Kronikk: Teknologi kan gi bedre omsorg

Bevegelsessensorer, trykksensorer og fallalarmer kan gi en tryggere hverdag for omsorgstrengende, pleiepersonell og pårørende, skriver Kristin Ravnanger og Halvor Austenå i denne kronikken.

Publisert
I en omsorgsteknologi-lab kan man studere hvordan teknologien påvirker organiseringen av omsorgstjenester. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
I en omsorgsteknologi-lab kan man studere hvordan teknologien påvirker organiseringen av omsorgstjenester. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Fakta:

Styret ved Høgskolen i Bergen har vedtatt å etablere et senter for omsorgsteknologi.

Fagområdet utvikles på tvers av teknologi- og helse- og omsorgsfagene.

«Teknologi kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.» Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11.

«Teknologi må tas i bruk for å organisere og bedre helse- og velferdstjenestene. Alle helse- og sosialfagstudenter og studenter i tekniske fag må ha velferdsteknologi på timeplanen.» 

(Utdanning for velferd. Samspill i praksis, Stortingsmelding 13, 2011-2012).

Ved hjelp av omsorgsteknologi kan mange med bistandsbehov leve et mest mulig normalt liv i sitt eget hjem, i større utstrekning enn nå.

Bergen kommune, Helse Bergen og Husbanken er allerede våre samarbeidspartnere i den vellykkede satsingen på omsorgsteknologi ved høgskolen, som i slutten av mai arrangerte en nasjonal konferanse om dette forholdsvis nye fagfeltet.

Høgskolen i Bergen kobler sterke fagmiljøer innen omsorg og teknologi for å møte samfunnets behov for nyskaping innen helse- og omsorg. Høgskolen leder også et stort forskningsprosjekt blant brukere og helse- og omsorgspersonell i Lindås kommune.

Brukerne er tilfreds

Resultater fra West Lothian i Skottland viser høy tilfredshet blant dem som har tatt omsorgsteknologi systematisk i bruk. I undersøkelser derfra kommer det frem at:

  • 93 prosent føler seg tryggere hjemme
  • 82 prosenter er mindre redde og mindre stresset
  • 70 prosent føler at de er blitt mer uavhengige
  • 60 prosent har fått høyere livskvalitet
  • 70 prosent av de pårørende formidler at situasjonen oppleves «mindre stressende med ansvar for sykt familiemedlem».

De som er med i undersøkelsene, har blant annet tatt i bruk temperaturstyring, falldetektorer, bevegelsesdetektorer, og sensorer for inngangskontroll og varsling av vannlekkasjer.

Videreutdanning i Bergen

Høgskolen i Bergen etablerte den første videreutdanningen i omsorgsteknologi for helse- og omsorgspersonell i 2011, og nå i høst begynner et nytt kull på utdanningen. Tilbudet er utviklet i samarbeid mellom Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørutdanning.

I samarbeid med Husbanken er det bygget en omsorgsteknologi-lab hvor studentene kan lære forskjellige teknologier bedre å kjenne. Her kan de studere utstyret, trene på bruken av det og på hva som kreves av samhandling med brukeren. Når helsepersonell er trygge på teknologiens muligheter og begrensninger, har de et bedre grunnlag til å stille krav teknologibruk til i forskjellige situasjoner.

Gjør varsling mulig

Teknologisk utstyr kan varsle dersom personen går ut ytterdøren på et tidspunkt som ikke er normalt for vedkommende. Da kan man reagere ved at noen oppsøker personen og sjekker ut hvorfor hun/han har tatt turen ut. Sensorer i boligen kan varsle dersom det er inaktivitet ut over det som beboer og/eller pårørende har definert som normalt for vedkommende. På denne måten kan noen bli klar over faren for at det har oppstått en uønsket situasjon.

Kommunenes personell oppgir i undersøkelser at de ikke har noe sted å henvende seg for å få svar på spørsmål om omsorgsteknologi i helsetjenesten. Derfor ser vi at kompetanseoppbygging, forskning og faglig utvikling er nøkkelen til å få tatt i bruk både eksisterende og kommende teknologiske løsninger.

Bruk, nytte og etikk

Når bevegelsessensorer, trykksensorer og fallalarmer, sammen med andre teknologier, settes i system, utgjør helheten omsorgsteknologi.

I et stort prosjekt skal slik teknologi fra høsten av testes ut i stor skala hos brukere av hjemmetjenesten i Lindås kommune. Omsorgsteknologi skal tilbys inntil 250 brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Høgskolen i Bergen leder dette forskningsprosjektet, som i fjor ble tildelt om lag 2,2 millioner kroner fra Regionalt forskningsfond.

Her skal blant annet brukernes oppfatning av tilbudet undersøkes, og hvordan omsorgsteknologi påvirker organiseringen av omsorgstjenester. Dersom det viser seg at ressurser flyttes til viktige omsorgsområder som i dag blir oppfattet som underbemannet eller nedprioritert, kan bruk av omsorgsteknologi bidra til en effektivisering av helse- og omsorgstjenestene.

Personvern

Målet er å kartlegge erfaringene til brukerne, deres pårørende og til de ansatte i hjemmetjenesten. Etiske og juridiske aspekter ved bruk av omsorgsteknologi vil også bli vurdert. En etisk utfordring ved omsorgsteknologi er knyttet til personvern. Hvor går grensene der teknologi går fra å være et hjelpemiddel til å bli overvåking av enkeltmennesker?

Et eksempel er å utstyre demente med GPS slik at pårørende kan bli tryggere, og samfunnet spares for store utgifter til for eksempel leteaksjoner. For den som trenger omsorg i dette tilfellet, kan kravet om informert samtykke være vanskelig å oppfylle. Denne type problemstillinger er viktige å drøfte med brukere og pårørende, men også gjennom utdanning og forskning, der en dialog må gå mellom omsorgspersonale, ingeniører og andre relevante fagmiljøer.

I tillegg til Lindås kommune, vil Høgskolen i Bergen samarbeide med Senter for omsorgsforskning Vest og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Bergen kommune.

Samhandlingsreformen

Omsorgsteknologi er ett av svarene på de utfordringene samhandlingsreformen gir oss. Å møte det voksende antall eldre og pleietrengende med nye og moderne metoder, er en viktig del av arbeidet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Fagmiljø og myndigheter må jobbe sammen for å gjøre det mulig for kommunene å møte samhandlingsreformen med den styrke og kompetanse som kreves. Det regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidet innen feltet omsorgsteknologi er et viktig bidrag til denne utviklingen.

Varig utdanningstilbud

Erfaringene fra utlandet viser at omsorgsteknologi har et stort potensial. Politiske føringer peker på omsorgsteknologi som et viktig satsingsfelt. Helsereformene krever omfattende kompetanseutvikling av alt personale. Universiteter og høgskoler har et stort ansvar her.

Høgskolen i Bergen vil ta dette ansvaret i samarbeid med relevante aktører som Helse Bergen, Fylkeslegen, Husbanken og kommuner. På nasjonalt plan vil vi holde nær kontakt med Kunnskapsdepartementet med tanke på å etablere et permanent utdanningstilbud innen dette viktige feltet.