IISS har nå sluppet en ny rapport om sikkerhetssituasjonen i verden. The International Institute for Strategic Studies (IISS) har lenge vært et av de mest anerkjente instituttene for slike analyser. Utviklingen i Irak vil bli helt avgjørende for fremtiden.

- Norge er i høyden et sekundærmål. Men helt generelt er al-Qaida nå tvunget til å være mer opportunistiske og slå til der de i det hele tatt har sjansen, sier Jonathan Stevenson til forskning.no.

Stevenson er seniorforsker ved IISS og redaktør i Strategic Surveys.

- Det er lenge siden Osloavtalen, og det er mange andre land som er mer attraktive mål. Det har til og med vært usikkerhet om al-Qaidalederen al-Zawahiri truet Norge ved en feiltagelse, men det kan vi jo ikke etterprøve.

Al-Qaida er omdannet

Talibans fall fratok al-Qaida sine baser og sitt hovedkvarter i Afganistan. Kampen mot terror har vanskeliggjort kommunikasjonslinjer, reising og finansiering.

I første omgang svekket dette organisasjonen, men Al-Qaida ser ut til å ha gjenvunnet sin fulle styrke. Al-Qaida ansees nå like slagkraftige som de var 11/9. Organisasjonsformen har endret seg til et desentralisert nettverk som har spredd seg til mer enn 60 land.

- Også Europa er et sekundærmål, men nå er sikkerheten blitt langt bedre i USA og i Europa finnes det lettere mål. Etter tapet av basene i Afganistan er al-Qaidas offensive muligheter endret, og al-Qaida må gripe sjansen der den finnes, sier Stevenson.

Islamsk radikalisering i Europa

Det skjer en islamsk radikalisering i europeiske land som vil gjøre Europa svært sårbart for terroraksjoner, skriver IISS. Dessuten er EU ikke egnet til å koordinere en felles strategi mot terror. Storbritannia og Frankrike ser ut til å ha kommet et stykke i sin beredskap, andre land ser ut til å henge etter.

- Terroren har beveget seg mot Europa langs ytterkantene, som Tyrkia og Marokko. I Spania visste man om islamske ekstremister, men man brukte ikke ressurser på å holde oversikt over hva de gjorde fordi man så ETA som hovedfienden, sier Stevenson.

Terrorbombene i Madrid 11. mars drepte 190 mennesker og mer enn 1 800 ble skadet. Det skjedde på dagen to og et halvt år etter 11/9, og dessuten 911 dager etter 11/9.

- Bekjempelsen av terror i Europa er ikke i så stor grad en militær oppgave, men en oppgave for etteretning, politi og ordensmakt, grensevakter og lignende. Men her står det mye arbeid igjen.

Terror også i øst

Etter massakren i Beslan blir Russland viet stor plass i rapporten, og som det heter er ikke terrortrusselen noe nytt for Russland.

IISS mener likevel Russland har feilet fullstendig når det gjelder å beskytte seg.

- Dårlig koordinasjon, utrangert militært utstyr og ikke minst en sikkerhetstjeneste som er gjennomsyret av korrupsjon, gjør det umulig å forberede Russland på terror, sier Stevenson.

Al-Qaida som desentralisert nettverk

Talibans fall i Afganistan fratok Al-Qaida deres base for mottak og trening av frivillige, og de mistet også muligheten for å ha en sentral kommandoenhet.

Organisasjonen har ikke lenger noe område å forsvare. Det betyr igjen at de er vanskeligere å oppdage og å holde oversikt over. Nå består organisasjonen av celler som opererer delvis uavhengig av Al-Qaida, men som understøttes av mellomledere fra organisasjonen.

Al-Qaida har demonstrert at de igjen er på offensiven med bombeaksjonene i Riyadh 12. mai og i Casablanca 16. mai. 29. mai skjedde overfallet i byen Khobar i Saudi-Arabia, som endte med at 22 mennesker ble drept. Senest så vi angrepet mot israelske turister ved Rødehavet 8. oktober hvor 34 mennesker ble drept.

Minst 20 000 ble trent opp i Afganistan

Man regner med at i alle fall 20 000 jihadister - “hellige krigere” - fikk sin opplæring av al-Qaida i leire i Afganistan.

- Omtrent halvparten av 30 toppledere og minst 2 000 fotsoldater er drept eller pågrepet de siste årene. Likevel blir det jo i alle fall 18 000 igjen som har fått opplæring i Afganistan.

- Dessuten kommer alle de som ikke har vært på disse basene og ikke minst de som har blitt rekruttert de aller siste årene. Og toppledelsen er fremdeles i stor grad intakt og på frifot, sier Stevenson.

Al-Qaida i mer enn 60 land, trolig også Norge

- IISS regner med at al-Qaida har etablert seg i mer enn 60 land. Det er ikke noen konkrete funn som beviser at de er i Norge, men som vesteuropeisk land må man si at det er trolig.

- Dessuten har man de påståtte, men ikke beviste forbindelsene mellom for eksempel Mulla Krekar og Ansar al-Islam, truslene til al-Zawahiri, og Norges politiske støtte til USAs operasjon i Irak.

- Til sammen gjør dette det sannsynlig at det finnes noen jihadis i Norge. Men land som Italia og Danmark, og fremfor alt Storbritannia, er mer attraktive mål på grunn av deltagelsen i Irak, sier Stevenson.

Al-Qaida tilbyr terrorpakke

Selv om Bin Laden og al-Zawahiri er isolert fungerer de fremdeles som de ideologiske og karismatiske ledere for hellig krig.

Mellommenn fra al-Qaida kan fortsatt tilby planlegging, finansiering og utstyr til mindre grupper. De gir også gjerne ideologisk støtte, som de prekenene som ble funnet hos den konservative islamske gruppen Salafist Jihad.

Denne gruppen skal ha stått bak bombene i Casablanca 16. mai, og de hadde også fått penger og treningsmanualer fra Al-Qaida.

Slike forbindelser har Al-Qaida for eksempel til mindre grupper i Saudi-Arabia og Marokko. Trolig har de også slike forbindelser til for eksempel grupper i Kenya og Indonesia.

Irakkrigen sentral

Irakkrigen blir helt sentral for fremtiden, skriver IISS.

Irak er nå al-Qaidas viktigste mobiliseringssak sammen med Palestinaspørsmålet og Osama Bin Laden personlig. I det senere har det også vært å få “utlendinger ut”:

- Vi skal rense den arabiske halvøy for vantro.

Det skal være terrorlederen Abdul Aziz al-Muqrin som snakker på lydbåndet

Man tror ikke at al-Qaida har masseødeleggelsesvåpen, men om de har det eller skaffer seg det, vil de ikke nøle med å bruke dem.

En krig som vil vare i minst 10-15 år

- Ingen regner med at krigen mot terror kan vinnes i løpet av kort tid. Den vil nok vare i minst 10-15 år.

- Nå er det dessuten ikke noe territorium som kan beseires, slik som det er i en vanlig krig. Målet er derfor å marginalisere terroristene, og å begrense deres muligheter og aksjoner. Å stoppe det helt vil nok være umulig, sier Stevenson.

Referanse:

IISS: The Military Balance 2004-5

Lenker:

The International Institute For Strategic Studies

Har bygd nettverk for terror i Norge

Uenighet om økt terrorfare