Har fullmånen noen innvirkning på våre aktiviteter? Nå har forskere tatt en av mytene på alvor. (Foto: Shutterstock)

Fører fullmåne til flere forbrytelser?

Nok en myte står for fall. Amerikanske forskere har tatt fullmånemyten på alvor og sammenlignet lovbrudd med månefasene. De fant ingen økning av kriminell aktivitet ved fullmåne.

Hver 29. til 30. natt kan månen sees fra jorden som en rund skive. Fullmånen er omspunnet med mange myter.

Ifølge gammel folketro kunne fullmånen få følsomme mennesker til å tippe over. Det engelske ordet for galskap, lunacy, kommer fra det latinske ordet luna, som betyr måne.

I middelalderen hendte det at folk fikk strafferabatt om de var «månesyke» i gjerningsøyeblikket. Så kom historiene om varulvene, som skifter ham når det blir fullmåne.

Sover mindre ved fullmåne

Påstandene om månens kraft er mange. Månen innvirker på tidevannet og skaper flo og fjære to ganger i døgnet.

Det var ingen forskjell mellom fullmåne og andre døgn, da politiet analyserte nødanrop i Vallejo politidistrikt i California, med månefaser. (Ill. BetaGov)

Noen synes de sover dårligere når det er fullmåne. En sveitsisk studie fant at deltakerne sov 20 minutter kortere på netter med fullmåne. Forklaringen kan være så enkel som at fullmånen gir mer lys. Studien ble publisert i Journal of Sleep Research i 2007 og Nettavisen skrev om forskningen.

Men kan fullmånen sette igang fødsler når terminen nærmer seg eller er passert? Påstanden er seiglivet. En studie fra St. Olavs Hospital i Trondheim fra 1988 som omfattet fødsler gjennom et helt år, avviste teorien, ifølge KK.

Men kan fullmånen likevel innvirke på folks psyke? Begås det flere lovbrudd i måneskinnet fra fullmånen? Tidligere resultater spriker.

Pollen og varmt vær øker kriminalitet

Vi vet at mengden lovbrudd påvirkes av årstiden, og andre miljøforhold. Både varme sommermåneder og mye pollen kan gi flere lovbrudd, viser studier.

Nå har amerikanske forskere tatt myten om «måneeffekten» på alvor. De ville finne ut om folk virkelig får avvikende oppførsel ved fullmåne. I så fall kan det jo være en idé å sette inn mer ressurser.

- Vår erfaring er at politiet i USA tror sterkt på månehypotesen, skriver professor Angela Hawken ved Marron Institute, New York University i en epost til forskning.no.

Antall nødanrop til politiet i Ontario, Canada ved fullmåne (blå) sammenlignet med andre dager (grønn). MH-anrop gjaldt mental helse. (Ill. BetaGov)

De tok for seg statistikken for Vallejo politidistrikt i California fra januar 2014 til mai i 2018. Distriktet har omlag 120 000 innbyggere.

Politiet plottet inn månefasene for hvert enkelt av de 70 000 nødanropene. Så analyserte BetaGov-teamet ved Marron Institute of Urban Management resultatet. De holder til ved New York University.

Resultatet? En nesestyver for overtroiske. Det var ikke mer kriminell aktivitet når månen var full.

California, Canada og Mexico

Andre politidistrikt hørte om analysen og ble nysgjerrig. Ville det slå ut annerledes i deres distrikt? Forskerne kjørte derfor den samme koblingen mellom krimstatistikk og månefaser i Ontario i Canada og i Irapuato i Mexico.

Det ville gi et bredere grunnlag for konklusjonen å ta med to distrikter i to andre nord-amerikanske land i tillegg.

Også her tok de utgangspunkt i innkommende samtaler på politiets nødnummer.

I Ontario ringte 256 000 politiets nødnummer fra 2015 til 2018. Av disse var bare 1820 hendelser relatert til psykiske helseproblemer.

I Mexico var det litt overvekt av anrop inn til politiet på fullmånedøgn, men ikke mer enn at det kunne være tilfeldige forskjeller. (Ill. BetaGov)

Hva fant de? Atter ingen sammenheng. Antall anrop om lovbrudd var 170 i snitt i fullmånedøgn, mot 175 de andre dagene.

I Irapuato i Mexico registrerte de 560 000 anrop mellom 2016 og 2019. Her var det riktignok en liten overvekt av innkommende anrop på dager med fullmåne. Men ikke nok til at det var signifikant forskjell. Forskjellen kan like gjerne være tilfeldig.

Kripos i Norge har ikke gjort noen slike undersøkelser rundt månefaser. Det opplyser seniorrådgiver Jonas Fabritius Christoffersen i kommunikasjonsseksjonen hos Kripos i en epost til forskning.no.

På vakt mot egne antakelser

Forskerne vedgår at slike analyser primært er for moro skyld. Det er jo snakk om å slå i hjel myter som de fleste fagfolk uansett ler av. Likevel kan resultatene av studien ha praktiske konsekvenser for politiets yrkesutøvelse, mener forskerne.

Generelt er det viktig å forutse kriminalitet bedre og utstyre politiet med mer ressurser om man forventer mer aktivitet. De advarer mot antakelser.

- Hovedpoenget er å være på vakt mot egne antakelser om sammenhenger, og heller bruke data til å utforske om det faktisk finnes en sammenheng. Det kan være at resultatet overrasker deg, skriver professor Angela Hawken ved NYU Marron Institute i en epost. Hun er også direktør i BetaGov.

Hawken presenterte funnene i et foredrag hun holdt ved en årlig kriminalitetskonferanse i oktober. New York Division of Criminal Justice Services Law Enforcement Symposium, er den største konferansen om rettshåndhevelse i staten New York.

- Vi vil gjenta studien i flere andre politidistrikt, skriver Hawken til forskning.no.

BetaGov er et team med psykologer, økonomer, kliniske forskere, samfunnsvitere, statistikere og konsulenter som har tiår med erfaring fra å planlegge og utføre randomiserte, kontrollerte studier.

Powered by Labrador CMS