President Barack Obama har nylig avsluttet sin reise til Midtøsten hvor han ville styrke båndene til den arabiske verden.

I torsdagens verdensomsuste tale i Kairo, krevde han stans av alle jødiske bosettinger på vestbredden. Det knyttes nå store forventninger til om han følger opp sine ord med handling.

- Foreløpig forblir dette tom retorikk for israelerne, hevder professor Hilde Henriksen Waage.

Stans bosettinger

Det var i mai, da Israels statsminister Benjamin Netanyahu var på statsbesøk i Washington, at Obama for alvor krevde en annen holdning fra israelsk side om de jødiske bosettingene på den okkuperte vestbredden.

Han understreket at dette er helt nødvendig dersom man skal komme videre i fredsprosessen.

USA har tradisjonelt vært Israels nærmeste allierte, men flere israelske tjenestemenn har i det siste klaget over at president Barack Obama har lagt et unødvendig hardt press på Israel med sitt krav om bosettingsstans.

Usikkerhet i Israel

Stipendiat Trude Strand, ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, ser for seg at det hersker usikkerhet i Israel etter torsdagens tale av to grunner.

- Dersom Obama går utover det retoriske plan og setter makt bak sine krav, vil det selvsagt få store konsekvenser for Israels politikk overfor palestinerne. Videre kan fremtiden til den sittende regjeringen stå på spill, sier Strand til forskning.no.

Strand påpeker at det var ventet at en høyrevridd koalisjonsregjering under Benjamin Netanyahu raskt ville komme på kollisjonskurs med USA når det gjelder Midtøstenpolitikken.

- Den nyvalgte israelske koalisjonsregjeringen sier tydelig nei til en to-statsløsning og et like tydelig nei til forhandlinger med palestinerne.

En presset Benjamin Netanyahu

Ifølge Strand er det spennende å se om Benjamin Netanyahu nå vil føye seg, eller om Obama må bruke sterkere midler for å stoppe bosettingsekspansjonen.

- Benjamin Netanyahu er presset. Om han justerer politikken etter Obamas ønske, vil han trolig miste makten ved at koalisjonsregjeringen faller.

- Ethvert forsøk på justering vil garantert møte motstand, både innad i Likud-partiet og i regjeringen. Den store vinneren kan på sikt bli Tzipi Livni og Kadima-partiet.

Tom retorikk

Professor i historie Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo, tror ikke at israelerne i realiteten føler seg presset.

 - Israelske politikere har alltid funnet det lettere å be om tilgivelse enn tillatelse for sin boligutbygging.

- Etter mitt syn var det fint lite nytt under solen i Obamas tale. Presidenten holdt seg på samme politiske linje som sin forgjenger George W. Bush, med stans av bosettinger og to-statsløsning, fortsetter hun.

- Men budskapet ble helt klart servert på en mye mer raffinert måte. Likevel sa han ingenting om hvordan USA skal gjennomføre sitt krav.

- Det hjelper lite å være en god retoriker i Midtøsten, så lenge man ikke signaliserer hvordan musklene skal brukes. Så langt ligger det lite håndfast politikk i Obamas retorikk, og israelerne lar seg neppe skremme.

Knyt igjen pengesekken

- Hvis USA mener alvor, er det bare én ting å gjøre: knyt igjen pengesekken. Da får pipa en annen lyd. Obama har fortsatt ikke gått så langt, sier Waage.

USA yter betydelig økonomisk hjelp til Israel, blant annet i form av lånegarantier. Garantiene fungerer som sikkerhet og gir Israel mulighet til å låne penger på det internasjonale markedet.

George Bush senior kunngjorde i 1992 at han ville fryse lånegarantier for 10 milliarder dollar hvis ikke Israel gikk med på å stanse byggingen av bosetninger på okkupert land.

Påvirker valget

- Dette er trolig årsaken til at Bush tapte ved neste valg, han mistet enormt mange jødiske stemmer på dette. Hvis Obama vil bli valgt for en periode til, bør han ikke legge seg ut med Israel. Min spådom er derfor at han ikke vil gå lenger med sine krav, sier Waage.

Stipendiat Trude Strand tror også at valget er avgjørende for Obamas fremtidige Israel-politikk.

- Det er vanskelig å se for seg at Obama vil presse israelerne ytterligere før han har sikret seg neste valg. USAs Israel-politikk er i stor grad et innenrikspolitisk spørsmål.

Men det var nok viktig for Obama å markere seg overfor Israels sittende regjering på nåværende tidspunkt.

Fallhøyden er stor

- Det ser ut til at Obama legger et stort press ikke minst på seg selv gjennom denne talen. Han setter seg selv i en situasjon med stor fallhøyde, og hele verden forventer at retorikken følges opp, ellers vil han miste sin troverdighet, forteller Strand.

- Men hvorfor holde en slik tale, dersom Obama vet at han likevel ikke kan gjøre om ord til handling sett i lys av neste presidentvalg?

- Jeg tror Obama personlig ønsker en bedre verden. Han mener selvsagt at det bør opprettes en palestinsk stat i henhold til sine visjoner. Men han vil etter mitt syn aldri få med kongressen på straffesanksjoner mot Israel, ingen vil kutte den navlestrengen, avslutter Waage.