– Det er totalt forfall. I Norge ser man på Sverige som et skrekkeksempel. Et land med en situasjon man absolutt ikke vil ha. 

Dette sa professor i kriminologi og forsker ved fra Politihøgskolen Paul Larsson i et intervju til den svenske avisa Svenska Dagbladet i sommer. 

Situasjonen han viser til, er alvorlig. 

Mens det i Norge var fire personer som ble skutt og drept i gjengkriminalitet i fjor, var det hele 63 som ble drept i slike voldsepisoder i Sverige. 

I år har allerede et tjuetalls personer blitt skutt av gjenger i nabolandet. Norge har foreløpig ikke hatt noen slike episoder.

Kommer den svenske gjengvolden hit også på sikt? 

Og hva kan vi eventuelt gjøre for å stoppe en slik utvikling? 

Dette var temaet på et arrangement under Arendalsuka. 

les også

Derfor er det vanskelig å komme seg ut av kriminalitet

Kan komme i en annen situasjon 

Kristin Kvigne, sjef for Kripos, mener at vi er nå i en posisjon til å gjøre noe med den kriminalitetsutfordringen som ligger der og lurer. 

– Hvis vi ikke bruker denne muligheten, kan vi risikere å komme i en helt annen situasjon fremover, sa hun på arrangementet. 

Politiets trusselvurdering bekymrer Kripos-sjefen. 

Den viser at den organiserte kriminaliteten har godt fotfeste også her hos oss. Og ikke bare i Oslo. 

Kripos har bedt alle politidistriktene melde inn de områdene hvor de har organiserte, kriminelle nettverk, forteller hun.

– Den viser at den organiserte kriminaliteten finnes i alle politidistriktene i Norge. 

Bakmenn og løpegutter

Folk flest tenker mest på den kriminaliteten som de ser på gateplan, der 15-åringer løper mellom kjøper og selger med narkotika i lommene, sier Kvigne. 

Men den organiserte kriminaliteten er knyttet til det vi vanlige borgere ikke oppfatter som en trussel. Bakmenn som kan ha tilknytning til Norge, befinner seg nemlig ofte utenfor Norge. 

– Det kan være på Solkysten i Spania, Marokko eller Dubai. Derfra kan de styre den kriminelle aktiviteten ganske i fred.

Disse bakmennene har en tilknytning til gjengene på gata i Norge.

– De må ha et distribusjonsapparat her i landet. Det vil ofte være gjengene, som ofte finansierer sin virksomhet gjennom salg av narkotika.

Mer spesialisering

Bakmennene jobber sammen. 

Det er helt åpenbart en nær tilknytning mellom bakmennene som jobber mot Norge, de andre nordiske landene og mot Europa for øvrig, sier Kvigne.

I tillegg til at dette miljøet blir mer internasjonalt, blir det også mer spesialisert, forteller hun. 

– De har regnskapsførere og advokater. De har spesialister innen logistikk og cyber-området. Det er ingen hemmelighet at det er narkotika som er den store pengebingen her, men også mye annen kriminalitet.

Helt avhengig av Europol

Kvigne mener at vi har en stor mulighet til å gjøre noe med dette problemet nå. Men det må skje i samarbeid med de store politienhetene i Europa og verden for øvrig. 

– Vårt samarbeid innenfor Europol er helt sentralt for oss. Vi jobber veldig konstruktivt med dem. 

Men for å bli fullt medlem av Europol, må vi først bli medlem av EU, mener hun. 

I dag betyr samarbeidet at vi må komme med noe med som er attraktivt for dem. 

– Vi kommer med vår kompetanse, særlig på cyber-området, som gjør at vi blir en interessant samarbeidspartner for dem. Vi får de mulighetene, men det krever ressurser og mye oppmerksomhet.

Forsker: Vi er langt fra Sverige

Annica Allvin er forsker ved Politihøgskolen. Hun er selv svensk og følger utviklingen i hjemlandet sitt nøye.

Hun tror ikke kommer til å se «svenske tilstander» i Norge. Forskningen hennes viser også at vi ikke på langt nær er der i dag.

Utviklingen som har skjedd i Sverige, skiller seg både fra hva som har skjedd tidligere og hva som skjer i andre land, forteller hun. 

– Ikke-dødelig vold og dødelig vold følger ofte samme utvikling. I Sverige er det faktisk sånn at den ikke-dødelige volden og ungdomsvolden fortsatt går nedover, som den gjør i Norge og Europa. Men den dødelige volden og skytingen går opp. 

Hvorfor dette skjer, er det vanskelig å finne en god forklaring på, mener Allvin. 

– Hardere straffer er ikke effektivt

Rekrutteringsgrunnlaget til den organiserte kriminaliteten finnes i gjengene som er synlige for folk på gata. 

Det er derfor viktig å sette inn innsats mot de unge, marginaliserte mennene, mener forskeren. 

Vi er i en helt annen posisjon enn Sverige for å forebygge og jobbe med ungdom for å holde dem borte fra den organiserte kriminaliteten, mener Allvin. 

Tiltakene hun foreslår, er de kjente: velferdspolitikk og integreringspolitikk. 

– Vi må alle være mer inkluderende overfor de ungdommene som faller utenfor, mener hun. 

Politiet har også en viktig rolle i å jobbe med tillitsbyggende relasjoner, mener hun.

De tiltakene som foreslås, både fra folk flest og politikere, går ofte i motsatt retning av inkludering, mener hun. 

De retter seg ofte mot å ta disse ungdommene hardere. 

– Men forskningen vår viser tydelig at hardere straffer, for eksempel, ikke er effektive tiltak. Har vi uflaks, kan det i verste fall gjøre ting verre. 

Vil satse på mer synlig politi

Også Ivar Prestbakmo, stortingsrepresentant for Senterpartiet, tror at vi fortsatt kan hindre at vi kommer i samme situasjon i Norge. 

Også han har stor tro på forebygging. 

– Jeg tror at tillit mellom politi og samfunn og mellom ulike grupper i samfunnet er svært viktig. Det handler om integrering og sosial utjevning, men også om politiets mulighet til å være til stede i lokalsamfunn.

– Vi er nødt til å ha en satsing på å ha flere politi der folk bor. Det har vi gjort i bydelen Mortensrud i Oslo, for eksempel, sier Prestbakmo. 

Forebygging ikke nok

Sjefen for Kripos mener at regjeringen snakker veldig mye om hvor viktig det er at politiet er tett på i distriktene. 

Hun uttrykker bekymring for at de glemmer hvor viktig det også er å være tett på den organiserte kriminaliteten.

– Vi må ikke utarme den delen av norsk politi som jobber med organisert kriminalitet. Gjør vi det, hjelper det ikke hvor mye vi forebygger. Da klarer vi ikke å demme opp for denne veldig alvorlige kriminaliteten som er en trussel mot demokratiske grunnpilarer, sier Kvigne.

les også

Politireformene i Norge og Sverige: – Tok ikke hensyn til at politifolk er mennesker

les også

Hakkebakkeskogen og Kardemomme by har bidratt til Norges spesielle syn på kriminalitet, ifølge studie