Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Dette er konflikten
Konflikten mellom innvandrer- og motorsykkelgjenger, særlig i København, handler blant annet om:
1) kriminelle markeder for hasj og andre narkotiske stoffer
2) territorier
3) å ta hevn for tap i tidligere kamper
Siden august 2008 har politiet registrert 30 skuddepisoder og tre drap bare i hovedstaden i forbindelse med konflikten.
Ved årsskiftet overvåket politiet 80 motorsykkelklubber og gjenger med i alt 944 medlemmer.
Politiet mener at flere medlemmer er kommet til i 2009.
Kilder: Rikspolitiet og Berlingske Tidende
Det er så godt som umulig for danske forskere å gi kvalifiserte vurderinger om hvordan landets gjenger for øyeblikket er satt sammen.
Dermed er det også vanskelig å si noe om når innvandrere og motorsykkelgjenger farer i tottene på hverandre, eller hvordan man kan finne en avslutning på den konflikten som mediene har døpt «gjengkrigen».
Ingen har forsket eller forsker på gjengene som for øyeblikket kjemper mot hverandre på gatene, særlig i København. Det viser en bred rundspørring som videnskab.dk har foretatt til instanser og fakulteter som man kunne forvente sto for slikt arbeid.
− Nå er det jo ikke sånn at den kriminelle underverdenen tar imot forskere med åpne armer, så derfor mangler vi forskningsbasert kunnskap som går tett på, forteller Michael Hviid Jacobsen.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og organisasjon ved Aalborg universitet, og en av landets ledende forskere på området.
Vanskelig og tidkrevende
København universitet huser Danmarks største avdeling når det kommer til forskning på årsaker til kriminalitet. En av de ansatte er førsteamanuensis Lars Holmberg.
Han forteller at det kan være vanskelig å finne ut hva man egentlig skal forske på.
− Hvis vi snakker om gjenger generelt, så har vi en idé om hvordan de er strukturert. Men i denne konflikten vet vi relativt lite om særlig innvandrersiden.
- Det kan være en masse forskjellige folk som gjør ting ut fra ulike motiver, og som ikke kjenner hverandre, slik man for eksempel gjør i en typisk gjeng i Los Angeles.
- Og det er altså vanskelig å drive feltarbeid i en organisasjon som ikke finnes, forklarer Holmberg, som er førsteamanuensis i kriminologi ved Juridisk fakultet.
− Vi har heller ikke en masse mennesker med kriminologi-bakgrunn som bare sitter og venter på å dra ut og drive denne forskningen.
- De er travelt opptatte, og skal man gjøre noe, vil det ta svært lang tid, for det er vanskelig å skaffe seg adgang til slike miljøer. Man sier ikke bare «god dag, jeg vil gjerne undersøke dere», legger han til.
Lite dansk miljø
Forskningsleder Britta Kyvsgaard i Justisdepartementet forteller at Rikspolitiet har fått laget en analyse av kriminelle nettverk, men at den ikke direkte handler om gjengkonflikter.
Og ellers er det smått med undersøkelser som gir ny kunnskap.
− Det er jo et svært lite kriminologi-miljø her i landet, noe som nok er forklaringen på at vi ikke har nyere forskning om gjengfenomenet, mener Kyvsgaard.
Politi og forskere skal arbeide sammen
Annonse
Kanskje blir vi klokere i løpet av et par år. Folketinget har avsatt fem millioner kroner på statsbudsjettet til å grave fram mer kunnskap, slik at det blir lettere å bekjempe gjengene.
Pengene skal blant annet brukes på et nytt prosjekt som holder på å ta form i politiets egne rekker, og som antagelig kommer til å inkludere forskere.
Tanken er blant annet å samkjøre opplysninger fra registre og fra politiets etterforskning i gjengkonflikten og på den måten finne ut hvem som blir medlemmer av gjenger, hvor de blir rekruttert og hvordan miljøene henger sammen.
− Vår strategi vil være å fokusere på «ganging» som en prosess for å finne indikasjoner på hva som får folk til å gruppere seg i noe som ender som en gjeng, forteller antropolog Camilla Hald Kvist, prosjektleder og faglig leder i Politiets vitenssenter.
- I og med at vi hører inn under Rikspolitiet, kan vi nok ikke komme direkte ned og snakke med dem det dreier seg om, så vi vil antagelig også la oss inspirere av problemorienterte metoder som man har arbeidet med i for eksempel Manchester.
Resultater klare om to år
Kvist understreker at kunnskapinnsamlings- og analyseprosjektet bare er i sin spede begynnelse, men nevner at en dansk samarbeidspartner kan bli Det kriminalpreventive råd, som både driver forebyggende arbeid og har kontakt med unge kriminelle på gatene.
Prosjektet går i gang så snart rammene er på plass. Bevilgningen løper til og med 2010, så Kvist regner med å ha resultatene klare i starten av 2011.
For nå finner man de beste danske forklaringene på elementer i gjengkonflikten i forskning i for eksempel grupperinger på gaten, motorsykkelgjenger og innvandreres møte med det danske rettsvesenet.
