Julia V. Bondelis forskningsfelt er internasjonal business. Gjennom fem år studerte hun korrupsjon slik den arter seg mellom enkeltpersoner i et middels stort selskap og byråkrater i landet.

– Det ga et unikt innblikk, slår hun fast.

Samtidig førte det til at hun måtte være veldig forsiktig av hensyn til respondentenes anonymitet.

Doktorgraden fullførte Bondeli i februar i år, og hun er nå postdoktor ved NTNU i Ålesund.

Dybdeintervjuet menneskene på innsiden

– Korrupsjon har oftest vært studert i et makroperspektiv. Min tilnærming var å studere korrupsjon i et mikroperspektiv, sier hun.

– Mitt fokus var snevret inn til korrupt utveksling, til hva som skjer mellom to aktører i praksis. Jeg ville avdekke noen bakenforliggende mekanismer og gjorde en kvalitativ studie, nesten antropologisk inspirert.

– Jeg gjorde dybdeintervjuer og observasjoner. Jeg snakket med folk som er nødt til å takle samhandling med korrupte byråkrater, for å holde liv i sin egen bedrift, forteller forskeren.

Bygger opp sosial kapital

For at korrupsjon skal finne sted, må det bygges opp sosial kapital – sosiale forpliktelser – i et personlig forhold mellom den private forretningsdrivende og den offentlig ansatte byråkraten.

– Typisk har byråkratene vært sett på som en del av institusjonelle omgivelser utenfor forretningsnettverket, mens jeg ser på dem som aktive deltakere i forretningsnettverket.

Deres administrative myndighet er en omsettelig ressurs som potensielt kan byttes mot materielle goder i korrupt utveksling.

Forpliktelser og nettverk

Det handler om sosiale forpliktelser mellom aktørene.

– Først skaper en forbindelser og deretter forsterker en forbindelsene. De holder jevnlig kontakt med hverandre. Det kan begynne med små gaver kanskje til høytidsdager, små oppmerksomheter, at man ringer og gratulerer med bursdagen, forteller forskeren.

– Etter hvert kan man be om en liten tjeneste. Som man deretter kanskje takker for med en flaske vin eller konfekt. I denne prosessen skapes det sosiale forpliktelser, og byråkraten føler seg forpliktet til å hjelpe denne personen neste gang han ber om noe. Det skjer som regel ikke gratis, men byråkraten er tilgjengelig.

Bondeli forklarer at sosial kapital som er bygget opp i en enkeltrelasjon, blir gangbar valuta i byråkratens nettverk.

– Det ville vært krevende å bygge en relasjon til hver enkelt byråkrat. Den sosiale kapitalen som er utviklet gjennom en enkelt aktør, kan brukes i en mengde vertikale og horisontale personlige relasjoner på kryss og tvers av det offentlige og det private domenet.

Relasjoner er alt

– Hvor lang tid bruker folk på å bygge opp nok sosial kapital?

– Det er vanskelig å tallfeste hvor lenge. Jeg vil tro det som regel er snakk om måneder. Det er ikke sånn at relasjonen stopper på et tidspunkt. Prosessen slutter jo aldri. Jo større sosial kapital, jo større sosiale forpliktelser er det mellom to individer.

– Skjer det at byråkrater ikke er tilgjengelig for å inngå en slik relasjon?

– Ja. De er redde. Derfor blir man ofte introdusert av en annen betrodd nettverksforbindelse. Det tar lang tid å utvikle relasjonen. Og det kan være at byråkraten har en tett relasjon til en annen, tyngre forretningsaktør. Her kan det være snakk om lojalitet.

I Russland finnes også aktører – såkalte «fiksere» – som gjør business av å bygge opp disse relasjonene til byråkratene som forretningsfolk kan henvende seg til. Ved å fungere som et mellomledd kommersialiserer de formidlingstjenesten som muliggjør korrupt utveksling.

Overrasket over omfanget

Selv om korrupsjonen i Russland er velkjent, ble Julia V. Bondeli overrasket over å oppdage hvor utbredt den er.

– Korrupsjonen er systemisk. I det offentlige systemet i Russland er det ikke bare tolerert, men det er oftest forventet at de skal håve inn inntekter fra korrupt utveksling og dele med sine overordnede. Slik sikrer man seg beskyttelse.

– Samtidig kan hvem som helst straffes hvor som helst og når som helst. De fleste er inkriminert. Da kan man tas om nødvendig og på den måten oppnås kontroll. Ærlige funksjonærer er ikke særlig velkomne i et slikt system, sier hun.

Skaper fattigdom

Det legale rammeverket blir beskrevet som en fasade. Lojalitet i korrupte nettverk er den styrende mekanismen heller enn lovverket. Selv er Bondeli opprørt over korrupsjonen. Det var bakgrunnen for at hun valgte å forske på dette.

– Korrupsjon fører til fattigdom. Det er en utrolig urettferdig fordeling av ressurser. Spesielt i et land der korrupsjon er systemisk, sånn som i Russland, blir enorme verdier pumpet ut av landet og gjemt i skatteparadiser eller investert i eiendom i Vesten.

Hun viser til at det finnes en del forskning på makronivå som viser hvilke enorme verdier som havner i lommene på de som sitter høyt oppe.

Korrupsjon via mellommenn

Hennes innsikt i hvordan systemet fungerer fra innsiden er allerede etterspurt kunnskap også blant norske selskaper.

– En del norske selskaper har eksponering i Russland og andre korrupte land. Jeg gir ikke noen oppskrift for hvordan de skal håndtere dette. Men de kan få litt kunnskap om hvordan det fungerer. Så kan man gjøre seg noen tanker om hvordan man skal agere.

Bondeli sier at mange selskaper velger å delegere korrupt utveksling til lokale partnere, som brukes som mellommenn.

– Hvor etisk forsvarlig dette er, kan man diskutere. Jeg synes ikke det er etisk forsvarlig.

Vanskelig å unngå

– Er det mulig å handle med virksomheter i Russland uten å delta i korrupsjon?

– Det er mulig å ikke bli involvert direkte, at du ikke selv skal bygge en relasjon og så videre, men å unngå å bli indirekte involvert er vanskelig. En ting er å eksportere til Russland, da unngår du det. Da er det et selskap i Russland som kjøper varer fra deg. Hvis du ikke spør, kan du forbli uvitende. Da er det ikke ditt problem.

– Men så snart du begynner å integrere din forretning på et tettere vis med noen selskaper i Russland, som ved joint venture, eller åpner datterselskap i Russland, da er du i en helt annen situasjon. Da er det vanskelig å unngå å bli involvert i dette.

Julia V. Bondeli forklarer at selskaper som eksporterer til Russland, også kan havne i et spill hvor russiske importører ønsker å få kontroll over hvem i Norge som skal eksportere.

– Da kan du havne i en situasjon hvor du kan risikere å miste din eksportlisens. Da kan man oppdage litt av hvert om hvordan ting fungerer der borte. Så blir det ditt valg om du skal akseptere at du mister Russland som importmarked eller om du vil være med på de korrupte spillereglene.

Referanse:

Julia V. Bondeli: Capitalising on Socialising: studying the social aspect of business relationships through socioeconomic interaction in corrupt exchange. Doktoravhandling ved NTNU, februar 2021. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER