Du har sikkert sett videoer av folk som blir overfalt eller ranet gaten, uten at noen hjelper dem.

Men nå har forskere analysert opptak fra overvåkingskameraer fra tre ulike land, og det viser seg at fremmede griper inn i 9 av 10 slike situasjoner.

– Tilskuere er ikke passive. Det er en viktig konklusjon som fortjener bred oppmerksomhet, sier Don Weenink, forsker ved Universitetet i Amsterdam.

Han har ikke deltatt i den nye studien.

– Studien viser at det offentlige rom ikke er så farlig, og at fremmede forebygger konflikter, mener lederen av forskningsgruppen som står bak studien, Marie Rosenkrantz Lindegaard. Hun er førsteamanuensis ved Sociologisk Institut ved Københavns Universitet.

Studien er et samarbeid mellom forskere fra Københavns Universitet, Lancaster University og Netherlands Institute for the Study of Crime and Law Enforcement. Forskningen er publisert i tidsskriftet American Psychologist.

England, Nederland og Sør-Afrika

Forskerne har studert 219 konflikter filmet med overvåkingskameraer i Amsterdam i Nederland, Lancaster i England og Cape Town i Sør-Afrika.

Sannsynligheten for å få hjelp var omtrent den samme i de tre byene. Folk griper inn i 90,9 prosent av tilfellene – typisk ved å prøve å skille partene.

Marie Rosenkrantz Lindegaard hadde forventet større kulturelle forskjeller.

– Jeg har drevet mye forskning i Cape Town, der vold og kriminalitet er et stort problem, så det er nærliggende å tro at folk ikke tør gripe inn. Men vi ser at folk er like villig til å gripe inn, sier Lindegaard.

Mennesker håndterer kanskje konflikter likt

At folk fra tre ulike land er like tilbøyelige til å involvere seg, kan tyde på at mennesker har universelle måter å håndtere konflikter på, mener Lindegaard.

– Når konflikter er så intense som vi ser i noen av videoopptakene, faller vi mennesker kanskje tilbake til grunnleggende reaksjonsmønstre, sier hun.

Det nye resultatet er relevant for en langvarig diskusjon innen antropologien:

– Er det biologi eller kultur som får oss til å oppføre oss som vi gjør? Det vi ser her er kanskje at kulturen havner i bakgrunnen når det spisser seg til, sier Lindegaard.

Kan vitne om en universell ruskultur

Mennesker er sosiale dyr, så det er sannsynlig at vi vil hjelpe andre mennesker, mener Don Weenink.

– Men at mennesker viser ensartet atferd i de tre landene, viser ikke i seg selv at folk i ulike kulturer utviser den samme oppførselen, sier han.

Overvåkingskameraene var satt opp i underholdnings- eller forretningsdistrikter i sentrale bydeler og fanget særlig gater med butikkfasader, barer, parker, åpne plasser og stasjonsbygninger. Derfor er spørsmålet om vi kan forvente at folk oppfører seg forskjellig i disse områdene, mener han:

– Det er mulig at kameraene i de tre områdene fanger inn en oppførsel som gjelder i ruskulturer i ulike land. Vi kan ikke utelukke at det er derfor folk oppfører seg på samme måte i de tre områdene.

Marie Rosenkrantz Lindegaard har et annet forbehold:

– Vi har bare videomateriale fra storbyer, så folk som bor på landet, vil kanskje oppføre seg annerledes. En teori kunne være at folk på landet kjenner hverandre, og derfor ville være mer tilbøyelige til å gripe inn. Forskning viser nemlig at sosiale relasjoner øker folks tendens til å involvere seg i konflikter, sier hun.

Kameraer fanger «rotet og kompleksiteten»

Bruken av videokameraer gir oss nye muligheter for å få innsikt i hvordan konflikter utspiller seg, mener Don Weenink.

Det har blitt forsket på forbipasserendes rolle i det offentlige rom siden 1950-tallet, men forskningen er hovedsakelig drevet i laboratorier, der man har testet mindre alvorlige konflikter. For eksempel hva folk gjør hvis de ser noen miste lommeboken, forteller Marie Rosenkrantz Lindegaard.

Slike eksperimenter er populære fordi de gir presisjon og orden. Men det er en risiko for at avgjørende trekk ved det virkelige livet går tapt.

– Nye data som viser rotet og kompleksiteten i virkelige slagsmål er en viktig nyskapning i denne forskningen, sier Don Weenink.

Viktig effekt opptrer ikke

Resultatene av den nye studien utfordrer resultater fra kontrollerte forsøk. Eksperimentene finner nemlig en såkalt «tilskuer-effekt»: Folk lar være å gripe inn fordi det er andre til stede.

I den nye studien skjedde det motsatte: Når det var andre til stede, øker det sannsynligheten for at folk prøver å hjelpe.

Det kan skyldes at de klassiske laboratorieforsøkene måler sannsynligheten for at hvert individ hjelper til.

– Vi var ikke ute etter sannsynligheten for at hver enkeltperson foretar seg noe, men om noen i det hele tatt griper inn. Det vil man jo vite hvis man trenger hjelp, sier Marie Rosenkrantz Lindegaard.

– Vi ser på ekte situasjoner, og da er det typisk mange mennesker til stede. Det er vanskelig å etterligne slike situasjoner, for de er farlige og sjokkerende.

Referanse:

R. Philpot mfl: «Would I be helped? Cross-national CCTV footage shows that intervention is the norm in public conflicts», American Psychologist (2019), DOI: 10.1037/amp0000469 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.