Det mener forskerne Robert Muggah ved Igarapé-instituttet i Rio de Janeiro i Brasil og Clionadh Raleigh, professor i konfliktstudier ved universitetet i Sussex i Storbritannia. Hun jobbet ved fredsforskningsinstituttet PRIO i Oslo fram til i fjor.

Skal diplomater og hjelpeorganisasjoner bidra til å skape fred i en voldelig verden, så må de endre fokus. De må flytte blikket vekk fra både økonomisk ulikhet og den populære ideen om at konflikter først og fremst oppstår i dårlig fungerende stater.

I stedet må de få øynene opp for den avgjørende rollen som eliter spiller i verden – mange av dem mer eller mindre skruppelløse mennesker som er rike på både penger og innflytelse.

Organisert vold er noe innflytelsesrike mennesker effektivt kan bruke for å fremme sine egne interesser. Det er ofte disse elitene i samfunnet som både starter og holder vedlike konflikter. Og det er de samme elitene som – kanskje – kan få slutt på krig og konflikter, mener de to forskerne.

Nesten 64 000 drept i Brasil

Like mange mennesker drepes nå av politi og paramilitære grupper i relativt velfungerende land i Latin-Amerika og Sørøst-Asia, som det drepes i krig i hele Afrika.

Organisert vold er altså langt fra bare knyttet til utbredt fattigdom og svakt fungerende stater.

I Brasil ble det i 2017 registrert flere voldelige dødsfall (63.880 drap) enn det samlede antallet drepte i krigene i Afghanistan, Syria og Yemen.

Verden er fredeligere, men …

Verden er blitt mye fredeligere i det 21. århundre enn den var i forrige århundre.

Langt færre mennesker drepes nå i regulære kriger. Det er nesten helt slutt på kriger mellom land.

Likevel er verden full av konflikter. Disse konfliktene koster hvert år mange mennesker livet og påfører andre store lidelser.

Krigene i Syria, Yemen og Afghanistan kan du følge med på i mediene nesten hver eneste dag. Men like voldelig kan det altså være i land som Brasil og Mexico.

Det nye med mange konflikter i vår tid – enten de finner sted i Syria eller i Brasil – er at de er blitt mye mer uoversiktlige.

Det er blitt mange flere aktører som står mot hverandre.

I land som Syria og Libya er det tilsynelatende en hel skog av grupper som slåss og ofte også samarbeider med hverandre. Noen av dem framstår som politiske interessegrupper. Noen har helt sikkert økonomiske motiver. Andre – som IS – samler ekstremistiske avvikere og overgripere mot kvinner som hevder at de gjør opprør. Andre igjen er rene gangsterbander.

Det er elitene som skaper volden

Mye tradisjonell samfunnsforskning og mange journalister som dekker kriger og konflikter i media, prøver å forstå den ubegripelige volden ut fra et perspektiv som sier at undertrykte eller underpriviligerte grupper i et samfunn ofte gjør opprør.

Diplomater, hjelpearbeidere og forskere de samarbeider med, har gjerne ment at det er viktig å bringe sammen ulike konfliktgrupper for å få dem til å snakke sammen om fred og forsoning.

Muggah og Raleigh minner om det paradoksale i at det ofte er elitepersonene som står som ledere for de samme gruppene, som også står bak volden.

De har skapt og holder vedlike konfliktene for å nå sine egne mål.

Noen ganger spiller disse elitepersonene på økonomiske konflikter eller på motsetninger mellom etniske eller religiøse grupper. Eller de finner noe annet å spille på, som for eksempel den eldgamle konflikten mellom jorddyrkende bønder og stammefolk som lever av å gjete sauer og kveg.

Landet Kongo i Afrika (Den demokratiske republikken Kongo) har ikke opplevd en fredelig maktoverføring ved valg siden landet ble selvstendig i 1960, og er et veldig godt eksempel på alt dette. Der står kampen mellom elitene også om å få slått kloa i den lukrativ utvinningen av verdifulle mineraler.

Demokratiske valg = vold

Forskerne mener at vi kan forstå organisert vold som en helt rasjonell handlemåte for mange politiske og kriminelle eliter i verden. Det er slik de opprettholder makt og innflytelse.

Volden er ikke til stede fordi et samfunn har brutt sammen. Det er slik samfunnet fungerer.

De to forskerne ber oss legge merke til hva som ofte skjer når det arrangeres valg flere steder i verden. Da trappes nemlig volden opp. Det er fordi vold er en måte å forhandle om politisk makt. Ved valg kan elitepersoner for eksempel betale bråkmakere for å gå løs på politiske motstandere.

Det som gjennom noen sekunder med bildelagt reportasje på Dagsrevyen for oss kan virke som primitive måter å drive politikk, er i virkeligheten ofte nøye iscenesatt vold bestilt av elitegrupper som vil holde på eller sikre seg mer makt.

Vold som forretningsidé

Alt fra militsgrupper til bøllegjenger og rene mafiabander selger tjenestene sine på denne måten. Alle sammen med det til felles at de har vold som forretningsidé.

Når de samme elitene som bestiller volden har bidratt til at store grupper i samfunnet ikke får tilgang til grunnleggende offentlige tjenester – som politibeskyttelse og sosiale velferdsordninger – så sikrer de samtidig at det finnes steder i samfunnet å rekruttere deltagere til slike voldelige gjenger.

Andre steder er voldsorganisasjonen og elitene som kontroller dem, mer et mål i seg selv. Som hos IS, Al-Qaida, Boko Haram i Nigeria og Al-Shabab i Somalia.

Disse gruppene samler mer eller mindre asosiale individer fra en rekke ulike hold, under en felles ideologisk og religiøs fane.

Mer fokus på elitene

Muggah og Raleigh mener at hjelpeorganisasjoner og diplomater som vil skape fred, må forstå hvordan elitegrupper ofte bruker volden helt bevisst for å opprettholde status quo.

De ønsker ofte ikke konfliktløsning.

Økonomisk ulikhet eller ren fattigdom kan sikkert noen steder bidra til å skape eller holde vedlike konflikter. Det samme kan sikkert også etniske eller religiøse motsetninger. Likevel mener de to forskerne at mer fokus må rettes mot eliter og deres økonomiske og politiske motiver.

Først da kan vi forstå hvorfor det i dag er så mange voldelige konflikter i verden som er så vanskelige å løse.

Kilder:

World Economic Forum 4. januar 2019: «Violent disorder is on the rise. Is inequality to blame?», Artikkelen.

«ACLED 2018 – The Year in Review», 11. januar 2019. Rapporten.

The Guardian 9. august 2018: «A devastating scenario' Brazil sets new record for homicides at 63,880 deaths», Artikkelen.