Hva betyr misbruk og psykisk sykdom for omfanget av vold i forbindelse med drap? Det skal et nytt forskningsprosjekt undersøke ved å gjennomgå drapene som er begått i Danmark de siste 25 årene.
Line EmilieFeddersjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta:
Den første undersøkelsen av drap i Danmark ble utført av J.P. Hart Hansen og utgitt i bokform under tittelen «Drab i Danmark 1946–70: en retsmedicinsk undersøgelse» i 1977.
Hansen har også undersøkt drap på Grønland i samme tidsrom, og sammenlignet forekomsten av barnemishandling med dødelig utgang i de to landene.
Fakta:
Rettsmedisin handler om bruken av naturvitenskap og medisin i rettsvesenet.
Institut for Retsmedicin ved Aarhus universitet i Danmark har en lang rekke oppgaver, blant annet obduksjoner, undervisning og å hjelpe myndighetene med blant annet tester av narkotikaer og undersøkelser av ofre.
Fakta:
Prosjektet «Drap i Danmark» foregår som et samarbeid mellom de tre rettsmedisinske instituttene i Danmark.
Prosjektet på Grønland utføres av Martin Rune Christensen fra Institut for Retsmedicin i Aarhus og er støttet av «Departementet for Sundhedspuljen 2012».
Sammenligningen med Grønland og Sverige skjer i samarbeid med visestatsobdusent og professor Jytte Banner, Aarhus universitet, og Susan Sprogøe-Jakobsen, Umeå.
Vitenskapelige studier blir ofte kategorisert som nokså kjedelige av alle andre enn de forskerne som har en særlig interesse for området.
Et kommende forskningsprosjekt fra Institut for Retsmedicin ved Aarhus universitet lyder imidlertid mer som en kriminalroman enn et tørt stykke vitenskap.
Prosjektet har arbeidstittelen «Drap i Danmark» og skal undersøke omfanget av vold i drapssaker fra de siste 25 årene.
– Alt i alt er det snakk om 1200–1500 drap. Vi vil fokusere på omfanget av vold, og derfor skal vi både se på rettsmedisinske erklæringer og kanskje også politirapporter og rettspsykiatriske erklæringer, forteller lege Asser Hedegård Thomsen.
Han er forskeren bak prosjektet og er særdeles begeistret ved utsikten til å komme i gang.
– Jeg kan ikke forestille meg noe mer spennende prosjekt. Drap er jo ekstra spennende for en rettsmedisiner, sier han.
Kan hjelpe politiet
Thomsen vil blant annet undersøke hva misbruk og psykisk sykdom betyr for omfanget av vold. Resultatet kan kanskje hjelpe politiet.
– Politiet kan kanskje dra nytte av det under etterforskning. Å vite hva omfanget av vold kan henge sammen med, kan hjelpe dem med å velge hvilke vinkler i etterforskningen deres de skal legge vekt på. Vi kan også identifisere spesielt sårbare grupper som har ekstra stor risiko for å bli drept, for eksempel stoffmisbrukere eller kriminelle, forteller Thomsen.
Drap i Danmark 2.0
Thomsens prosjekt går i fotsporene til et 40 år gammelt rettsmedisinsk prosjekt som så på drap i perioden 1946–1970.
Mannen bak studien var rettsmedisiner J.P. Hart Hansen. Planen er at resultatene fra to studiene skal sammenlignes.
Ved å se på retsmedisinske erklæringer, politirapporter og retspsykiatriske erklæringer kan Asser Hedegård Thomsen undersøke, hva misbruk og psykisk sykdom betyr for omfanget av vold i forbindelse med drap. (Foto: Colourbox)
– Det er skjedd mye siden den gang, og man har inntrykk av at samfunnet er blitt mer voldelig. Jeg har egentlig alltid tenkt at det ikke kan stemme – og når man ser på de gamle sakene, var de voldelige også den gang. Derfor har jeg stilt opp en nullhypotese om at ting ikke har endret seg. Den hypotesen kan studien forhåpentligvis bekrefte eller avkrefte, sier Thomsen.
Kan brukes i det daglige arbeidet
Asser Hedegård Thomsen vil undersøke volden ved å dele den inn i kategorier og etter våpentype, men han vil også se på omfanget,
– Det er jo forskjell på om det er ett knivstikk eller femti, forklarer han.
Studien vil kunne kaste lys over noen samfunnsmessige aspekter ved drap, for eksempel hvem som begår dem og hvordan de gjør det.
Også danske rettsmedisinerne kan få nytte av «Drap i Danmark».
Annonse
– Vi kan bruke det i daglige arbeidet fordi det gir oss et sammenligningsgrunnlag, for eksempel ved å vise hva slags lesjoner man får ved kvelning. Fordi studien er så stor, kan den gi oss ny kunnskap og derfor få en betydning for tolkningen vår i konkrete saker, forteller forskeren.
Samarbeider med nordiske land
Prosjektet er inntil videre bare i oppstartsfasen, og den endelige konklusjonen ligger fire–fem år inn i fremtiden. Asser Hedegård Thomsen og veilederen hans holder på å identifisere hvilke områder de skal se nærmere på og hvilke muligheter det er for å få adgang til datamaterialet, som for eksempel politirapporter.
Etter innsamlingen og bearbeidingen av data håper forskeren det blir mulig å sammenligne resultatene med tilsvarende studier fra både Grønland, Norge og Sverige.
– Vi har allerede en samarbeidspartner på Grønland, og det er interessant å se om Grønland skiller seg fra Danmark, dels for typen av drap, dels hvem forbryter og offer er. En fordom kunne være at alkohol spiller en større rolle på Grønland, men dette må undersøkes for å unngå fordommer som bunner i uvitenhet, sier Thomsen.
Enormt datamateriale, enorm utfordring
Det er ingen tvil om at Asser Hedegård Thomsen virkelig brenner for feltet sitt og for prosjektet. Faktisk bruker han også fritiden sin til denne forskningen. Han er nemlig først ferdig med spesialutdannelsen sin i rettsmedisin om ett og et halvt år.
Deretter tror Thomsen at “Drap i Danmark” blir til et fulltids doktorgradsprosjekt.
Det virker også nødvendig når man tenker på de mengdene av data som skal gjennomgås.
– Det er en stor munnfull, men jeg kunne ikke forestille meg noe som er mer spennende, understreker Thomsen.
