Genmodifisert laks kan snart bli godkjent i USA og genmodifiserte planter med bedret næringsinnhold kan snart bli godkjent i EU.

Laksen det er snakk om er genmodifisert (GM) slik at den vokser mye raskere enn laks som ikke er genmodifisert, blant annet fordi den er mindre følsom for kulde og vokser jevnt året rundt. For å vokse fortere er GM-laksen avhengig av å spise mer på kort tid enn laks som ikke er genmodifisert. Et vesentlig poeng er at GM-laksen utnytter fôret bedre og derfor gir klart bedre produktivitet målt i kilo laks per kilo fôr som benyttes.

Norsk lakseoppdrett er i søkelyset i disse dager. Det er særlig miljøproblemene knyttet til produksjonsmetodene som kritiseres: Rømning, lakselus, virus og bakterisykdommer som spres til villfisk, og fôr som synker til bunns og forurenser og (over-)gjødsler fjordene.

Villfisken blir genetisk forurenset og kanskje fortrengt av rømt oppdrettsfisk, og enkelte kritiske røster hevder at vi snart ikke har ekte villfisk igjen i norske fjorder og elver.

Fôret er viktig

Det snakkes mindre om hva slags fôr som gis til oppdrettsfisken. Laksen er ikke vegetarianer. Omega-3 fettsyrene i fiskekjøttet, som er en viktig årsak til at laksen anses som særlig sunn mat, kommer faktisk fra andre marine dyr som småfisk og dyreplankton. På grunn av den store veksten i fiskeoppdrett er etterspørselen etter fôr basert på marine dyr langt høyere enn tilbudet, og prisen på slikt fôr har skutt i været.

Konsekvensene er på den ene siden et overfiske av marine dyr til fôr, og på den andre siden at oppdretterne i økende grad forsøker å bruke plantebaserte fôrråvarer som erstatning. Det siste medfører ofte skader på fiskens tarm og dermed dårligere fiskevelferd. For forbrukerne vil bruk av plantebasert fôr bety redusert innhold av omega-3 fettsyrer og dermed redusert helsegevinst.

Om laksen kan spise mer plantebasert fôr uten at det skader fisken og uten at det reduserer dens ernæringsmessige kvaliteter for forbrukerne vil det både kunne redusere miljøbelastningen, gjøre laksen billigere å produsere og like sunn. Det forskes derfor mye på bruken av plantebasert fôr, både med og uten genmodifisering av planter og fisk. Hva er tålegrenser og hvordan bør fôret være sammensatt?

Kanskje er genmodifiserte planter med omega-3 fettsyrer og redusert innhold av de forbindelsene som skader fiskens tarm (såkalte antinæringsstoffer) en del av løsningen. Kanskje er det mulig å utvikle fisk som er mindre intolerant for plantebaserte fôringredienser.

Veksthormon ikke helsefarlig

Men tilbake til den genmodifiserte laksen som vurderes av amerikanske myndigheter i disse dager. Fisken som tilhører samme art som vår norske laks (Salmo salar) har fått tilført en bit arvestoff (et gen) fra en relativt nærtstående fiskeart (kongelaks, Oncorhynchus tshawytscha) og en annen bit (en promoter) fra en mindre beslektet fiskeart (ålekone, Zoarces americanus).

Genet gjør at GM-laksen uttrykker et ekstra veksthormon, mens promoteren sikrer at uttrykket ikke er temperaturavhengig. USAs Food and Drug Administration (FDA) har allerede konkludert med at den genmodifiserte laksen og det ekstra veksthormonet som fisken uttrykker ikke er helsefarlige selv om man spiser store mengder av laksen.

Denne fisken skal utelukkende produseres i lukkede landbaserte anlegg, noe som vil minimere muligheten for rømning. Fisken er dessuten gjort steril ved å gi den et ekstra sett med kromosomer, slik at den har tre sett i stedet for to (et fra hver forelder).

Teoretisk sett skal derfor rømt fisk ikke kunne formere seg. Vi kan likevel ikke utelukke at fisk rømmer eller på annen måte spres fra de lukkede anleggene til naturen eller andre oppdrettsanlegg. Et viktig spørsmål blir derfor hva konsekvensene av slik rømning eller spredning i så fall blir.

GM-laks på avveie

Steriliseringsmetoden som er benyttet er ikke 100 prosent effektiv, selv om produsenten hevder at hver enkelt fiskeegg vil bli kontrollert før salg for å forsikre seg om at alle individer i produksjonsanleggene er stertile. Naturlige biologiske barrierer kan derfor bli helt avgjørende for om GM-laks på avveie kan formere seg og spres.

Dette vet vi ennå for lite om, men det er noen forhold som lar seg kommentere. Den genmodifiserte laksen er mer aggressiv og vil ha større behov for tilgang til fôr enn annen laks. Kanskje vil GM-laksen derfor være mindre konkurransedyktig i naturen hvor fôrtilgangen er ujevn, men mer konkurransedyktig i oppdrettsanlegg hvor fôr alltid er tilgjengelig.

I Kina utviklet man for et tiår siden en type GM-karpe som ligner på den aktuelle GM-laksen. GM-karpene som vokste mye raskere enn vanlig karpe ble satt ut i en kunstig innsjø sammen med vanlig karpe. Det viste seg at GM-karpen konkurrerte dårlig med den naturlige karpen fordi GM-karpen ikke greide å finne nok fôr. Vi trenger å finne ut om noe slikt også ville skje med GM-laksen, men det kan kun undersøkes i større feltforsøk som etterligner forskjellige naturlige vannsystemer og konkurranseforhold.

Fordelene med lukkede oppdrettsanlegg er uansett åpenbare i et miljøperspektiv. Redusert rømningsfare, minimal risiko for spredning av parasitter og sykdommer som lakselus, gyrodactylus og infeksiøs lakseanemi, og ikke minst redusert fôrspill og dermed mindre gjødsling av omgivelsene rundt oppdrettsanleggene. Kostnadene ved å etablere og drive anleggene vil bli noe høyere enn dagens åpne merder i fjordene langs kysten.

Markedet avgjør

Til syvende og sist er det markedsmekanismer som kan bli avgjørende for utviklingen. En GM-laks som ikke kjøpes av forbrukerne vil raskt forsvinne fra marked og produksjon.

Men en GM-laks som er mer miljøvennlig fordi den både reduserer forbruket av fôr, gir færre rømningsproblemer og mindre spredning av parasitter og sykdom, og ikke fører til gjødsling av fjordene kan bli en vinner. Ikke minst hvis den også konkurrerer godt på pris til forbrukerne.

Hvis genmodifisering også kan redusere belastningen på hardt beskattede og delvis utrydningstruede marine dyrearter, blir miljøregnskapet enda mer spennende. Helsegevinsten for forbrukere og fisken selv er også viktig.

Vi trenger en ny og fordomsfri debatt om hvordan norsk oppdrettsnæring og våre nærings-, helse- og miljøpolitikere skal håndtere disse utfordringene!