Med en dramatisk overskrift Mulig forgiftning fra GMO-mais hadde forskning.no den 31.3 en omtale av et nylig publisert arbeid fra Nasjonalt senter for biosikkerhet og et intervju med Thomas Bøhn, førsteforfatteren på artikkelen.

Det hadde ikke vært særlige grunner til å reagere på artikkelen, men i og med at forskning.no bruker så mye plass til å presentere den, er det grunn til å komme med noen korte kommentarer.

Nye produkter testes

Genteknologi er blitt en naturlig del av planteforedlingen. Til tross for at vi allerede har fått betydelig dokumentasjon for nytten av sorter, som er utviklet ved hjelp av genteknologi, er de negative holdningene til slike genmodifiserte planter sterke, særlig i Europa.

Det er naturligvis viktig at alle nye produkter, enten de klassifiseres som genmodifiserte eller ikke, blir skikkelig undersøkt og testet, både for positive og eventuelle negative effekter. En slik testing må være basert på solid vitenskapelig metodikk.

Det publiserte arbeidet, som omtales i overnevnte artikkel, bygger på et forsøk, som ble gjentatt i alt tre ganger. Forsøket hadde to behandlinger, vanlig mais og mais med Bt-toksin produserende gen (Cry1Ab).

Spinkelt materiale

I det første forsøket, med 10 vannlopper per behandling, resulterte fôring med Bt-mais i større dødelighet og mindre eggproduksjon. Forsøket ble gjentatt to ganger, men gjentakene gav ikke signifikante utslag.

I motsetning til det som står i forskning.no, var det ikke signifikante effekter på veksthastighet/størrelse. Allerede dette skulle tilsi at resultatene må vurderes med varsomhet.

I det hele er materialet altfor spinkel til å gi grunnlag for bastante konklusjoner, og arbeidet er knapt merenn et orienterende forsøk. For å kunne konkludere om toksiske effekter av Bt-toksin på vannlopper, slik forfatterne har gjort, hadde det vært nødvendig å ha med kontrollbehandlinger, hvor normal mais blir tilført ulike mengder av toksinet.

Solid forskning

For å kunne dra konklusjoner om eventuelle økologiske effekter hadde det naturligvis vært helt nødvendig å bruke fôringsbehandlinger og konsentrasjoner av Bt-protein som er relevante under naturlige forhold. Sannsynligvis blir vannloppene i vassdrag i nærheten av maisåkrer utsatt for pollen og ikke for malte frø. Inkludering av flere sorter av mais, for sammenligning, er også et elementær krav for slike studier.

Alt dette vil kreve betydelig mer omfattende forsøk enn det som nå er blitt publisert. Vi har imidlertid ingen snarveier til holdbare resultater. Konklusjoner basert et orienterende forsøk er ikke et alternativ for solid forskning.

Ikke grunnlag for konklusjoner

Presentasjonen i forskning.no gir også inntrykk av at resultatene fra denne undersøkelsen er relevante for vurdering av Bt-mais som mat eller dyrefôr, og at testing av GMO planter er generelt for dårlig. Modellorganismer er svært nyttige i forskningen, men dette studium med vannlopper gir ikke grunnlag til å trekke slike konklusjoner.

Det faktum at arbeidet er blitt akseptert av et tidskrift gjør ikke et mangelfullt arbeid til mindre mangelfullt. Det fins, dessverre altfor mange, eksempler på manglende holdbarhet i data som blir publisert, til å med i gode tidskrifter.

En nylig artikkel i Trends in Biotechnology (Miller et al. 2008, Trends in Biotechnology, 26, 122-125) kan i så henseende være nyttig lesestoff for de interesserte.