Radongass er et stort problem i både USA og Norge, og forårsaker årlig cirka 20 prosent av lungekrefttilfellene i USA.

Radon forårsaker kreft ved at den frigir alfa-stråling. Alfa-stråling slippes fra radon for å nå et mer stabilt kjerneenerginivå, men underveis fører strålingen til store skader.

Lungecellene går til et ”høyt-beredskaps” nivå, der DNA og enzymer uttrykkes på høygir for å forsøke å kompensere skadene fra alfa-strålingen.

En konstant eksponering for radon kan føre til pustevansker, allergier og på sikt lungekreft, og da radon er årsak nummer to til lungekreft etter røyking internasjonalt, bør norske helsemyndighetene sette av midler på helsebudsjettet for å få bukt med radonproblemet her til lands.

Oppdaget i 1900

Radon ble først oppdaget i 1900 av professor Friedrich Ernst Dorn, som ga den navnet radon emanation. I 1908 påviste dr. Ramsay og dr. Gray dens tetthet og fant den til å være den tyngste gassen i periodiske systemet.

Siden da har over 37 isotoper blitt funnet, hvor spesielt radon-isotopen radon 222 (222 i atomvekt) fra uranium ble nylig kjent i Tyskland hvor 3000 arbeidere døde av lungekreft i Tysklands urangruvedrift i perioden 1960-2003.

I Norge har ingen lignende tilfelle av masseforgiftning i gruver forekommet, men Norge har et usedvanlig høyt innhold av Thorium i berggrunnen, og Radon kan derfor være en daglig del av inneklimaet i norske hjem.

Stammer fra store thorium-lagre i berggrunnen

Radon har flere isotoper, derav thoron (220-isotopen) som siver ut fra thorium.

Thorium er et metall som er radioaktivt (oppkalt etter guden Thor) og som finnes usedvanlig mye av i det norske geologiske fundamentet. Thoron-gassen har en halveringstid på 55,6 sekunder og frigir alfa-stråling som de andre radon-isotopene.

Alfa-stråling er kort sagt heliumkjerner som mangler to elektroner. Fordi heliumkjernene mangler disse to elektroner er de svært reaktive og kan oksydere oksygen i lungene, DNA, enzymer og cellemembran i forsøk på å finne disse elektronene i omgivelsene.

I Norge stiger thoron fra de enorme thoriumlagrene under jordoverflaten, og i områder hvor avstanden fra thoriumlagrene og huskjellere er liten, vil effekten være store selv om halveringstiden til thoron er svært kort.

Spesielt på morenehauger kan effekten av thoronforgiftning være stor, da morenen tillater rask stigning av thoron gjennom stein og pukkmassene og reduserer lekkasje fra sidene, og gir derfor en ”lavvo-effekt” som leder radon rett til toppen av morenen, hvor hus ofte blir bygget.

Hus med kjellere på morenehauger kan derfor være spesielt utsatte og samle opp ekstra store mengder thoron, og større fokus på slike bosettinger bør vurderes fra helsemyndighetene for å få redusert radon problemet i Norge.

Påvirker cellesyklusen i lungene

Radongass kan også inntreffe i vannkilder, som spesielt i USA, i Hot Springs og i Palestina, og da kan også tas opp gjennom fordøyelsessystemet. Radon har primært en giftig effekt på kroppen, men kan i små doser (pico-konsentrasjoner) anvendes mot leddgikt og reumatisme.

De giftige effektene derimot går i hovedsak ut på lungene, men påvirker også strupehodet og hals. Når radongass slipper ut heliumkjerner i lungene reagerer disse med oksygen som mister 2 elektroner, og danner de svært reaktive O2+, O2+˙ artene.

Disse oksygen-artene reagerer med enzymer, DNA, cellekomponenter, og til og med med nitrogendioksid fra luftforurensning. Disse reaksjonene i lungene fører til en høy betennelsesnivå, som gir pustevansker, lungekomplikasjoner, allergier og i verst tenkelig scenario, etter årlang eksponering, kreft.

Radon forårsaker skade også via”radon-døtre”. Radon-døtre er radioaktive tungmetaller som resulterer når radon har sluppet ut heliumkjerner. Radon-døtrene er i hovedsak de radioaktive elementene Polonium og Bismuth som frigir gamma-stråling. Gamma-stråling er den samme strålingsfrekvensen som frigis ved atombombeeksplosjoner, og er den sterkest og farligste formen for stråling som eksisterer og skader direkte DNAet.

En slik mekanisme basert på både betennelsesfremmende oksygen arter og radioaktive tungmetaller er derfor en stor belastning for lungecellene, selv i små konsentrasjoner.

Større behov for studier rundt radonforgiftning

Radon er en større årsak til lungekreft enn luftforurensing på verdensbasis, og er årsak nummer to til lungekreft etter røyking. Andre sykdommer som forårsakes av radonforgiftning er Hodgkin Lymphoma (lymfekreft) og hudkreft.

Kreftregisterets nasjonale statistikk for forekomst av lungekreft viser en dramatisk økning i lungekrefttilfeller siden 1955, med noe utflatende tall for menn. For kvinner derimot, som opprinnelig hadde lavere forekomst av lungekreftilfellene, har økningen vært på hele 3 prosent per periode siden 1980.

Det demografiske bomønsteret kan delvis være forklaringen for økningen i lungekreft, da store deler av befolkningen har siden 1980-tallet sentralisert seg til byene, hovedsakelig Oslo, der det er økt daglig inntak av luftforurensning. En stor del kan fortsatt forklares av radonforgiftning, da Østlandet er usedvanlig utsatt for radon.

Metoder for drenering av radon

Det eksisterer flere metoder for drenering av radon fra husstander, og disse må yte en effekt på minst 50 prosent reduksjon av radonkonsentrasjonen i huset for å ha en tilfredstillende reduksjon av radonforgiftning.

I tidsskriftet Clinical Advances in Haematological Oncology (2012) er det listet 11 metoder for drenering av radon.

Den mest effektive metoden kalles ”active soil depressurization” som er en installert drensystem under husets fundament. Oppbygging av blokkerende vegger og gulv kan også ha god effekt, men metoder som bruker økt tetting av hus kan gi dårlig inneklima med høye CO2-verdier. Kombinasjoner av dreneringsmetoder kan gi stor effekt, og i beste fall gi opp til 90 prosent reduksjon av radoninnhold i husstanden.

Andre metoder for radondrenering som er evaluert er tildekking av eksponert grunn med radontett fiberduk, som er ofte rimeligst i kostnad og har stor effekt, men kan ikke brukes i ferdigbyggede hus.

De fleste utsatte husene i Norge er bygget uten radonløsninger, og de beste metodene kan derfor ofte innebære store kostnader for huseieren.

Mangel på forskrifter og statlig finansiering

Gitt de bekymringsfulle tallene fra både lungekreftstatistikken og demografisk flytting til radon-rike områder, er det behov for en ordning der helseemyndighetene subsidierer radon-løsninger, spesielt på utsatte steder.

Det mangler politikk i Norge på radonproblemet, og rammene for statlig finansiering av dreneringsløsninger er totalt fraværende. Flere av husstandene i Norge har høyere radonverdier enn tillatt, og i og med at 20 prosent av all lungekreft i Norge stammer fra radon behøves en tiltak for å redusere radoninnholdet i norske hjem.

Tiltak kan være å subsidiere kommuner og private søkere for ordninger som reduserer for radonproblemet. Målet må være å få installert løsninger raskt. Det er uheldig om vi må vente på lange politiske prosesser.