Minst 600 russere drept av høyreekstreme

Mens høyreekstremismen er på retur i Vest-Europa, øker den i Russland.

Published

Siden 2004 er 600 personer drept av høyreekstreme i Russland. Men mørketallene kan være store.

Det mener forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han deltar i arbeidet med å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved instituttet, sammen med kollega Jacob Ravndal.

Beveger seg i motsatt retning

Mye av arbeidet består i å forbedre datagrunnlaget. Men forskerne følger også nøye med på nettsider og nettdebatter, og de er ute i felt og observerer disse gruppene.

Johannes Due Enstad ved FFI følger med på høyreekstreme miljøer i Russland. (Foto: FFI)
Johannes Due Enstad ved FFI følger med på høyreekstreme miljøer i Russland. (Foto: FFI)

Forskerne ønsker å forstå hvorfor Russland har beveget seg i motsatt retning av Vest-Europa.

Dataene deres viser nemlig at voldsnivået i høyreekstreme grupper stort sett er stabilt eller synkende i Vest-Europa. Sverige og Finland kan være unntak.

Våpentrening

Retorikken til de russiske høyreekstreme retter seg i stor grad mot innvandrere fra Sentral-Asia og Kaukasus, som de mener er i ferd med å kolonisere det hvite Russland.

Det slående høye voldsnivået i Russland de siste 15 årene angår oss i Vesten i aller høyeste grad, mener forskerne. Blant annet fordi vestlige nynazister og høyreekstreme pleier kontakt med russiske.

Lederen av Danmarks Nationale Front, Lars Agerbak, har for eksempel vært i Russland på våpentrening, og blitt dømt for overtredelse av våpenloven i Danmark. I dag er han bosatt i Russland.

Hyller Breivik

Enstad har sett nærmere på hvordan 22.juli-terroren og Anders Behring Breivik har blitt mottatt blant høyreekstreme i Russland. Han ser at reaksjonene der er svært annerledes enn i Vest-Europa.

– Breivik har blitt omfavnet i mye større grad i Russland enn i Vest- Europa. Mens det fins nettbaserte støttegrupper med tusentalls medlemmer for ham i Russland, har de få støttegruppene som eksisterer i Vest-Europa, bare noen titalls medlemmer.

Jacob Ravndal er med på å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved FFI. (Foto: FFI)
Jacob Ravndal er med på å bygge opp et forskningsmiljø på terrorisme ved FFI. (Foto: FFI)

«Han er et fantastisk menneske. Jeg beundrer ham svært mye,» sa en av Russlands mest beryktede nynazister, Maksim «Tesak» Martsinkevitsj om Breivik under et intervju. Han beklaget seg over at Breivik ikke hadde kamera på våpenet da han gikk rundt og skjøt barn og ungdommer på Utøya. «Det var en så flott aksjon som vi gjerne skulle ha sett,» sa han videre.

40 prosent støtter høyreekstrem marsj

I 2012 ble deltakere i den årlige nasjonalistmarsjen «Russisk marsj» observert mens de ropte «Slava Brejviku» («Ære være Breivik»). Omtrent 40 prosent av den russiske befolkningen støtter disse marsjene, og betydelige protester mot dem er sjelden å se.

– Mens vi i vesteuropeiske land er vant med at høyreekstreme demonstrasjoner blir møtt med motdemonstrasjoner, så er ikke motstanden like synlig i Russland, sier Enstad.

En forklaring på de manglende protestene er at det vi ser på som høyreekstremisme, simpelthen oppfattes som mindre ekstremt i Russland. Men Enstad viser også til  flere tilfeller i Russland som viser at det kan være direkte farlig å ta til motmæle mot høyreekstremister i offentligheten. For eksempel har en ekspert og en advokat blitt drept etter å ha deltatt i rettssaker mot høyreekstreme.

Kritikk av fagfeltet

Forskerne ved FFI ønsker å forstå hva som skiller de voldelige aktivistene fra de ikke-voldelige .

Mye av den eksisterende forskningen legger vekt på ideologi fremfor andre faktorer som også kan påvirke utfallet, som for eksempel grupperadikalisering, opplevelse av demokratisk deltakelse og ytringsfrihet, eller sosioøkonomisk bakgrunn.

Forskerne ønsker blant annet å undersøke om det er forskjell i voldsnivået mellom land som har ytterliggående politiske partier på høyresiden, og land som ikke har slike partier.

Må kanskje bygge ned forskningen

Forskningen på høyreekstreme hadde en «nødstart» etter 22. juli-angrepet i Norge. Denne forskningen er ikke en del av kjerneaktivitetene ved FFI, men instituttet ønsket da raskt å bidra med terrorismekompetansen sin til å få frem kunnskap om hvordan terrorister handler og tenker.

Nå henger satsingen fra instituttet i en tynn tråd på grunn av pengemangel. Forskningsrådet har få programmer der dette temaområdet passer inn, og hard konkurranse om midlene, mens ingen av departementene har forskningsmidler for politisk vold utenom militant islamisme.