Kronikk: Genmodifisert laks er på vei til butikken
Alt tyder på at genmodifisert laks snart vil bli godkjent i USA, og den er på vei til Europa. Men alt avhenger av forbrukerens aksept av den modifiserte laksen, skriver Matthias Kaiser i denne kronikken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter nesten tjue år med forskning og utvikling peker nå alt på at det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) snart vil godkjenne markedsføringen av selskapets genmodifiserte laks, AquAdvantage Salmon, som er en variant av salma salar, Atlanterhavslaksen.
Avisen The Independent rapporterer om dette under overskriften ”Et kjempesprang i det ukjente: GM laksen som vokser og vokser” (22. september 2010, Steve Connor)
Kontrollert oppdrett
FDA holdt et offentlig møte om temaet 21. september, og hovedfokus var da hvordan slik laks skulle merkes når den selges i butikkene. Den vitenskapelige evalueringen av laksen har i hovedsak konkludert med at laksen vil være ufarlig som mat og sikker i forhold til miljøet.
Denne siste konklusjonen er spesielt basert på at laksen er tilpasset oppdrett i landbaserte beholdere fremfor åpne merder på sjøen. Selv om laksen mot all formodning skulle kunne rømme i miljøet, er eggene manipulert slik at de utvikles til sterile hunkjønn.
Gitt disse vitenskapsbaserte funnene er det overveldende sannsynlig at FDA i løpet av noen måneder vil gi sin formelle godkjennelse for markedsføringen.
The Independent rapporterer samtidig at en koalisjon av 31 forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og dyrevernsorganisasjoner har tilkjennegitt sin prinsipielle motstand mot FDAs posisjon i denne saken.
I følge søknaden skal lakseeggene fertiliseres i et anlegg i Canada og de triploide eggene skal så transporteres til Panama, der laksen blir oppdrettet til markedsstørrelse.
Hvilken betydning en slik amerikansk godkjenning vil ha for den internasjonale produksjon av oppdrettslaks er foreløpig et åpent spørsmål. Norske produsenter, slik som andre i Europa, har lenge insistert på at de ikke anser genmodifisert laks for et realistisk alternativ i forhold til deres egen produksjon. Om ikke for noe annet, så også fordi man mener at forbrukeren ikke vil ha slik laks.
Gode argumenter
Dette er foreløpig en spekulasjon, i hovedsak basert på spørreundersøkelser. AquaBounty vil åpenbart møte stor skepsis blant forbrukerne, og vil måtte overbevise dem at deres laks har klare fordeler.
Problemet for tradisjonelle produsenter kan være at AquaBounty mest sannsynlig har noen veldig gode kort på hånden:
Alt tyder på at matsikkerheten av denne genetisk modifiserte laksen vil være minst like god som for tradisjonell oppdrettslaks.
Den største miljørisikoen for all oppdrettslaks er påvirkning og etter hvert forandring av de naturlig forekommende laksestammene i elvene. Dette skjer ved rømming av oppdrettslaks. I og med at AquAdvantage-laksen vil produseres i landbaserte enheter, er denne risikoen betydelig mindre enn for vanlig oppdrettslaks.
Et kritisk punkt for all fiskeoppdrett er forbruk av naturlig forekommende ressurser (særlig fiskemel og fiskeolje) i fôret, og den dermed følgende belastningen av allerede truede havressurser. I og med at AquAdvantage-laksen vokser omtrent dobbelt så fort som vanlig oppdrettslaks spares miljøet for verdifulle ressurser.
Karbonfotavtrykket ved oppdrett i landbaserte enheter reduseres ved senking av transport kostnader.
Større konkurranse
Om slike argumenter virkelig vil ha noen gjennomslagskraft i markedet vil tiden måtte vise. Et framtidsscenario er imidlertid at markedet etter hvert vil komme til å se mer positivt på slik transgen laks.
EU kommisjonen vil helt sikkert bli konfrontert med en søknad om markedsføringen av slik laks i Europa, og det vil være usannsynlig at ekspertkomiteene (EFSA og de nasjonale komiteene) kommer til andre konklusjoner enn FDA.
Derved kan det være duket for større konkurranse, ikke bare i det internasjonale, men også i det europeiske markedet.
Spørsmålet er da om ikke vår oppdrettsnæring også vil være tvunget til å tenke seg om og muligens revidere sin bastante avvisning av transgen laks. Til syvende og sist har man til nå vært mest lydhør overfor pengeargumentet: Man produserer det man kan selge på markedet.
Annonse
Hvor blir det av etikken i det hele?
Etter min mening henger det først og fremst ved forbrukeren. Transgen laks utfordrer den etisk og politisk bevisste forbrukeren. Det gjelder å gjøre seg opp en mening, ikke for eller imot en teknologi som sådan, men om et konkret produkt har en klar gevinst i forhold til bærekraft, miljø, helse, dyr, og etisk ansvarlig produksjonsform.
Markedsføringen av transgen laks vil være en enestående sjanse til å styrke etikken og det globale ansvaret i vår egen forbrukeratferd.
I den komplekse verden rundt vår matproduksjon er det ikke lenger tilstrekkelig med tillit eller mistillit overfor verken politikken, industri, forskning, eller diverse interesseorganisasjoner. Vi må tenke selv og handle deretter.