Med jevne mellomrom er det oppslag i mediene om hvordan de marine ressursene skal utnyttes best mulig innenfor produksjon av sjømat.

Som oftest kan disse oppslagene deles i to kategorier: På den ene siden handler det om at fiskeråstoff er en begrenset ressurs, og at vi derfor bør vi spise villfisken direkte, og ikke bruke den i fôr til oppdrettsfisk.

På den andre siden handler det om at oppdrettsfisk ikke lenger er en god omega-3 kilde i kosten fordi det brukes mindre marine råvarer i fiskefôr nå enn for 10 år siden.

En bærekraftig forvaltning av marine ressurser krever altså mindre fiskeolje i oppdrettsfisken, mens det fra et ernæringsperspektiv ofte hevdes at man må bruke mer. Det er komplisert å skulle veie bærekraft opp mot ernæringsstatus, men som ernæringsbiologer mener vi at diskusjonen blir konstruktiv først når man klarer å ha begge tankene i hodet samtidig.

Mat mot livsstilssykdommer

I følge WHO kan vi forebygge deler av de enorme utfordringene knyttet til livsstilssykdommer med sunnere mat, blant annet ved å spise mindre mettet fett og mer marint fett. Dette innebærer blant annet produksjon av mer sjømat. For å oppnå dette kan man fange mer villfisk, man kan benytte en større del av fangsten til humant konsum, og man kan produsere mer oppdrettsfisk.

For at villfiskbestandene fortsatt skal være bærekraftig, kan vi likevel ikke øke denne fangsten ytterligere. Økning i sjømatproduksjonen globalt sett må derfor komme fra oppdrett, og til oppdrett av arter som laks, havabbor og torsk er vi avhengig av å tilsette marint omega-3 i fôret for at fisken skal vokse og ha god helse. I dag er råstoff fra fiskefangst vår viktigste kilde til dette marine fettet.

Det er derfor mange som kjemper om de begrensete marine omega-3 ressursene: direkte konsum i form av ville arter som torsk og makrell, råstoff i fiskefôr og annet dyrefôr, og som kosttilskudd. Når tilgangen på en viktig råvare er begrenset, blir det ekstra viktig å utnytte ressursene på en klok måte, og det er selvsagt et dilemma hva man skal prioritere.

Villfisk mot opprettsfisk

Men er det ikke likevel et paradoks at i en verden som trenger mer sunn mat, er det villfisk og oppdrettsfisk som vanligvis settes opp mot hverandre?

Bærekraftig ressursforvaltning er viktig, og det er klart at oppdrettsnæringen fortsatt må ta et stort ansvar her, men kanskje man i større grad burde vurdere hvor stor andel av de marine omega-3 ressursene som skal gå til andre bruksområder, som for eksempel kosttilskudd? Vi mener at det gir bedre folkehelse å produsere mer sunn sjømat med marint omega-3 som er tilgjengelig for folk flest.

Fiskemel og fiskeolje har en optimal næringsstoffsammensetning for oppdrettsfisk, men en bærekraftig vekst i den globale sjømatproduksjonen forutsetter at man også bruker alternative råvarer som plantemel og planteolje. Disse inneholder ikke marint omega-3, og innholdet av dette sunne fettet i fiskefileten går ned.

Heldigvis for oss er laksen spesielt god til å lagre marint omega-3 fra fôret, slik at det verdifulle marine fettet blir tatt godt vare på i laksefileten vi spiser. Ifølge europeiske eksperter trenger friske personer bare et kvart gram marine omega-3 fettsyrer hver dag for å forebygge hjerte-kar sykdom. Det betyr at hvis vi spiser dagens oppdrettslaks til middag én gang i uken, får vi i oss rikelig marint omega-3 for hele den uken. Til tross for at dagens oppdrettfisk altså inneholder mindre marint omega-3 enn for 10 år siden, er den fremdeles en av de beste kildene vi har.

En middag dekker en uke

Ulike miljøer arbeider kontinuerlig med å øke den tilgjengelige mengden marint omega-3 globalt, blant annet i form av økt ressursutnyttelse. For eksempel blir sildefileten spist direkte av konsumentene, mens resten av silden brukes som marint råstoff. Det er også nylig vedtatt retningslinjer for å unngå å kaste de syv millionene tonn med bifangst årlig.

I tillegg er det et stort potensial i å produsere marint omega-3 fra marine alger og ved å genmodifisere planter. Det er likevel langt frem før disse er reelle alternativer til fiskeolje som marin omega-3 kilde i fôr til fisk.

I dag inneholder altså laksen mindre marint omega-3 enn før fordi den er produsert med lavere andel marine ressurser. Samtidig dekker ett enkelt middagsmåltid mer enn en ukes anbefalt inntak for marint omega-3.

Dette er fra vårt ståsted et godt kompromiss mellom bærekraftig ressursutnyttelse og økt produksjon av sunn mat for god folkehelse.