Mer vold mot gjengmedlemmer

Gjengmedlemmer tror at de er bedre beskyttet enn kriminelle som står alene. Men ny forskning viser det stikk motsatte.

"Over halvparten av gjengmedlemmene som deltok i undersøkelsen hadde opplevd å bli beskutt fra en passerende bil. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)"
"Over halvparten av gjengmedlemmene som deltok i undersøkelsen hadde opplevd å bli beskutt fra en passerende bil. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)"

Gjengmedlemmer tar feil hvis de tror at de oppnår beskyttelse ved å være med i en gjeng som AK81, Hells Angels eller Black Cobra. Det viser en amerikansk studie, som får støtte av dansk forsker.

Amerikanske kriminologer har intervjuet 217 innsatte i et fengsel i Texas. Av dem var 84 gjengmedlemmer. Hele tre av fire gjengmedlemmer hadde opplevd å bli offer i et voldelig overfall, mens det bare var hver tredje for andre innsatte.

Voldsspiral

Professor på Institut for Sociologi på Aalborg Universitet, Michael Hviid Jacobsen, holder på å legge siste hånd på antologien Skyggelandet om den danske gjengkonflikten. Boken skal komme ut i sommer.

Han forteller at det er svært lite forskning på området i Danmark, så det han sier kan bare være en hypotese som delvis kan underbygges.

– Når det er en gjengkonflikt og rivalisering, er det klart at skyting og vold fører til hevnaksjoner, som igjen fører til mer vold. Dermed ender gjengene i en voldsspiral. Volden er svært målrettet mot rivaliserende bander.

- Vanlige kriminelle og vanlige dansker blir sjelden rammet, og det forklarer at gjengmedlemmer er mer utsatt for vold enn andre, sier han.

Gjengmedlemmene i Texas var særlig utsatt for drive-by shootings, som vi også ser i de danske gjengkonfliktene.

Over halvparten av gjengmedlemmene hadde vært utsatt for dette, mens bare 4,5 prosent av ikke-gjengmedlemmene var blitt beskutt fra en bil.

Over halvparten av gjengmedlemmene var blitt angrepet med våpen, mens tallet var hver tredje for andre. Langt flere gjengmedlemmer hadde vært utsatt for alminnelig vold.

Dermed er det ikke belegg for å tro at man skulle være bedre beskyttet av å være medlem av en gjeng, skriver forskerne fra Crime Victims Institute på Sam Houston State University.

Beskyttelse, arbeid, fellesskap og identitet

I Danmark har man ikke spurt gjengmedlemmer hvorfor de er med i en gjeng, men Jacobsen tror nettopp beskyttelse er en av årsakene.

– Det er ikke målrettede undersøkelser av hvorfor folk går inn i gjenger i Danmark. Men en av årsakene er ønsket om beskyttelse. Andre grunner er lett adgang til inntekt, fellesskap og identitet. Så ønsket om beskyttelse er en del av grunnen, sier Jacobsen.

Han mener imidlertid at gjenglivet kan være fredelig i perioder uten gjengkonflikt.

Den nåværende konflikten begynte i 2008, men fra midten av 90-tallet, da konflikten mellom Bandidos og Hells Angels tok slutt, har det vært relativt rolig i de danske gjengmiljøene.

– Argumentet om å gå inn i en gjeng for å oppnå bedre beskyttelse holder ikke i en situasjon med gjengkonflikt. Men i perioder hvor det er ro, som mellom midten 90-tallet og frem til slutten av 00-tallet, har gjengmedlemmene antagelig nytt godt av den kollektive beskyttelsen, sier Jacobsen.

Hvis man ser på de statistiske årsakene til at folk går inn i gjengmiljøet i Danmark, så skyldes det ifølge Justisdepartementets rapport fra 2010, Rockere, bander og risikofaktorer, i høy grad morens alder ved fødsel.

Rapporten fastslår at det er ganske få forskjeller mellom ikke-organiserte kriminelle og organiserte kriminelle. Men at en av forskjellene er at hvis en kriminell er barn av en ung mor, så er det høyere sannsynlighet for at han blir medlem av en gjeng.

Det skyldes blant annet at unge mødre har mindre kontroll på hva barna deres gjør, og barna derfor i høyere grad kan organisere seg i «småbander», som de mer organiserte bandene kan rekruttere fra.

Kilder:

Rapporten: Crime Victimization and Gang Membership (pdf)

Justisministeriets Rapport (pdf)

Michael Hviid Jacobsens profil

Powered by Labrador CMS