Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Unge kriminelle må ses på separat fra voksne og forebygging må begynne så tidlig som mulig, viser en studie fra University of Sydney. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Flere barn og unge blir kriminelle i Norge, og lovbryterne blir yngre.
Ifølge Oslo politidistrikts rapport Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo 2008, som ble lagt frem i juni, så står unge under 24 år for nesten 30 prosent av all kriminalitet i Oslo. Barn og unge under 18 år sto for nesten 10 prosent av all kriminalitet i hovedstaden.
800 australske unge lovbrytere
Nå foreligger et av de mest omfattende forskningsprosjekter gjort på unge kriminelle som er tatt hånd om av myndighetene.
Boken Young offenders on community orders: health, welfare and criminogenic needs tar for seg 800 unge kriminelle i den australske staten New South Wales. Den er skrevet av professor Dianna Kenny ved University of Sydney.
Forskningsarbeidet viser at økt fokus på støttestrategier så tidlig som mulig er det som skal til for å holde barn og ungdommer vekk fra kriminalitet.
- Mangel på voksne forbilder
Lesing, skriving, matematikk og arbeidstrening pekes ut som noen av de viktigste ferdighetene for å forhindre ungdomskriminalitet. I tillegg nevnes en øking i levestandard og sterke, voksne forbilder.
"Skoleverket må brukes mer effektivt til å fange opp unge før de blir lovbrytere, sier professor Dianne Kenny. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com"
- Vi oppdaget at over 60 prosent av de unge kriminelle vi intervjuet hadde foreldre eller andre nære slektninger som hadde sittet i fengsel, sier Kenny til forskning.no.
- Forebygging, ikke straff
Gjennomsnittsalderen blant de unge kriminelle i studien var 17 år, og de vanligste lovbruddene var ran, overfall og forskjellige innbrudd.
- De unge lovbryterne hadde også lavere utdannelse og var oftere misbrukere av narkotika og alkohol enn gjennomsnittet. De hadde også oftere ubeskyttet sex.
- Hvis vi kan identifisere barn som er i risikosonen for kriminell atferd før de ender opp i rettssystemet, så kan vi hjelpe de på god vei mot et normalt liv, sier Kenny.
Professoren legger til at alle indikasjonene er til stede svært tidlig, og at skolen har en viktig rolle i å fange opp barn og unge som er på vei til et kriminelt liv.
- Dette er barna som kommer på skolen uten matpakke i skitne klær, de som ikke gjør leksene sine og de som sliter med misbruk hjemme. De sliter både intellektuelt og sosialt som barn, og dette må fanges opp, forteller hun.
- Vi må tenke forebygging og støtte og ikke straff, legger professoren til.
- Forskjellige hjerner fra voksne
I forskningsarbeidet hennes legges det vekt på at forskning på unge kriminelle må separeres fra den som gjøres på voksne lovbrytere.
- Dette er fordi ungdom oppfører seg svært annerledes og har andre årsaker til kriminell atferd, sier Kenny.
Både sosiale og nevrologiske forskjeller gjør at de to aldersgruppene må ses på hver for seg.
Annonse
Av de nevrologiske forskjellene er utviklingen av den fremre hjernelappen viktigst, slår hun fast. Hos ungdom er ikke denne delen av hjernen ferdig utviklet. Det fører til høyere grad av impulsivitet og dårligere konsentrasjon.
- Hjernen til ungdommer skiller seg fra den hos voksne på mange måter. Impulsivitet og mangel på konsentrasjon er to hovedfaktorer hos ungdomskriminelle, sier Kenny.
Narkotika, alkohol og misbruk
Ifølge det nye forskningsarbeidet er det mange faktorer som avgjør om barn og unge blir kriminelle.
Av de viktigste nevnes misbruk av narkotika og alkohol, fysisk, følelsesmessig og seksuelt misbruk - og det å komme fra en dysfunksjonell og ustabil familie.
Andre faktorer er psykososiale risikoer som gruppepress, lav kognitiv kapasitet, svak tilknytning til skole og dårlige skoleresultater.
Mange av barna og ungdommene kom fra ustabile hjem og bare 36 prosent bodde sammen med begge foreldrene.
Men til tross for de mørke utsiktene til mange av disse unge kriminelle, så svarte over halvparten av de at de er optimistiske når det gjelder fremtiden.
Videre studier
220 av de unge som var med i undersøkelsen er med på videre studier, forteller Kenny. Hun sier at studiene de holder på med nå allerede viser skremmende resultater.
- Over 40 prosent av disse ungdommene har begått lovbrudd igjen etter at de har blitt ferdig med soningen eller samfunnstjenesten, sier Kenny.
- Dette understreker at vi må begynne å tenke nytt om unge lovbrytere. Systemet slik det er i dag – med arrestasjoner, fengsel og samfunnstjeneste fungerer ikke slik vi skulle ønske. Den preventive virkningen er minimal, sier Kenny.
Referanse:
Kenny, D.T., Nelson, P.K. (2008). Young offenders on community orders: Health, welfare and criminogenic needs. Sydney, Australia: Sydney University Press.
