Selskapet har bestukket politikere på både høyre- og venstresiden, og blant annet sikret seg bygging av anleggene til fotball VM i 2014 og OL i 2016. (Foto: Yasuyoshi Chiba, AFP, NTB scanpix)
Selskapet har bestukket politikere på både høyre- og venstresiden, og blant annet sikret seg bygging av anleggene til fotball VM i 2014 og OL i 2016. (Foto: Yasuyoshi Chiba, AFP, NTB scanpix)

Selskapet som «fanget» regjeringer

Brasils største ingeniør- og byggbedrift, Odebrecht, har bestukket myndigheter i latinamerikanske land med 6,6 milliarder kroner. Hvordan kunne det skje?

Published

Det brasilianske selskapet Odebrecht, med virksomheter i 27 land, har stått bak det BBC kaller «den største utenlandske bestikkelsessaken i historien». Omfanget er så stort at også etterforskerne sier de blir ordløse. I Brasil er halvparten av regjeringsmedlemmene under etterforskning, og i Peru hele fire tidligere presidenter.

- Odebrecht argumenterte for at de ikke hadde noe valg, latinamerikanske politikere krevde bestikkelser uansett, men it takes two to tango, sa Francisco Durand. Den peruanske forskeren holdt i går foredrag om sin nye bok «Odebrecth: la empresa que capturaba gobiernos» (Odebrecth: selskapet som fanget regjeringer) på et seminar på Litteraturhuset arrangert av Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet).

Etterforskningen i saken, kjent som «operasjon bilvask», startet i 2014. Selskapet har bestukket politikere på både høyre- og venstresiden, og sikret seg blant annet bygging av anleggene til fotball VM i 2014 og OL i 2016.

President fikk 800 000 kroner for et foredrag

Durand snakket om hvordan Odebrecht opererte og hvilken innflytelse selskapet har hatt på regjeringer.

Det unike med Odebrecht-saken er omfanget av korrupsjonen, både i penger og antall involverte, og strategiene de brukte for å få innpass hos politikere.

Det er ikke første gang Alan Garcia, tidligere president i Peru, er anklaget for korrupsjon, han har vært involvert i en rekke korrupsjonssaker siden 80-tallet. (Foto: Guadalupe Pardo, Reuters, NTB scanpix)
Det er ikke første gang Alan Garcia, tidligere president i Peru, er anklaget for korrupsjon, han har vært involvert i en rekke korrupsjonssaker siden 80-tallet. (Foto: Guadalupe Pardo, Reuters, NTB scanpix)

Som at den tidligere peruanske presidenten Alan Garcia, fikk rundt 800 000 kroner for å holde et foredrag på 30 minutter i 2017. Garcia har vært president i Peru i to perioder, sist mellom 2006 og 2011.

- De finansierte valgkampene til alle mulige partier for å sikre innflytelse i fremtiden, og betalte bestikkelser til politikere og «støttespillere» fra både høyre og venstre. Det var en pervers sirkel, jo mer bestikkelser de betalte jo mer ba politikerne og funksjonærer om, sa Durand.

Vant også innpass med Jesus-statue

I 2016 ble direktør Marcelo Odebrecht og 76 andre funksjonærer i bedriften fengslet.

De godtok å legge alle kort på bordet, og avsløre strategien til bedriften og hvilke politikere de hadde bestukket, mot at de fikk reduserte fengselsstraffer. Her kom det fram at korrupsjon var en del av selskapets kjerneoperasjon, de hadde faktisk en egen avdeling som tok seg av dette kalt «divisjon for strukturelle operasjoner».

- Det finnes ingen andre korrupsjonssaker av slik størrelse hvor vi har så detaljert informasjon om forholdet mellom penger og politikk, og det gjør det så interessant, sa Durand.

Gaver var en annen måte å vinne innpass hos politikerne på, som den 37 meter høye Jesusstatuen «Kristus av Stillehavet» som står i Lima med en prislapp på 8 millioner kroner.

Tidligere Brasils stolthet

Odebrecht var tidligere en nasjonal stolthet og et symbol på Brasils framvekst som en global industrimakt. Selskapet ble startet i 1923, tok av på 1950-tallet og har tilhørt Odebrecht-familien i flere generasjoner.

Selskapet jobbet hånd i hånd med det brasilianske oljeselskapet Petrobras, og en av de som er dømt til lang fengselsstraff er tidligere administrerende direktør i Petrobras.

- Saken er enorm, men dette med korrupsjon er vi vant til fra flere hundre år tilbake. Det er trist, men en realitet, sa Larissa Costa Slottet fra det Norsk-Brasilianske Handelskammeret.

Hun fortalte at det positive er at bevisstheten mot å bekjempe korrupsjon har økt, og i Brasil har etterforskningen stor oppslutning blant folket.

Fire tidligere peruanske presidenter siktet

Med i panelet var også Jemima García-Godos, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Garcia-Godos er fra Peru, og følger spent med på utviklingen i saken. Odebrecht har vært i Peru siden 1979, og er det landet etter Brasil hvor det har sterkest fotfeste.

- Nå lurer vi på hva som kommer til å skje med Garcia? Fredag kom han fra Spania der han nå bor til Peru for å bli avhørt. Lørdag ble siktelsen utvidet og Garcia fikk utreiseforbud for 18 måneder, sier Garcia-Godos. Dagen etter søkte han politisk asyl i Uruguays ambassade i Lima: han påstår å være offer for politisk forfølgelse.

Det er også reist tiltale mot tidligere president Alejandro Toledo (2001-2006) som har mottatt 160 millioner kroner i bestikkelser og han er bedt utlevert fra USA.

Motsatte av «good governance» – fredsprisvinner mistenkt

- Jeg er programleder for bachelorprogrammet i utviklingsstudier hvor jeg underviser blant annet om «good governance»; dette er et godt eksempel på det helt motsatte. Det opprører meg virkelig hvordan statsmidler til bruk for offentlig infrastruktur kan forsvinne i hendene på grådige politikere på denne måten, og at en bedrift kan få så stor makt og innflytelse over lokale aktører, - og alt i utviklingens navn, sier García-Godos.

Selv om hun er desillusjonert ser hun også flere lyspunkter i ly av saken Det er for eksempel ikke første gang Alan Garcia er anklaget for korrupsjon, han har vært involvert i en rekke korrupsjonssaker siden 80-tallet. Det at han nå er siktet er endelig et brudd med denne straffefriheten. Og om ei uke er det folkeavstemning der det blant annet skal stemmes over hvorvidt finansiering av politiske valgkampanjer skal begrenses.

Også Colombias tidligere president Juan Manuel Santos (2010-august 2018) som fikk Nobels fredspris i 2016, er mistenkt for å ha mottatt midler til valgkampen.

Denne saken ble først publisert i Uniforum.