Negativt kvinnesyn i Det nye testamentet

De første kristne beskyldte sine trosmotstandere for å oppføre seg som kvinnfolk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

“Jeg skal si deg et Pauli ord”, sa bestefar strengt, når han skulle gi barnebarna en oppstrammer.

At apostelen Paulus var streng, særlig mot “sladrende kvinnfolk” og “feminine trosmotstandere”, bekreftes i en ny doktorgrad avlagt ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Marianne Bjelland Kartzow har undersøkt hvordan avvikende lære blir avfeid som kvinnelig sladder i Det nye testamentet. Hun har særlig tatt for seg Pastoralbrevene, Paulus sine brev til trosfellene Timoteus og Titus i Det nye testamentet.

Pauli ord underordner og latterliggjør kvinner, og apostelen slenger gjerne påstander om “kvinnelighet” etter trosmotstandere, viser forskningen.

- I Pastoralbrevene utsettes kvinner for karikering og klandring, sier Marianne Bjelland Kartzow.

Teologen mener tekstenes fokus på sladder avslører mannens maktposisjon blant de første kristne.

Pastoralbrevene

Pastoralbrevene skal i følge bibeltradisjonen være skrevet av apostelen Paulus til hans trosfeller Timoteus og Titus.

Paulus døde i år 67 e.Kr., mens de tidligste kildene først omtaler disse brevene i 180 e.Kr, mer enn 100 år siden den påståtte opphavsmannen døde som martyr i Roma.

Brevene tar opp forskjellige temaer, men Paulus gir blant annet instrukser til sine trosfeller om organisering av kristenlivet og bekjempelse av vranglære.

Derfor har Pastoralbrevene også hatt en praktisk betydning gjennom kirkehistorien.

I dag mener mange bibelforskere at Paulus neppe var opphavsmannen bak brevene.

De gir likevel innsikt i hvordan de første kristne tenkte om tro og kjønn. Brevene gir blant annet praktiske instrukser om organisering av kirkesamfunnet og bekjempelse av vranglære.

Blant utsagnene i brevene finnes blant annet de omdiskuterte utsagnene om at “kvinner skal tie i forsamlingen” og fordømmelsene av “menn som ligger til menn” som begge preget mye av norsk debatt om kristendom i forrige århundre.

Kilde: Wikipedia, bibelen

Sladrende kvinnfolk

Om kvinnenes ord heter det i Paulus sitt brev til Timoteus at de “vil spre seg som koldbrann” (2. Tim 2,17)., “det de sier kiler i øret” (2. Tim 4,3), og “talestrømmen deres kan bare stanses ved at munnene deres blir lukket igjen og de blir brakt til taushet” (Tit 1,11).

- Pastoralbrevene knytter sladder opp mot vranglære og gal oppførsel, og tillegger “de andre” å fare med sladder.

- Det å sladre var et uttrykk for avvik fra den ideelle normen. Flere tekster tar til orde for at kvinner må slutte å fare med sladder hvis de skal ha betrodde oppgaver i fellesskapet, sier Kartzow

Apostelens ord vitner om mannlig definisjonsmakt, i følge den feministiske teologen.

- De som hadde definisjonsmakten kunne bruke beskyldninger eller hint om sladder til å ramme andre.

- Langt flere enn de tekstene som nevner sladder eksplisitt, kan derfor sies å være involvert i en kjønnet sladder-diskurs.

Vranglære­gamle koners skrøner

De tidlig kristne tenkerne knyttet sammen sladder, vrangtro og kvinnelighet. Bibelen sammenligner vranglære, altså ikke-kristnes trosoppfatninger, med “gamle koners skrøner”.

“For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne” (les jødene, journ. anm.), skrev Paulus til Titus på Kreta (Tit 1,10).

Kartzow mener at når Paulus beskylder sine motstandere for å være pratmakere, er det underforstått at de oppfører seg som kvinnfolk.

- I tekstene kommer et negativt kvinnesyn til uttrykk, men også en mistenkeliggjøring av menns måte å være menn på.

- Det negative kvinnesynet hadde en dobbelt bruk, menn brukte det også om hverandre som et retorisk virkemiddel.

Med andre ord kunne de tidlige kristne bruke beskyldninger om sladder for å gi inntrykk av at deres motstandere var feminine, ikke mannlige.

- Sladder dukker opp i mange forskjellige sammenhenger i antikken, som et retorisk og litterært virkemiddel, for å skape en forskjell, posisjonere eller distansere seg fra andre og ved at man tillegger dem å fare med sladder.

Ikke bare sladrekjerringer

I forskningen har den kvinnelige teologen vært inspirert av nyere feministisk forskning innenfor litteraturvitenskap og antropologi, der forskerne har forsøkt å se på sladder med nye øyne.

Gjennom en nylesning av bibeltekstene ønsker hun å snu stereotypene om sladrende kvinnfolk på hodet.

- Måten tekstene karikerer kvinner på, viser at det foregikk ett eller annet, de ble beskyldt for å sladre, men bak en sånn forestilling kan det skjule seg nettverk, samtaler eller en eller annen form for diskurs.

- Dette ble betraktet som negativt, men det kan ha hatt noe positivt i seg.

Selv om de bibelske tekstene altså ikke gir noen direkte kunnskap hvordan kvinnene levde, mener teologen at vi gjennom å lese disse tekstene på en ny måte, med kunnskap om maktforholdene og forestillingene som preget antikken, kan ane noe om de antikke kvinnenes liv.

- Selv de mest undertrykkende strukturer fratar aldri mennesker evnen til å tenke, føle og prate, selv om det de driver med ikke betraktes som noe annet enn sladder, hevder Kartzow.

Antikt kvinnesyn

Avhandlingen til Kartzow har også sett på samtidig litteratur i antikken. Det viser seg at holdningene til Paulus gjenspeiler det rådende synet på kvinner i denne tidsperioden.

- Jeg mener at lesningen jeg gjør, vil vise at disse brevene, som har en autoritativ status, bruker de samme klisjéfylte forestillingene som kjønn som fantes i antikken.

- Dette er viktig kunnskap å få fram, i forhold til hva slags normativ status disse tekstene bør ha.

Gjennom å se på innholdet og meningen bak tekstene, viser avhandlingen til Kartzow hvordan tidlige kristne tekster benytter seg av stereotyper om kjønn og tale som var hentet fra den antikke samtiden.

- Det finnes for eksempel tekster der menn lurer på om kvinner er utro, og hvordan de kan få bekreftet eller avkreftet det.

- Kvinner ble ansett som uskyldige helt til andre kvinner sladret på dem, det var et tegn på skyld. Det ble en måte en måte å kontrollere kvinner på. Kvinners tale var et bevis på at andre kvinner var skyldige.

Kritisk lesning

Men Kartzow ønsker likevel ikke å kaste ut bibelhistorien med badevannet.

- Vi skal ikke ta avstand til historien bare fordi vi ikke liker den, men vi må vite hva slags kilder vi har med å gjøre.

- Vi må vise at gjentatt bruk denne typen retorikk er på linje med annen type kjønnet retorikk i antikken, og må leses som det.

Les mer:

Paulus’ første brev til Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus
Paulus’ brev til Titus

Powered by Labrador CMS