Dessverre er det ikke den eneste miljøutfordringen. Planter og dyr og deres habitater forsvinner i et raskt tempo, og med det går også naturens goder tapt.

I et globalt perspektiv er tapet av arter og økosystemer relativt moderat i Norden. Som rike og konkurransedyktige land bidrar vi til en negativ utvikling andre steder i verden; til ødeleggelse av mangroveskog i Thailand, til spredning av oljepalmeplantasjer i Malaysia og til avvirking av regnskogen i Amazonas.

I tillegg til å løse miljørelaterte utfordringer må vi frem mot 2050 også fø og sikre gode levekår for over ni milliarder mennesker. Dette må i tråd med FNs globale bærekraftmål gjøres på en rettferdig måte som også reduserer fattigdommen i verden.

En inkluderende tankegang

For både å kunne ta hensyn til bærekraftmålene og de internasjonale målene for bevaring av biomangfold har Naturpanelet utviklet en tankegang som søker å bedre forståelsen og håndteringen av kompleksiteten i relasjonen mellom mennesket og naturen.

I en ny artikkel i tidsskriftet Science presenterer eksperter i panelet konseptet «naturens bidrag til mennesker», eller kort og god det vi kan kalle «naturgoder».

Naturvitenskapelige og økonomiske perspektiver har preget synet på naturens verdi innen forskning og forvaltning noe som særlig har kommet til syne gjennom begrepet økosystemtjenester. Tilnærmingen er basert på økosystemtjeneste-tenkningen, men den går et skritt videre ved å ta hensyn til sosiale og humanistiske spørsmål. Rettferdighetsaspekter er inkludert, sammen med det forhold at mennesker verden over verdsetter naturen på mange ulike måter. Dermed løftes betydningen av de kulturelle aspekter innen verdsetting tydeligere frem.

Gjennom en slik inkluderende tankegang legges det vitenskapelige grunnlaget for å klassifisere hvordan vi best kan betrakte og ivareta naturens goder. Konseptet er et steg bort fra en instrumentell, endimensjonal tenkning, noe som økosystemtjeneste-tenkningen har blitt kritisert for og som iblant har blitt ansett som forsøk på økonomisk verdsetting av uvurderlige naturverdier.

Tenkningen åpner også i større grad opp for at naturen ikke bare bidrar med goder, men også med ulemper som slangebitt, malaria, og ugress. Videre gjør denne synsvinkelen det mulig å ta hensyn til at det som er et gode for noen kan være en ulempe for andre.

To perspektiv

Tenkningen som lanseres i Naturpanelet søker å knytte sammen ulike forståelser av samspillet mellom mennesket og naturen. To perspektiver blir presentert. Det ene er et kontekstuelt perspektiv, karakteristisk for eksempel for verdenssynet til mange urfolk. Fra dette perspektivet er det ofte ikke mulig å identifisere universelle kategorier for naturens bidrag til mennesket.

Det andre perspektivet er et generaliserbart perspektiv som identifiserer 18 ulike bidrag i tre hovedkategorier: regulerende bidrag; materielle bidrag og immaterielle bidrag fra naturen.

Materielle bidrag fra naturen er for eksempel det vi forbruker i form av mat, medisiner, byggematerialer, fibre, energi og prydgjenstander. Disse godene avhenger av underliggende regulerende og ofte usynlige bidrag, som for eksempel lagring av karbon, jorddannelse, pollinering og regulering av vann, klima og sykdomsorganismer. De immaterielle fordelene inkluderer for eksempel fysiske og mentale naturopplevelser, inspirasjon og identitet.

I tillegg rommer naturen potensielle verdi, for eksempel potensielle modeller for produksjon og utvikling. Evolusjonen har gjennom 3,8 milliarder år utviklet et vell av smarte, ressurseffektive og fornybare løsninger. Mange koder har vi ennå ikke har klart å knekke. Tenk bare på edderkoppens silketråd som er sterkere enn noen tråd mennesket har klart å produsere. Og den er produsert av vann og døde fluer! De regulatoriske, materielle og immaterielle kategoriene er delvis overlappende. Mat er for eksempel ikke bare et spørsmål om næringsinntak, men handler på mange måter om identitet og positive opplevelser.

Å skille mellom myte og fakta

Naturpanelet arbeider for å fremme samspillet mellom vitenskap og politikk i en tid som ofte refereres til som en post-fakta-æra. Det er i dag stadig viktigere å skille mellom myter og fakta i samfunnsdebatten. Sentralt i panelets arbeid står vitenskapelig troverdige og politisk legitime utredninger. Eksperter fra hele verden bidrar til å vurdere påliteligheten av nåværende kunnskap basert på kvalitet, kvantitet og konsistens i de resultater som er presentert i vitenskapelig litteratur. Her holder det ikke bare med biologisk kompetanse. For å beskrive problemene og finne veien fremover er det behov for eksperter innen juss, forvaltning, samfunnsfag kombinert med innsikt fra urfolk.

Naturpanelet lanserer i mars fem nye utredninger: fire regionale og en global om landdegradering. Sverige og Norge er inkludert i utredningen om Europa og Sentral-Asia. Et titalls forskere fra våre land har deltatt i arbeidet med å samle kunnskap om arter, økosystemer og naturens bidrag til mennesker i dette store området i tre år. Innsikt i urbefolkningers relasjoner til naturen har hatt særlig oppmerksomhet. Trender og drivkrefter er også sammenstilt, og fremfor alt ulike strategier og virkemidler for at politikere og oss alle i rollen som beslutningstakere skal kunne bryte den negative utviklingen og styre mot en styrket bevaring og en bærekraftig og rettferdig bruk av naturen.

Naturpanelets tenkning omkring naturgoder er i overenestemmelse med agenda 2030 og FNs bærekraftsmål og målsettingene i Konvensjonen om biologisk mangfold. Vi håper at perspektivet kan bidra til økt effektivitet og aksept for miljøpolitikken og miljøforvaltningen.