To jenter går og snakker på en t-bane-stasjon. En tredje jente kommer mot dem. Da hun tilfeldig støter inn i dem, går det raskt. Hun blir skjøvet, og to spark får henne til å synke sammen på den kalde asfalten, mens de to gjerningsjentene løper vekk fra stedet.

Nesten hver dag faller det en dom i en sak om jentevold i Danmark. For første gang blir dette nå undersøkt i et forskningsprosjekt. Antropolog Ann-Karina Henriksen, ph.d.-student ved Roskilde Universitetscenter, står bak forskningen.

Hun har gjennom et halvt år fulgt og intervjuet tyve jenter som har vært involvert i konflikter med fysisk vold. Det har gitt henne et klart bilde av hvorfor det skjer.

– De forteller at vold kan gi dem status. Mange av dem kommer fra boligområder hvor man må passe på seg selv for å unngå overgrep – det kan være alt fra å bli slått eller få tingene sine stålet, eller bli kalt «hore» eller «taper», forteller Henriksen.

– Jentene må passe på seg selv og venninnene sine, og de beskytter seg med vold. Det er jenter som sier at det handler om ære og respekt, at de ikke vil finne seg i å bli tråkket på.

Brennemerker, spark og slåsskamper

Henriksen har gjennom et halvt år fulgt jenter fra københavnsområdet som har erfaring med å bruke vold. De forteller at de har brukt en av følgende tre former for vold:

Ydmykelse. Volden er avtalt på forhånd mellom flere jenter. Det kan være at jentene skriver «hore» over brystet på offeret. Eller brenner henne med sigaretter. Det kan også være at de tisser på henne eller tvinger henne til å spise en gammel pappeske.

Svar på små utfordringer. Hvis en jente blir dyttet når en annen går forbi, må hun reagere. Hun dytter igjen, sparker eller kvitterer med et par slag. Det er vold som er raskt overstått.

Regulær slåsskamp, hvor jentene slår eller sparker hverandre uten å kunne huske helt hva som skjedde.

Det er imidlertid sjelden jenter ender i «en mot en»-slåsskamper.

– I disse miljøene må jenter gjerne markere at de kan slåss. Men de må ikke miste kontrollen, noe man lett kan gjøre i en «en mot en»-kamp. Det passer nemlig ikke inn i jentenes eget bilde av hva som er greit.

– Det handler om å finne en hårfin balanse: Man skal sette seg i respekt ved å true og bruke et voldsomt kroppsspråk, uten å gå til ytterligheter. Selv om jentene bruker vold, er det oftest ikke noe de er stolte av, forteller Henriksen.

Status og selvforsvar presser jenter ut i vold

Når jentene selv skal forklare hvorfor de er voldelige, kommer de med tre grunner:

1. Det handler om respekt. Det gir status å vise vilje til vold.

– Jentene søker mot fellesskap hvor de har betydning. De forteller at de var stille og usynlige jenter før. Men da de begynte å ferdes ute i gatene, fikk de attitude – de ble til noe. Man kan spørre seg om jentene lærer å slåss på gaten, eller om de lærer å slåss for å kunne være på gatene. Jeg tror det er det siste, sier Henriksen.

2. Jentene vil forsvare seg selv.

– De blir nødt til å reagere hvis noen behandler dem dårlig. Hvis man ikke reagerer på det, aksepterer man jo at man ikke er noe. Hvis noen pisser på Northface-jakken din, spres ryktet raskt hvis du ikke gjorde noe med det, forteller Henriksen.

3. Jentene vil forsvare venninnene sine, for de er ofte det eneste de har.

– Jentene lever liv hvor de på mange områder har problemer med å sette dagsordenen. Mange har hatt det vanskelig på skolen – noen har blitt kastet ut. Og de skifter saksbehandler hele tiden, sier forskeren.

– Når systemet og foreldrene ikke hjelper, må jentene hjelpe hverandre. Når de blir kastet ut hjemmefra klokken ti om kvelden, kan de ringe til en venninne og sove hos henne. Lojalitet i forhold til trusler eller ydmykelser henger sammen med lojalitet i forhold til en masse andre problemer. Jentene vil gjerne være der for hverandre, forteller Henriksen.

Sosial arv er ikke hele forklaringen

Sosial arv pleier å få skylden for at unge ikke finner seg til rette i samfunnet. Det er også en nærliggende forklaring, for vold henger sammen med at jentene har opplevd mistrivsel og vanskelige vilkår i oppveksten – blant annet vold i familien. Men Henriksen mener den forklaringen er for enkel.

– I stedet for å se på enkeltpersoner og oppveksten deres, kan man se jentene som mennesker i bestemte kontekster. I konfliktsituasjoner er de i et spenningsfelt med den personen de er i konflikt med. Når man ser slik på det, er ikke fokus på den enkelte jenta, men på de situasjonene som fører til volden, sier hun.

Gatelogikk som aksepterer vold

I tillegg til sosial arv mener Henriksen man bør undersøke to andre forhold hvis man vil forstå hvorfor jenter ender med å bruke vold.

Jentene Henriksen har intervjuet, befinner seg i bunnen av alle de hierarkiene som finnes rundt dem. De er jenter (kjønnshierarkiet), de tilhører underklassen (klassehierarkiet), de er unge og oppfattes som umodne i forhold til å ta beslutninger om livet sitt (aldershierarkiet). Derfor opplever at de har svært lite innflytelse. Derfor søker de fellesskap hvor de har handlekraft.

Gatelogikk, kaller Henriksen det. Det er tankemønstre de unge har til felles. De sier at noen former for vold er ok – og faktisk nødvendig i noen situasjoner. Hvor gatelogikken kommer fra, er ikke forskeren opptatt av. Men hun merker seg at den samme logikken finnes i mannsgrupper som for eksempel motorsykkelgjenger.

Forskning kan bringe jentene nærmere drømmelivet

Det er vanskelig for de voldelige jentene. For de er langt vekk fra drømmen sin: å få vitnemålet fra ungdomsskolen og få et liv hvor de har en jobb, en mann, noen barn og egen leilighet.

Ann-Karina Henriksen mener forskningen hennes kanskje kan hjelpe jentene. For når vi forstår hvorfor de tyr til vold, kan de kanskje få redskaper for å unngå de voldelige situasjonene som stempler dem som outsidere.

– På døgninstitusjoner er det mange konflikter mellom jentene og de ansatte. I dag ser vi på konfliktene som om de skyldes noe de unge har med seg. I stedet kunne man se det som en såkalt «situert konflikt», hvor både barna, de voksne og rammene på stedet er årsak til konflikten.

– Det vil være enormt fruktbart for både jentene og de som er ansatt hvis vi fikk et nytt perspektiv på konfliktene, sier Henriksen.

Prosjektet er finansiert av Det Frie Forskningsråd og avsluttes våren 2013.

Referanse:

Ann-Karina Henriksen, Vold, subjektivering og kropslig erfaring – en antropologisk undersøgelse af vold blandt piger, arbeidsplan og utkast til doktoravhandling, Institut for Samfund og Globalisering, Roskilde Universitet, 2011