Det er to helt ulike vanlige forklaringer blir ofte brukt på hvorfor en person blir ekstremist og kanskje eller en voldelig terrorist: Enten så handler det om mental sykdom eller så handler det om at et helt friskt mennesker er blitt sterkt påvirket av noen andre.
Slik forklarer både media og den psykologiske litteraturen ekstremisme og terrorisme, ifølge Milan Obaidi. Han har en doktorgrad i sosialpsykologi og er nylig ansatt som postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning, C-REX, ved Universitetet i Oslo.
Men nå mener Obaidi at psykologifaget helt kan ha oversett en tredje mulig forklaring på hvorfor noen blir ekstremister, nemlig personlighetstrekk.
Selv forsker han på koblingen mellom personlighetstrekk og ekstremisme.
– Dette er et av de store uutforskede områdene innen radikaliseringsforskning, sa terrorforsker Thomas Hegghammer da han forrige uke ledet et seminar om dette på Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI).
Kan alle virkelig bli voldelige?
Da Anders Breivik 22. juli i 2011 drepte 77 mennesker, ble han først erklært som mentalt syk. Senere ble det bestemt at han skulle i fengsel og ikke på en lukket psykiatrisk institusjon.
I dag vet vi at psykisk sykdom kan være en faktor bak ekstremisme og terror. Men det kan ikke alene kan forklare radikalisering og terrorisme, sier forskeren.
En annen forklaring som ofte brukes er at vi alle under gitte omstendigheter kan bli så hatefulle at vi tyr til vold. Obaidi tror heller ikke denne forklaringen gir oss hele svaret.
Denne hypotesen har stått sterkt i mange år. Ikke minst etter det berømte Stanford-eksperimentet i 1971, der flere studenter ble stengt inne i en kjeller og fikk rollen som fangevoktere og fanger.
Vokterne begynte å misbruke makten sin, og etter et par dager måtte hele eksperimentet avsluttes for å redde fangene. Forskernes konkluderte med at vi alle kan bli sadister om situasjonen ligger til rette for det
Men hele studien kan ha vært et bedrag, ifølge en journalist som intervjuet deltakerne på nytt og gikk gjennom gamle arkiver fra studien ved det kjente amerikanske universitetet. Dette skrev forskning.no om i 2018.
Personlighetstrekk kan forutsi
Det er nå kommet flere studier som viser at personligheten vår kan forklare en rekke av de beslutningene vi tar i livet, ifølge Obaidi.
Personlighetstester kan forutsi ganske godt hvilke yrker folk velger. Skårer du for eksempel høyt på sosial dominans, vil du helst jobbe i hierarkisk oppbygde organisasjoner, som i politiet.
De fleste av oss vil gjøre det godt i et yrke som passer vår personlighet og vi vil gjør det mindre bra i et yrke som ikke passer personligheten vår, sier han.
Ny forskning viser også at det er ikke tilfeldig hvem som blir rekruttert til psykologistudier, som det berømte Stanford-eksperimentet. Også disse tiltrekker seg trolig personer som med visse personlighetstrekk.
Det kan være personer som skårer høyt på for eksempel fiendtlighet – og lavt på empati og altruisme.
Samlet data blant muslimer
Nå har Obaidi og kollegene hans utført et eksperiment der de samlet data blant muslimer i Sverige, Danmark og Belgia. Disse personene hadde ikke noen tilknytning til voldelig ekstremisme. Men de kom fra de tre europeiske landene som sendte størst andel fremmedkrigere til IS ut fra innbyggertall.
Det hører med at forskerne også antar at personligheten din kan fortelle mye om hvilke holdninger du har.
Deltakerne i studien ble spurt om de kunne tenke seg å kjempe for islam og muslimer gjennom å bruke vold. Eller om de kan tenke seg å gjøre det samme gjennom for eksempel å delta i fredelige demonstrasjoner.
Forskerne har i tillegg samlet data fra tidligere jihadister i Afghanistan.
Og de har for sammenligningens skyld samlet data fra en gruppe vanlige afghanere.
To klare funn
Forskerne gjorde to klare og ikke veldig overraskende funn:
Personer som er for bruk av vold, skårer generelt lavere enn andre på evne til å vise positive følelser overfor andre og evne til åpenhet for nye ideer og erfaringer.
Personer som støtter en ikke-voldelig linje, skårer generelt høyere på evne til å vise medmenneskelige personlighetstrekk.
I Afghanistan fant forskerne at de tidligere jihadistene som hadde kjempet mot Soviet på 1980-tallet, fikk lavere skår på åpenhet enn vanlige menn på samme alder i landet.
De var i tillegg mer dogmatiske, mer rigide og mindre emosjonelle enn vanlige afghanere. De foretrakk vold framfor ikke-vold når de ville kjempe for muslimers rettigheter.
Hvem er potensielt farlige?
Både det å skåre lavt på positive følelser for andre og åpenhet for nye ideer og erfaringer, er nokså vanlig når forskerne undersøker personlighetstrekkene i den generelle befolkningen. Vi bør altså ikke uten videre slå fast at alle personer med disse trekkene kan bli ekstremister eller terrorister.
Obaidi og hans kolleger mener likevel at resultatene deres kan brukes til å finne informasjon om risikofaktorer for hvem som blir voldelige ekstremister.
For eksempel så vet politiet at mange rasende menn skriver ut hatet sitt på ekstreme nettsider. Noen forteller også åpent om hvilke voldelige planer de har.
Men hvem av disse er virkelig farlige og hvem er bare pratmakere? Politiet sliter med å skille mellom disse to gruppene.
Dataverktøy hjelper politiet
Når har Obaidi og kollegene hans utviklet et nytt dataprogram som kan analysere innholdet i tekster som potensielt voldelige ekstremister poster på nettet.
Det kan gjøre at politiet slipper å lese seg gjennom mange og lange tekster med mulige hatytringer.
Verktøyet forskerne har utviklet måler personlighetstrekkene som kommer til uttrykk gjennom de ekstreme tekstene. Slik finner verktøyet fram til personer med mulige voldelige hensikter.
Dataverktøyet går på jakt etter tekst som avslører spesielt liten åpenhet for andres tanker og ideer, spesielt rigide holdninger og mye svart-hvitt-tenkning.
Trenger spesielle tillatelser i Norge
Politi både i USA og Nederland har meldt sin interesse for det nyutviklede norske verktøyet, skrev Aftenposten i sommer. Verktøyet er også blitt presentert på Europols terrorkonferanser.
I Norge krever hensynet til personvern at politiet får spesiell tillatelse for å kunne bruke verktøy som dette.
– Vi må ha rettslig tillatelse eller et konkret grunnlag for å kunne samle inn data om en person. Vår utfordring er også at eventuelle manifester legges ut så kort tid før handlingen, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, til Aftenposten.
Anders Behring Breiviks manifest var på 1500 sider. PST-sjefen mener at et analyseverktøy som dette kunne ha vært relevant å bruke for å gjennomgå så store mengder tekst på kort tid.
