Voldelige gjenger og grupper av kriminelle unge menn fra minoritetsmiljøer holder til i belastede områder i de største byene i verden.

De selger narkotika og har voldelige oppgjør med gjenger fra andre strøk. De holder til i det nabolaget de har vokst opp i, sammen med sine ikke-kriminelle familiemedlemmer.

Når de bestemmer seg for å finne en annen levevei enn kriminalitet, er de ofte nødt til å flytte vekk og bryte med fortiden.

– Det er en ekstremt kompleks prosess. De må på en eller annen måte forlate alt de kjenner, forteller forsker Mette-Louise E. Johansen.

Gata betyr alt

For mange er det vanskelig å komme unna miljøet. Det betyr alt for dem, forteller sosiolog Hakan Kalkan.

Som en del av forskningen sin har han hengt med kriminelle på Nørrebros gater i København i ni år. Forskningen har han skrevet om i boken Veje til respekt – om gadens liv på Nørrebro.

– De mest marginaliserte har hele sitt sosiale liv på gata. Det starter ofte i tenårene med at de oppholder seg i det offentlige rom med barndomsvenner, forteller Kalkan, som er forsker ved Institut for Mennesker og Teknologi ved Roskilde Universitet.

– Nabolaget betyr ekstremt mye for dem. Det er der de tilbringer mesteparten av hverdagen, og de opplever et fellesskap der de blir akseptert og anerkjent. Nabolaget er viktig for identiteten, og det er ofte kamper med grupperinger fra andre strøk, fortsetter han.

Kriminalitet, vold og narkotika er en del av livet, og de unge går ofte ut og inn av fengsel.

Men i hverdagen går mesteparten av tiden med bare å henge ut sammen, spille fotball eller grille, forteller Kalkan.

Gatelivet er ikke glamorøst

Etter hvert blir gatelivet mindre og mindre attraktivt.

– Når de blir eldre, er det ikke lenger så glamorøst å leve en marginalisert tilværelse på gata med risiko for å havne bak lås og slå. Da begynner de å snakke om at de vil videre, forteller forskeren.

– Noen klarer det på egen hånd, eller det kan være flere i samme vennegruppe som vil videre, og som støtter hverandre. For andre kan det være veldig ensomt å måtte forlate miljøet.

Noen gjengmedlemmer må flytte helt vekk fra både familie og venner for å legge kriminaliteten bak seg.

Da må de bygge opp et nytt liv et annet sted med helt andre sosiale koder enn de er vant til.

«Jeg hørte til på gata»

Mette-Louise E. Johansen har i forskningen sin intervjuet en tidligere gjengleder som fikk hjelp til å komme seg vekk fra gata i et exit-program i Aarhus. Les mer i denne saken på forskning.no.

Han fortalte om hvor fremmed han følte seg da han flyttet:

– I gjengen hadde jeg en sterk følelse av å høre til. Så ble jeg en helt fremmed, sier den tidligere gjenglederen AK i et intervju.

– Jeg var bare en blant alle de andre «araberne» på gata. Så ble jeg en fremmede et sted i forstedene der jeg ikke hadde verken familie, venner eller historie, fortsetter han.

Trenger nye fellesskap

Hakan Kalkan er for tiden i gang med et forskningsprosjekt om hva som skal til for å forlate gatelivet og etablere en tilværelse uten kriminalitet.

Han har allerede en sterk antagelse om at nye inkluderende fellesskap er helt avgjørende.

– Det kan være vanskelig for dem å få fotfeste på arbeidsmarkedet på grunn av en kriminell fortid. Men et fellesskap der de føler at de hører til, og hvor de blir akseptert og anerkjent, vil løse opp for tiltrekningen av gatemiljøet, mener Kalkan.

I et exit-program kan gjengmedlemmer få hjelp fra politibetjenter og sosionomer til å etablere en kriminalitetsfri tilværelse.

Referanse:

Hakan Kalkan: Veje til respekt - Om gadens liv på Nørrebro, Hans Reitzels forlag. 2021. Sammendrag