Ungdom på tvers av Norden forteller om følelsen av å bli kontrollert av politiet på grunn av klær, utseende og religiøse uttrykk. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix)
Ungdom på tvers av Norden forteller om følelsen av å bli kontrollert av politiet på grunn av klær, utseende og religiøse uttrykk. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix)

Minoritetsungdom blir oftere stoppet av politiet

Minoritetsungdom blir oftere utsatt for politiets stopp og sjekk-metode – uten at de blir forklart hvorfor. For noen førte det til at de kjente seg som annenrangsborgere og som at de representerte en trussel, ifølge en nordisk studie.

Published

«Dersom ti jenter som så ut mer eller mindre ut som meg sto sammen og hang utenfor kjøpesenteret i nabolaget ditt, tror du vi ville blitt konfrontert av politiet?»

Spørsmålet er ett av flere forsker Randi Solhjell hadde til minoritetsungdom i samtale om deres møter med politiet.

Svaret fra ungdommene var ofte: «Men du er jo ikke en trussel»

Solhjell jobber som forsker ved Politihøgskolen og har undersøkt minoritetsungdoms opplevelse av ulike møter med politiet.

Ny forskning på opplevelse av politiet

121 ungdommer fra Norge, Sverige, Finland og Danmark ble intervjuet, de fleste gutter. 111 av dem var fra Afrika og Asia, 85 var født og oppvokst i Norden og resten hadde kommet til Norden når de var små.

Ungdommene kom fra områder med høy andel minoriteter, og alle bodde i større byer i Norden. De rundt 30 norske ungdommene som ble intervjuet var fra Oslo sentrum, eller sør og øst.

Nesten alle av minoritetsguttene i studien, var blitt stoppet av politiet – uten at de ble forklart årsaken. De er altså langt oftere utsatt for det som kalles politiets Stopp og sjekk-metode, det vil si muligheten politiet har til å stoppe personer og gjennomføre en sjekk, enn majoritetsbefolkningen.

– Dette en den mest problematiske formen for møte med politiet. Ungdom på tvers av Norden har fortalt lignende historier om følelsen av at de ble kontrollert på grunn av en kombinasjon av etniske og sosiokulturelle uttrykk, sier Solhjell. Det vil si at klær, utseende, religiøse uttrykk og andre faktorer spiller inn når unge blir stoppet.

Forskerne kalte disse møtene politistopp. Eksempel på politistopp er å bli stoppet av politiet, for eksempel på gata om natta, eller mens flere sto sammen og hang på en T-banestasjon.

Randi Solhjell er forsker ved Politihøgskolen. (Foto: PHS)
Randi Solhjell er forsker ved Politihøgskolen. (Foto: PHS)

Følte seg som begge deler

Det finnes lite forskning på minoritetsungdoms opplevelse av politiet i Norge fra før. Dette er også den første studien som er gjort som omfatter flere nordiske land.

Derimot er temaet godt kjent i flere andre land i Europa, og spesielt i USA og Storbritannia, hvor studier viser at minoritetsungdom opplever mistenkeliggjøring og diskriminering fra politiet, og langt oftere blir stoppet enn majoritetsbefolkningen.

I tillegg til å snakke om hvilke møter og hvilken kontakt de hadde hatt med politiet, fra skolebesøk til stopp og sjekk, så var identitet og tilhørighet til nabolag og samfunn et viktig samtaletema i intervjuene.

– Dette med identitet, var noe de var veldig bevisste på. De følte seg som begge deler, både at de tilhørte majoritetsbefolkningen og at de var en minoritet.

– Var det forskjell mellom landene?

– Intervjuene fra Oslo skilte seg positivt ut her. De snakket om utfordringer med fattigdom og rus i nabolaget, men samtidig snakket de om området de bodde med kjærlighet. De hadde en opplevelse av at dette var mitt hjem og min bydel.

Fant fem grunner til at de ble stoppet

Ungdommene opplevde i liten grad at de fikk forklaring på hvorfor de ble stoppet og intensjonen framsto som uklar, men de hadde selv gjort seg opp noen tanker om årsakene.

Forskerne samlet det i fem punker:

  • Etnisitet: Å bli mistenkt på grunn av et annerledes utseende enn majoritetsbefolkningen
  • Kjønn: Langt flere menn enn kvinner ble stoppet
  • Nabolag: Det var større sjanse for å bli stoppet i nabolag med høy andel minoritetsbefolkning
  • Klesstil: Moter i minoritetsmiljøet kan bli mistolket, for eksempel som «gangster»
  • Å henge sammen: I større grupper følte de at de ble mistenkt for å være en gjeng.

Solhjell nevner et eksempel med en somalisk gutt i Oslo som ble stoppet fordi han gikk på rødt lys på natta og ble tatt med til politistasjonen.

– Dette er et eksempel på en av de mest ekstreme opplevelsene. De mest ytterliggående møtene var preget av at flere av de faktorene som ungdommene beskrev som typiske for politistopp, som kjønn, nabolag, klesstil, var sammenfallende, sier Solhjell.

– For denne somaliske gutten endte det opp med at han ikke ville gå ut lenger på kvelden fordi han var redd for å få problemer med politi eller sikkerhetsfolk, sier hun.

Kan føle seg som annenrangs borgere

– Hva gjør disse politistopp-møtene med selvbildet til ungdommene?

– Flere sa det fikk dem til å kjenne seg på utsiden av majoritetssamfunnet og «å være utlending». Ikke uvanlig tok de denne følelsen av å bli sett på som en trussel inn over seg.

Et typisk svar Solhjell kunne få, var at de følte seg stempla som kriminelle på bakgrunn av at de de var del av fattige minoritetsmiljøer.

En historie som gjentok seg var opplevelsen av å bli mistenkeliggjort, både av folk flest og av politi når de oppholdt seg på offentlige plasser, som på T-baner, fotballbaner og kjøpesentre.

– Dette påvirker også ungdoms opplevelser av det offentlige rom, nemlig at de ikke har like mye plass og verdi som majoritetsbefolkningen. Flere beskrev situasjoner der de følte seg som annenrangsborgere til tross for at de befant seg i nordiske, likestilte og demokratiske land, sier Solhjell.

Mangel på kommunikasjon

Solhjell fant ut at grensen mellom det som politiet mener er forebyggingsarbeid, hvor målet er nærhet og kontakt med ungdommene, og det ungdommen ser på som mistenkeliggjøring, er sårbar.

Den jobben som politifolk gjør med forebygging i et område, kan fort bli ødelagt når en patrulje kommer inn.

Solhjells hovedanbefaling er at kommunikasjonen må bli bedre. I politistopp-møtene snakket ungdommen om at de ikke fikk en forklaring, og at politiet ikke kom med beklagelser eller innrømmelser dersom de hadde begått en feil.

– Ungdommene ga positiv tilbakemelding på de som jobbet med forebygging, de følte de hadde god dialog med dem. For å unngå negative opplevelser er en anbefaling at også ordenspatruljene så langt det lar seg gjøre bruker tid på forklare hvorfor de har stoppet og sjekker noen, og kommer med beklagelse når der er feil person, sier Solhjell.

Praksisen av stopp og sjekk-metoden er kritisert for å forverre forholdet mellom politi og minoriteter, og er under debatt i hele Europa. Solhjell er også med i et europeisk forskningssamarbeid som heter «police stops».

Referanse:

Randi Solhjell m.fl: We are Seen as a Threat”: Police Stops of Young Ethnic Minorities in the Nordic Countries. Critical Criminology. 2018. DOI: https://doi.org/10.1007/s10612-018-9408-9. Sammendrag

Fleste positive politimøter i Norge

Forskerne fant forskjeller mellom de Nordiske landene, og sammenlignet med de andre landene skiller Norge seg ut positivt.

Danmark er det landet hvor minoritetsungdommens opplevelse av politiet fremstod som mest negativ. Innvandringsdebatten og det politiske klimaet er hardere, stigmatiserende ord som ghetto brukes på områder der det bor mange innvandrere. De fortalte om røff ordbruk, og også at de kunne bli lagt i håndjern.

Finland er det landet med færrest innvandrere. Minoritetsungdommene opplevde i større grad å være annerledes, og fortalte om rasisme fra både befolkning og politi.

I Sverige snakket flere om «en falsk politisk korrekthet» der de på skolen lærte at alle var like, mens det i praksis var et stort klasseskille. Ungdommer på steder med høy minoritetsandel følte seg fort mistenkte, for eksempel om man syklet så kunne man bli stoppet og mistenkeliggjort for å ha stjålet sykkelen hvis man befant seg i fattigere nabolag.

Norge er det landet som jobber mest med forebygging og kontakt, og hvor ungdommen i størst grad fortalte om møter med det forskerne definerte som vennlig politi, for eksempel en politimann de kjenner som jobber i nabolaget eller som besøker dem på ungdomsklubben. Det var få opplevelser at stigmatiserende språkbruk. Samtidig hadde ungdommen en tvetydig oppfatning av politiet, og følte seg også mistenkeliggjort.