Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En 1 200 år gammel koptisk tekst forteller at Jesus spiste sammen med Pontius Pilatus kvelden før korsfestelsen. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
En nylig dekodet egyptisk tekst forteller en alternativ historie om Jesu siste dager. Teksten er datert til å være 1200 år gammel.
Fortellingen føyer seg inn i en rekke av alternative beskrivelser og historier om Jesus og hans samtid, blant disse Nag Hammadi-skriftene og Judas-evangeliet, som ikke ble med i den bibelske kanon, og dermed regnes som apokryfiske tekster.
Teksten som er funnet i Egypt kan nok neppe regnes som en av de originale apokryfe tekstene, men gir likevel et interessant innblikk i alternativ tro i området for 1200 år siden.
Teksten er skrevet på koptisk og forteller blant annet om at Pontius Pilatus, mannen som beordret Jesu korsfestelse, spiser et måltid med Jesus kvelden før korsfestelsen, hvor han tilbyr å ofre sin egen sønn fremfor Jesus.
Vil ofre sønnen
Roelof van den Broek, ved Utrecht University i Nederland, som har publisert den engelske oversettelsen i boka Pseudo-Cyril of Jerusalem on the Life and the Passion of Christ, forteller til LiveScience at dette er første gang han har sett Pontius Pilatus tilby å ofre sin egen sønn i apokryfiske tekster.
– Oppdagelsen av disse tekstene betyr ikke nødvendigvis at disse hendelsene skjedde, men heller at enkelte på den tiden trodde på dem, forklarer han.
Den apokryfiske teksten gir en forklaring på hvorfor Judas brukte akkurat et kyss for å bedra Jesus. (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
I teksten sier Pilatus til Jesus:
«vel, så se, natten har kommet, stiger og trekker seg tilbake. Og når morgenen kommer og de anklager meg på grunn av deg skal jeg gi dem min eneste sønn, så de kan drepe ham i ditt sted.»
Jesus beroliger Pilatus:
«Å, Pilates. Du har vist deg verdig en stor nåde, for du har vært vennlig mot meg.»
Så forteller teksten at Jesus viser at han kan rømme hvis han vil.
«Pilatus så da på Jesus, og se, han ble ulegemlig, og han så ham ikke på lang tid.»
Disse evnene til å endre form forklarer også hvorfor Judas velger å forråde Jesus med et kyss. Forfølgerne forteller Judas at de ikke vil være i stand til å arrestere Jesus basert på beskrivelsen Judas gir, da Jesus stadig skifter utseende. Judas foreslår derfor det berømte kysset.
Denne forklaringen er imidlertid ikke ny i apokryfiske tekster, og van den Boek forklarer at den første versjonen av denne forklaringen dukker opp i verkene til Origen, en teolog som levde mellom år 185 og 254.
Skrevet av kirkefader?
Teksten er skrevet i navnet til St. Kyrillos av Jerusalem, selv om det er lite trolig at det faktisk er han som står bak den. I boken teksten er publisert i forklarer van den Boek at det var flere tekster i den antikke verden som utga seg for å stamme fra prekener av Kyrillos, men de var mest sannsynlig ikke fremført av helgenen i virkeligheten.
St. Kyrillos var nemlig en populær figur i området på tiden. Han levde på 300-tallet og var patriark av Jerusalem. Det sies at han solgte verdifulle eiendeler som tilhørte kirken for å samle inn penger til de fattige, og Guds kjærlighet og tilgivelse er viktige elementer i hans kristne lære.
St. Kyrillos sine holdninger til Jesus og Gud var godt kjente, og på attenhundretallet ble han utropt til kirkefader, en tittel tildelt personer som er viktige for utformingen av den kristne tro, av pave Leo XIII.
St. Kyrillos av Jerusalem (Foto: (Illustrasjon: Wikimedia Commons))
Funnet under graving etter gjødsel
Det finnes kopier av teksten i to manuskripter. Det ene ligger i dag i the Morgan Library and Museum i New York, mens det andre ligger i the Museum of The University of Philadelphia. Det er i første omgang manuskriptet i New York som danner grunnlaget for oversettelsen, da teksten i manuskriptet i Philadelphia for det meste er uleselig.
Annonse
New York-manuskriptet er ett av 55 koptiske manuskripter funnet i Egypt våren 1910, da landsbybeboere gravde etter gjødsel. Landsbybeboerne gravde på plassen til et ødelagt kloster nær Al Hamuli i Egypt. Ifølge The Morgan Library and Museum ble bøkene lagt i et sten-hvelv av klosterets munker rundt år 900.
Bøkene ble året etter oppdagelsen solgt til en amerikaner ved navn J. P. Morgan. Senere ble hans samling gitt til offentligheten og er i dag en del av the Morgan Library and Museum.
Selv om bibelen ble kanonisert i det fjerde eller femte århundret i Egypt, forteller van den Broek til LiveScience at apokryfiske fortellinger var populære blant folk i Egypt, spesielt munker.
– Folk på den tiden, selv om de var høyt utdannet, hadde ikke en kritisk holdning til historie. Mirakler var fullt mulig, og hvorfor skulle ikke en gammel historie være sann, forteller han.
