Kvinner drikker mer enn noen gang. Tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at forbruket har fordoblet seg fra 1973-2004.

Flere utvikler et problematisk drikkemønster og trenger hjelp for å kontrollere forbruket eller slutte helt å drikke.

Spørsmålet er: Hva slags hjelp og behandling trenger kvinner med alkoholproblemer?

Kort vei til store problemer

Når kvinner begynner å drikke, er veien til store problemer mye kortere enn for menn. Kvinner tåler rett og slett ikke like mye alkohol.

Samtidig er det mer stigmatiserende og skambelagt for kvinner å ha alkoholproblemer enn det er for menn. Det er en stor utfordring å få kvinner til å oppsøke hjelp og å gi dem den hjelpen de trenger.

Det er stor variasjon mellom kvinner når det gjelder rusadferd og problemer, skriver forskerne Vandeskog og Skutle i en artikkel fra 1996 om rusmisbrukere i behandling.

De mener at kvinnespesifikk behandling må tilpasses den enkelte kvinne, og at fordi kvinner oftere har et blandingsmisbruk med alkohol og medikamenter er det viktig at tradisjonelle alkoholbehandlingsinstitusjoner også har kompetanse om dette.

Forskerne antar at stigmatiseringen av kvinner som har alkoholproblemer er en av grunnene til at kvinner tyr til piller i større grad enn menn og også at de heller oppsøker poliklinikker enn døgnbehandlingsinstitusjoner.

Foretrekker poliklinisk behandling

At kvinner oppsøker poliklinikker heller enn døgnbehandling bekreftes også andre steder. I boka Kvinner og alkohol (2008) skriver Kari Lossius i kapitlet om behandling, at i Bergensklinikkene i 2006 var kvinneandelen i poliklinikken 37 prosent, mens den var 29 prosent i døgnbehandlingen.

Kvinnene rapporterer om like store psykiske problemer og belastninger, men deltakelsen i yrkeslivet var forskjellig. De som var i poliklinikken var i større grad i arbeid.

Det å ha små barn, i tillegg til lite nettverk, er også noe som gjør at kvinner i det lengste unngår døgnbehandling. Det er ikke forenlig med normen om den gode mor å ha rusproblemer.

Behandling med eller uten menn

Fordommer og moralisme mot kvinner som drikker finnes også i helsevesenet. Det øker barrieren for kvinner mot å søke hjelp.

Overgrepserfaringer er svært vanlig blant kvinner med rusproblematikk, og for mange kan det derfor være problematisk å bo tett innpå menn i en institusjon der alle dører er åpne hele døgnet. Det er viktig å være trygg i behandlingssituasjonen.

På den annen side kan det å være i behandling med menn gi kvinnene gode og nyttige erfaringer om samvær med menn.

Kari Lossius presenterer i boka Kvinner og alkohol forskning som er gjort om kvinnerettet rusbehandling. Flere studier viser at kvinner i større grad fullfører opplegget i kjønnsdelt behandling.

I en slik behandling skjermes kvinnene fra å innta omsorgsrollen overfor menn eller inngå seksuelle relasjoner som tar fokuset bort fra behandling og er destruktive.

Mer enn bare rusavhengig

Kvinner i behandling er mer enn rusavhengig. De er også døtre, mødre, partnere etc.

Lossius skriver at gode kvinnetiltak hjelper kvinnene til å få kontroll over livssituasjonen. Det må være rom for å snakke om skambelagte temaer, og bearbeiding av traumer er viktig.

Andre temaer det er viktig for kvinnene å ta opp i behandling, være seg i individualterapi, gruppeterapi eller undervisning, er blant annet morsrollen, seksualitet, kropp og ensomhet.

En studie fra Tyrili, utført av Heid Nøkleby ved Tyrili Forskning og Utvikling i 2004, viser at kvinnene som var i behandling hadde god nytte av å være alene uten mennene i perioder.

Det ga dem mulighet til å utvikle vennskap med de andre damene, være fritatt for mennenes blikk, si og mene det de ville, slippe å pynte seg og de kunne snakke om vanskelige temaer.

Skam bygger barriere

Terskelen må være lav for å oppsøke hjelp. Skammen som fortsatt er knyttet til kvinner som ikke mestrer alkohol, er en stor barriere for å makte å ta det første steget for å be om hjelp.

Forfatterne av Kvinner og alkohol foreslår en strategi hvor kvinner som er bekymret for sin alkoholbruk tilbys hjelp uten å få pasientstatus. De tror dette er en måte å nå ut til kvinnene før alkoholproblemene blir alt for stort og uhåndterlig.

Når kvinner skal behandles for alkohol- eller også andre rusproblemer må det tas høyde for de spesielle behov og utfordringer kvinner har som følge av samfunnets forventninger til kvinner.

Det er fortsatt mer skambelagt for kvinner å ha alkoholproblemer enn det er for menn. Kvinner som kommer til behandling har ofte andre problemer og temaer å ta opp i behandlingen enn menn, og det er viktig at behandlingen legges opp deretter.

Det er meningsløst for kvinner i behandling å undervises om temaer som først og fremst dreier seg om den mannlige alkoholikeren som har drukket i 30 år.

Variasjon og tilpasning

For å gi kvinner best mulig hjelp og behandling for alkoholproblemer må det finnes gode og varierte tilbud. Alle har ikke nytte av den samme behandlingen – selv om de er kvinner.

For noen kvinner er det uproblematisk å være i behandling med menn, mens for andre blir det alt for vanskelig og de får dårlig utbytte av behandlingen, hvis de i det hele tatt gjennomfører.

Kvinnerettet behandling krever derfor ikke nødvendigvis, og ikke alltid, kjønnsdelte klinikker, men det som er viktig er at behandlingen ikke legges opp med mannen som norm.

Kvinner må tilbys det behandlingsopplegget de trenger og som er best for dem.

Kilder:

Duckert, Fanny, Kari Lossius, Edle Ravndal og Bente Sandvik (2008): Kvinner og alkohol. Universitetsforlaget, Oslo.

Heid Nøkleby (2004): Behandling av kjønn og kjærlighet. Kvinner i mannsdominert rusbehandling. Tidsskriftet Kvinneforskning 2

Vandeskog, Abbi og Arvid Skutle (1996): Utslåtte kvinner og oppegående menn – Rusmisbrukere i behandling. Norsk Epidemiologi 6(1):115-122