Splitter og samler USA

Religion er sentralt i landets politisk splittelse, men det amerikanske samfunnet er også sterkt preget av religiøs toleranse. Paradokset sto i sentrum ved årets Rokkanforelesning.

Published
"Putnam mener religion kan bidra positivt til demokratiet, men ikke i for store doser. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Putnam mener religion kan bidra positivt til demokratiet, men ikke i for store doser. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Rokkanforelesningen:

Er en årlig forelesning som arrangeres av Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Forelesningene har til hensikt å trekke frem noen av de mest fremragende eksponentene for forskning innenfor de områdene Stein Rokkan drev, først og fremst statsvitenskap, sosiologi og sammenlignende politikk. 

Årets foreleser, Robert D. Putnam, er professor i offentlig politikk ved Harvard University John F. Kennedy School of Government.

Putnam er mest kjent for boken Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community, som kom ut i 2000.

I boken analyserer han fragmenteringen av sosiale møteplasser og sosial kapital i det moderne samfunnet.

Han har også skrevet om bibliotekets potensial som en institusjon som kan motvirke fragmentering og bidra til å bygge sosial kapital.

- Religion kan bidra positivt til demokratiet, men vi har nok av eksempler på at om religionen tas i alt for store doser, kan den bety døden for demokratiet, sier Harvardprofessor Robert D. Putnam.

På onsdag holdt han den årlige Stein Rokkan Memorial Lecture ved Universitetet i Bergen.

Religiøse, sosiale nettverk

Putnam er mannen som har lært oss at når vi står opp klokken halv syv søndag morgen for å steke vafler for idrettslaget, bidrar vi til å øke samfunnets sosiale kapital og styrker det sivile samfunnet.

Han bruker begrepet sosial kapital om verdien av sosiale bånd, sosial interaksjon og sosiale nettverk - for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Religionens rolle i samfunnet har alltid opptatt Putnam, som opererer med betegnelsen ”ikke særlig aktiv jøde” på sin religiøse selvangivelse.

De siste årene har han vært særlig opptatt av hvordan religiøse endringer preger USA, og har skrevet en rekke bøker og vitenskapelige artikler om emnet.

Religiøse bidrar mer

Selv om religion har vært en sentral årsak til politisk polarisering i USA, mener Putnam at  religiøse nettverk også bidrar positivt til samfunnets sosiale kapital. 

Han sier at halvparten av alle sosiale bånd i USA i dag er av religiøs karakter, og at halvparten av den sosiale kapitalen i det amerikanske samfunnet skriver seg fra religiøse interaksjoner og nettverk.

- Religious people are nicer, sier Putnam, og med det mener han ikke at religiøse er snillere i moralsk forstand, men at de er mer sosialt engasjerte enn ikke-religiøse – også på områder som ikke har noe med religion å gjøre.

Ifølge forskningen hans er religiøse blant annet mer tilbøyelige til å bidra til veldedighet, til å delta i frivillig arbeid, til å gi blod, gi penger til tiggere og bry seg om naboen.

Sosialt jordskjelv

Han forteller at det religiøse USA har gjennomgått massive religiøse endringer etter 1960-årenes frigjøringskamper. 

- Det var seksuell frigjøring, rasemessig frigjøring, politisk frigjøring og religiøs frigjøring. Fundamentale samfunnsendringer i enorm hastighet. Andelen som sa at sex før ekteskapet var OK, doblet seg på tre år midt på 60-tallet.

- For svært mange amerikanere var frigjøringen fra gamle normer fantastisk. Andre syntes de betraktet en sivilisasjon i ferd med å kollapse.

"Putnam mener det er paradoksalt at folk er mer tolerante overfor andre religioner enn overfor andre politiske oppfatninger. (Foto: Øystein Rygg Haanæs)"
"Putnam mener det er paradoksalt at folk er mer tolerante overfor andre religioner enn overfor andre politiske oppfatninger. (Foto: Øystein Rygg Haanæs)"

60-tallet innledet et dramatisk fall i kirkebesøket, men i løpet av de neste tiårene ble også en kraftig motreaksjon utløst. 

Kirkesamfunn som dyrket tradisjonelle familieverdier og det bestående opplevde enorm tilsøkning. Konservative politikere ble tidlig klar over dette, og dermed var ifølge Putnam grunnlaget for den religiøse høyresiden lagt.

- Vår tid, der sterk religiøsitet og politisk konservatisme går hånd i hånd, er en ekstremt atypisk periode i amerikansk historie. I 1960 var Gud hverken demokrat eller republikaner, og i 1965 var demokratiske velgere faktisk hakket mer religiøse enn republikanerne.

Etterskjelv

Hvis 1960-årene var et veritabelt religiøst jordskjelv, innebar 90-tallet et solid etterskjelv der det å være troende ble betydelig mer politisk enn før.

Andelen amerikanere som oppgir at de ikke tilhører noen religion har ligget stabilt på mellom 5 og 7 prosent så lenge at størrelsen har fått tilnavnet Putnams konstant.

Men i dag oppgir mellom 17 og 18 prosent av amerikanerne at de ikke har noen religiøs tilhørighet. 

- I samfunnsvitenskapelig målestokk har denne endringen skjedd i ekspressfart. Årsaken er helt klart å finne i den sterke polariseringen mellom demokrater og republikanere.

- Satt på spissen er det homofobe abortmotstandere som dominerer offentlig religiøs debatt, og mange unge forlater kirkene fordi det å være religiøs langt på vei har blitt synonymt med å være republikaner.

Alle kjenner en annerledes troende

Selv om rundt halvparten av amerikanerne ikke ber bordbønn, tilhører fortsatt 80 prosent et trossamfunn. Putnams forskning viser at religiøse amerikanere er svært hengivne troende, og at de er fordelt på mange og ulike trossamfunn.

Men Putnams forskning viser også at troende amerikanere utviser en eksepsjonell religiøs toleranse. 

For eksempel mener hele 87 prosent av de troende at  ikke-religiøse også kan komme til himmelen, og 80 prosent av USAs befolkning mener det er noe sant i alle religioner.

Putnam mener forklaringen er at amerikanernes private omgangskrets forstyrrer det bildet et trossamfunn gir av de som er ”annerledes tenkende”:

- Det er kanskje så enkelt som at de fleste av oss deler seng med noen fra et annet trossamfunn.

I halvparten av alle nye ekteskap i USA på 90-tallet tilhørte nemlig bruden og brudgommen forskjellige trossamfunn. 

- Det paradoksale i USA i dag er at folk er mer tolerante overfor andre religioner enn overfor andre politiske oppfatninger.

Les mer: 

Robert D. Putnam, Bowling Alone: America’s Declining Social Capital, Journal of Democracy, Vol. 6.1, 1995

Robert D. Putnams hjemmeside ved Harvard University