Høsten 2014 gikk politiet til razzia mot 20 Lime-butikker på Østlandet. I lang tid hadde politiet etterforsket de mistenkte, ved å ta i bruk nye, kreative arbeidsmetoder.

Bakmennene ble tiltalt for 34 brudd på straffeloven, deriblant den såkalte mafiaparagrafen, ID-tyveri, hvitvasking, skatteunndragelse og bedrageri. Svindelen utgjorde over 100 millioner kroner. Limesaken var Norges største straffesak om menneskehandel.

I 2018 ble hovedmannen av pakistansk opprinnelse dømt til ni års fengsel for menneskehandel og økonomisk svindel. Elleve andre personer ble også dømt.

Men veien til tiltale og domfellelse var belagt med store utfordringer for politiet.

Mistenkte lovbrudd, men sto fast

Polititjenestepersoner ved Romerike politidistrikt hadde mistanke om at det foregikk svindel i Limekjeden som besto av 20 dagligvarebutikker i Rælingen, Oslo, Asker, Sandefjord, Larvik og Ski.

Men seksjon for organisert kriminalitet sto fast. Tok de en daglig leder, poppet nye butikker likevel opp. De trengte fagekspertise de ikke hadde tilgang til. De trengte hjelp fra Nav, Skatteetaten, Økokrim og Kripos som kunne fagområdene som trengtes.

Etater kan ikke automatisk dele informasjon seg i mellom. Opplysninger som Nav sitter på, har ikke politiet nødvendigvis tilgang til på grunn av regler om taushetsplikt.

- Etatene fant kreative veier for å skaffe informasjon, sa forskerne Annette Vestby og Heidi Fischer Bjelland på en konferanse om politiforskning på Politihøgskolen denne uken.

Spydspiss i tverretatlig krimbekjempelse

Vestby og Bjelland fortalte om hvordan de ulike etatene koordinerte arbeidet sitt mellom seg i Limeprosjektet.

- Limesaken var en spydspiss i saker der etterforskningen foregikk i nært samarbeid med en rekke andre offentlige etater, sier Annette Vestby til forskning.no i en pause på Politiforskningskonferansen.

Slike samarbeid på tvers av etater er en del av et bredere utviklingstrekk innen avdekking av organisert økonomisk kriminalitet.

Vestby har brukt Limesaken som en del av doktorgraden sin om koordinering av avsløring av organisert og økonomisk kriminalitet. Heidi Fischer Bjelland har tatt doktorgrad på politiets håndtering av menneskehandel, blant annet i Limesaken.

• Les også denne saken fra Politihøgskolen: Politiet løste ikke Lime-saken alene

Nav dro på uanmeldt besøk

Kontrollapparatet som kan avdekke arbeidslivskriminalitet, er organisert i funksjonelle siloer, hvor hver etat bare eier en del av lovbruddsbildet.

- Strafferetten har høye beviskrav, mens forvaltningsretten har lavere terskel for å ta brukere for trygdesvindel, for eksempel. Dette benyttet politiet seg av.

Politiet hadde mistanke om trygdesvindel, men har ikke selv myndighet til å avdekke dette. Nav har lov til å sjekke identiteten til arbeidstakere i butikkene.

Ba Nav kontrollere arbeiderne

Men politiet kan ikke instruere andre etater om å utføre oppgaver de selv ikke kan gjøre. Gjennom pragmatisk tilnærming, fikk de likevel «bestilt» ønsket informasjon:

«Det ville vært praktisk om dere kan dra på uanmeldt besøk og notere identiteten til de ansatte i Lime-butikkene.»

Nav-ansatte gikk på uanmeldt kontroll i butikkene, hvor de fant arbeidere som jobbet i butikken samtidig som de mottok sykepenger, dagpenger eller arbeidsavklaringspenger.

Mange av arbeiderne jobbet ulovlig mye overtid, og var ofre for menneskesmugling. De var smuglet ulovlig inn i landet, og hadde skyhøy gjeld til bakmennene.

Samarbeidet med skatt

På denne måten fikk politiet oversikt over en større del av kriminaliteten enn de ellers ville fått.

På lignende måte samarbeidet politiet med skatteetaten. Skatteetaten har lov til å inndra kassaapparater fra butikkene, og politiet har lov til å ransake og innhente bevis fra private hjem.

Politiet avdekket etterhvert at de samme personene som utnyttet ulovlig arbeidskraft til tvangsarbeid og til trygdesvindel, også drev med momsunndragelse, skatteunndragelse og bankkortsvindel.

Basert på tillit

Vestby og Bjelland intervjuet 23 personer fra politiet, skatteetaten, Nav, Kripos og Økokrim som samarbeidet på tvers for å stanse kriminaliteten i Limekjeden.

Etatene fant kreative veier for å få informasjon. De var pragmatiske, men målrettet i de første møtene med andre etater som Nav og Skatteetaten.

- Gjennom samtaler fikk de vite at informasjon om ansatte og eiere i Limekjeden fantes. Og de fant veier for å bestille denne informasjonen på lovlig måte, sier Annette Vestby.

- Samarbeidet ga kreativt handlingsrom, og ga etatene tilgang på flere verktøy i verktøykassen, sier Vestby.

De 50 etterforskerne og ansatte fra Skatteetaten og Nav satt i samme lokale. Politiansatte fortalte at spisskompetansen de Nav-ansatte hadde i å avdekke trygdemisbruk, gjorde at sakene ble løst raskere.

Informantene fortalte at tilliten de fikk til hverandre på tvers av etatene, var avgjørende for at samarbeidet gikk smertefritt.

Tilgang på informasjon var en viktig gulrot for å samarbeide – det ga økt effektivitet og økt beslutningsgrunnlag for alle parter, opplyste informantene.

Ikke uproblematisk

Selv om slikt samarbeid øker effektiviteten i å avdekke lovbrudd, peker Vestby og Bjelland på utfordringer ved samarbeid på tvers av etatene.

- De ulike etatene har ulike retningslinjer for informasjonsdeling og taushetsplikt. Etatene har ulike formål. Det er viktig at taushetsplikten blir ivaretatt av hensynet til den enkelte borgers personvern.

Forskerne understreker at etatene holdt seg innenfor lovlige rammer. Men også lovlig informasjonsdeling forutsetter tillit til de andre partene.

- Tverretatlig samarbeid reiser også spørsmål om legitimiteten ved at statlige etater opptrer samlet. Det er god grunn til å tenke videre på om slike samarbeid kan svekke etatenes uavhengighet og ulike formål, sa Vestby.

Tingrettsdommen i Limesaken er anket. Ankesaken i Limesaken kommer opp høsten 2019.