Tusenvis demonsterte mot Israels angrep på Gaza-stripen i Oslo for fire år siden. Oppmerksomheten rundt bråket førte til at norsk minoritetsungdom kom til orde i den offentlige debatten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Arrestanter under de pro-palestinske opptøyene i Oslo 10. januar 2009. 200 ble arrestert, men bare ti personer ble straffedømt. (Foto: Egil Fujikawa Nes / Wikimedia Commons)
Molotov-cocktails i luften er et sjeldent syn i Oslo, men ved årsskiftet 2008-2009 ble noen få av dem slengt i været da tusenvis demonstrerte mot Israels angrep på Gaza.
Demonstrasjonene var stort sett fredelige, men i perioder kom ting ut av kontroll.
Flere vinduer ble knust da det sto på som verst, og noen av de som hadde samlet seg i separate, pro-israelske demonstrasjoner ble angrepet. Politiet var utstyrt med skjold og hjelmer, og svarte med tåregass da de ble bombardert av stein og fyrverkeri.
Nesten 200 mennesker ble arrestert, men under ti personer ble til slutt straffedømt.
Bråket fikk stor medieoppmerksomhet, både i nyhetsoppslag og på debattplass. Flere organisasjoner og fremtredende personer i Oslos minoritetsmiljø gikk hardt ut mot voldsbruken.
For mange av minoritetsungdommene som deltok i demostrasjonene ble voldsepisodene og de sterke reaksjonene en politisk vekker.
Det oppsummerer forskerne Christine Jacobsen og Mette Andersson fra Universitetet i Bergen, som gjorde intervjuer i Oslos moskéer i tiden før demonstrasjonene, mens de pågikk, og i etterkant.
Steinkasting til ettertanke
Mange så invasjonen av Gaza som et angrep på det globale, muslimske samfunnet, og mange unge muslimer gikk ut i vinterværet for å uttrykke solidaritet med palestinerne, og sinne mot Israel og deres allierte. Mange hadde ikke demonstrert før.
- De gikk fra å ha en uartikulert frustrasjon rundt sin sitasjon, til å bli dratt inn på kollektive arenaer hvor de fikk diskutert, formulert og uttrykt offentlig en form for maktkritikk, sier Jacobsen.
- Gaza-demonstrasjonene førte til mobilisering og engasjement, og ga minoritetsungdom en mulighet til å være synlige, og få ordet i debatten, fortsetter hun.
Forskerne ba de av ungdommene som hadde deltatt i de voldelige delene av demonstrasjonene å vurdere handlingene sine i ettertid. De fleste som hadde kastet stein mot politiet sa at de angret etterpå.
- Mens andre sa at de bare gjorde det på gøy, og at de ikke angret, sier Jacobsen.
Klar beskjed fra minoritetsmiljøet
Mediaoppmerksomheten påvirket i høy grad hvordan de muslimske demonstrantene vurderte sin egen deltakelse.
- Plutselig ble det veldig viktig hvilket bilde de ga av islam, muslimer og minoritetsungdom i Norge, sier Jacobsen.
Beskjeden i det norske minoritetsmiljøet var klar: vold er ikke OK.
Annonse
- Det kom motreaksjoner, facebook-grupper og debattforaer der folk tok avstand fra vold og steinkasteing. Det var møter i moskeene der folk fikk beskjed om at gode muslimer ikke er med på voldelige demonstrajoner, sier Jacobsen.
- Hovedtonen var at volden var uakseptabel, og det var sterk og unison refs fra de voksne og ansvarlige om at dette var ikke en legitim form for protest.
Lag på lag med frustrasjon
For mange ungdommer handlet ikke demonstrasjonene bare om konflikten i Midtøsten, men også om deres status som minoritet, og deres erfaringer med rasisme og diskriminering i Norge.
Syv ut av ti etnisk norske nordmenn sier at de setter pris på innvandreres kultur og deres bidrag i den norske økonomien, men samtidig sier så mange som en tredjedel at innvandrere gjør landet mindre trygt.
Omkring halvparten av alle innvandrere i Norge sier at de har opplevd diskriminering, og nesten en tredjedel av alle arbeidsløse er innvandrere.
- Det er lag på lag med lag med frustrasjon knyttet til den statusen minoritetsungdommen har i Norge, sier Jacobsen.
- Erfaring med diskriminering og sosial utestenging har bygd seg opp og kom til uttrykk i disse demonstrasjonene.
Etterspillet
Opptøyene skapte intens debatt mens de fremdeles pågikk, og i tiden like etterpå, men uroen førte også til mer permanente endringer.
- Nye debattforum ble institusjonalisert, som for eksempel dialogmøtene på Litteraturhuset i Oslo, som gir minoritetsungdom en arena hvor de kan snakke om sine erfaringer og sin frustrasjon, sier Jacobsen.
Initiativtaker til dialogmøtene var Venstre-politiker Abid Q. Raja.
Annonse
- Det har også kommet en del nye stemmer til i media, som snakket på vegne av eller om muslimer, fortsetter Jacobsen.
- Det er kanskje noe som på sikt kan være med på å bryte ned stereotypier og fordommer.
Den muslimske filosofen og akademikeren Tariq Ramadan besøkte Oslo i tiden etter demonstrasjonene, og talte til en forsamling i Rabita-moskeen.
Ramadan oppfordret unge norske muslimer til å ta sin plass som samfunnsborgere og delta på lik linje med andre nordmenn istedet for holde seg i en forsvarsposisjon der de føler seg mistenkeliggjort og underlegne - det han kaller en minoritetsmentalitet.
- Muslimer må definere seg som europeere når de lever i Europa, og ikke som muslimer i eksil, sa han til utrop.no i forbindelse med foredraget.
- Jeg tror veldig mange er enig med ham, sier Jacobsen.
- Han har jo en relativt høy status og blir hørt på en del områder.
Angrepet på Gaza, 2012
I november 2012 ble Gaza igjen angrepet av Israel. I løpet av åtte dager ble Gaza beskutt over 1 500 ganger, og mer enn 160 mennesker ble drept, mens 1 000 raketter fra Gaza tok livet av til sammen fem mennesker.
Det ble ingen store demonstrasjoner i Oslo denne gangen.
- Engasjementet for Gaza er fortsatt stort blant ungdommene vi jobbet med i 2008 og 2009, men mange har vært veldig engasjert for Syria i det siste, noe som kan ha bremset initiativer til en massemobilisering for Gaza, sier Jacobsen.
Hun sier også at medienes fokus på radikalisering i det norske, muslimske ungdomsmiljøer kan ha virket dempende.
