Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Soldater kan utvikle stresslidelse av å oppleve væpnet konflikt. Erfaringer fra å håndtere slikt kan også komme til nytte for sivilbefolkningen som må takle en pandemi.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Pandemien har fellestrekk med krig
Militær kompetanse kan hjelpe oss etter covid-19, mener 47 norske og internasjonale forskere. Nå deler de tips med vanlige folk.
De har sett på hvordan militær psykologi og pedagogikk kan hjelpe oss med å takle ettervirkningene av covid-19.
Helt siden den amerikanske borgerkrigen har militærpsykologien vært i front på hvordan menneskesinnet reagerer på situasjoner som handler om liv og død.
– Krig og pandemier har noen fellestrekk. Vi vet ikke hvor lenge de varer eller hvor fienden er, og vi kjenner både på usikkerhet og redsel. Dette er velkjente temaer for militærpsykologien, sier professor Ole Boe ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Han er norsk redaktør for to bøker som handler om militær psykologi og hvordan et samfunn kan takle tiden etter en pandemi. I bindene Military Psychology Response to Post Pandemic Reconstruction skriver 47 forskere om erfaringer fra koronapandemien i 16 land, inkludert Norge.
Mening fra trening
Mange av forfatterne har bakgrunn fra militære styrker og bruker eksempler fra egne land. Selv er Boe spesialist på ledelse i ekstreme situasjoner. Han har jobbet 16 år i Forsvaret, er tidligere kaptein i en av Forsvarets spesialavdelinger og har en doktorgrad i beslutningspsykologi.
– Vi prøver å skape mening fra militær trening. Det vil si å trekke ut essensen av det man har trent på i militære avdelinger siden militærpsykologiens begynnelse – når det gjelder å håndtere utfordrende situasjoner mentalt – og så overføre det til koronakrisen, sier Ole Boe.
Posttraumatisk vekst
Et fenomen som særlig ble kjent etter Vietnamkrigen var posttraumatisk stresslidelse (PTSD) blant amerikanske veteraner. Boe tror vi vil se en kraftig vekst i denne lidelsen etter covid-19.
– Det kommer til å være mange som får PTSD av pandemien også. Kanskje er de slitne og utmattet, og har følt på en stor maktesløshet. Fra militærpsykologien vet vi imidlertid at det også er mulig å vokse på slike opplevelser, sier han.
Forskerne bruker da begrepet PTG, post-traumatic growth.
– Dersom betingelsene er de rette, vil mange kunne vokse på koronakrisen, både ansatte i helsetjenestene og annet beredskapspersonell. Det avhenger imidlertid av deres egen robusthet fra naturens side, og hva slags støtte og oppfølging de får fra samfunnet og arbeidsgiver, sier Boe.
Mental trening for helsearbeidere
Et kapittel i boken er skrevet av en indonesisk general som leder det indonesiske forsvarets avdeling for psykologi. Han skriver om hvordan indonesiske helsearbeidere får mental trening slik at de får bedre motstandskraft til å takle covid-19.
– Alt dette er militære i mange land gode på. I boken forklarer vi teknikker fra militære settinger og plasserer dem inn i en ny situasjon, forklarer Boe.
Han sier at mye av dette er kunnskap som hittil har vært forbeholdt interne seminarer og publikasjoner for andre militære. Forskerne ønsker nå å gjøre dette tilgjengelig for sivilsamfunnet, fordi de mener det er mye å lære.
Ledelsesteorier strekker ikke til
– Mange av teoriene i ledelse som blir brukt i dag, er utviklet for det jeg vil kalle normale situasjoner. De kan være krevende nok, men handler ikke om liv og død. Militær psykologi og militær pedagogikk tar utgangspunkt i situasjoner som er farlige, når det virkelig gjelder og du kan bli drept, forteller pedagogikkprofessor Glenn-Egil Torgersen.
Annonse
Han har en doktorgrad i psykologi og har skrevet flere artikler i boken. Han er også forskningsleder ved Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse ved USN.
I likhet med Boe har Torgersen lang erfaring som underviser og forsker på Forsvarets høgskole. Å forberede seg på det uforutsette, det man ikke hadde tenkt kunne skje, er et tema han er opptatt av.
– Bak denne boken ligger erkjennelsen av at pandemien er farlig, på samme måte som en væpnet konflikt. Hvordan håndtere angsten som følger med, når du kjeder deg, når du er alene hjemme, når du kjenner på usikkerhet og redsel, når du ikke vet hvor lenge det vil vare? Alt dette kan man lære seg, sier Torgersen.
Korona-pandemien har fellestrekk med krig mener f.v: professorene Glenn-Egil Torgersen og Ole Boe ved USN.(Foto: Jan-Henrik Kulberg / USN)
Solidaritets-begrep for kampsituasjoner
Torgersen og Boe har også lansert begrepet Solidarity Combat Mindset Against Invisible Enemies i boka. Det kan høres voldsomt ut, men handler egentlig om mye av det samme som helseministeren og statsministeren har snakket om: At bekjempelsen av covid-19 er en kamp, og at vi må kjempe den sammen.
– I begynnelsen av pandemien fungerte dette i de fleste land, også Norge. Så sprakk det opp. Et godt eksempel er demonstrasjonene i Berlin og Paris, for ikke å snakke om i USA. I den vestlige verden har vi dyrket frem individet. Det gjør at tanken på fellesskapet, og viljen til å handle solidarisk blir vanskelig å hente inn i kriser, sier Glenn-Egil Torgerse.
Forskerne mener slett ikke at sivilsamfunnet fullstendig skal adoptere militær tankegang. De tror det er noe å lære, om det å stå sammen mot en felles fiende og om å beholde denne motstandskraften over tid.
Møttes i regi av NATO
Forskerne med militær bakgrunn som nå deler kunnskap fra egne lands militære avdelinger, møttes i desember 2018 på en NATO-finansiert konferanse i Tønsberg, i regi av USN. Etter samlingen ga de ut e-boken Disaster, Diversity and Emergency Preparation.
Konferansen ble også starten på et samarbeid på tvers av landegrenser, blant annet med militære eksperter fra Japan.
Eksempler på teknikker
I boken har forskerne er rekke teknikkene som de mener kan gjøre enkeltpersoner og organisasjoner i bedre stand til å håndtere covid-19 pandemien.
Annonse
Her er noen av teknikkene:
1. For grupper og organisasjoner:
Tren på holistisk (helhetlig) debriefing – som et middel til å løse og lære av kriser. Bruk debriefing (en strukturert form for samtaleprosesser) i planer og strategi. Ta det med i utdanning og i øvelser, i beredskap og ledelse i alle typer organisasjoner. Holistisk debriefing kombinerer tradisjonell debriefing og psykologisk debriefing ved å ta opp de emosjonelle aspektene ved oppdraget. Holistisk debriefing har vært assosiert med traumatiske hendelser, som blant annet terrorangrepet i Utøya i 2011.
2. På individnivå
Tren på selvregulering. Det er mulig å kontrollere følelser og handlinger slik at oppmerksomheten er rettet mot et mål, til tross for distraksjon. Dette kan bidra til en passende oppførsel som er godt for en selv og andre, som for eksempel å mestre sinne når pandemien skaper frustrasjon.
Tren på motstandsdyktighet (resiliens). Militærpsykologien forteller om motstandsdyktighet, der negative hendelser blir omformet til positive ressurser av håp og optimisme. Dette kan beskyttelse mot fysiske og psykiske konsekvenser av katastrofer.
Tren på karakterstyrker. Forskning fra militære avdelinger har avdekket 12 karakterstyrker som kan styrkes i utfordrende, farlige, vanskelige, eller uforutsette situasjoner. En karakterstyrke, en form for dyder eller evner, kan si noe om hvordan man er som individ. De bidrar til å skape et godt liv, for en selv og for andre. Eksempler på karakterstyrkene som det militære legger vekt på er lederskap, lagspiller, dømmekraft, utholdenhet, mot, læringslyst, kreativitet og selvregulering. En visere utvikling av karakterstyrker kan fremme vekst og fungering, selv i en krise.
3. Felles for individ og organisasjon
Tren på å være solidarisk. Et solidarisk tankesett kan være et av de viktigste bidragene mot pandemier. Dette må ikke utnyttes politisk. Her er målet en felles forståelse for hvorfor det kreves samhandling og felles innsats, selv om det kan gå på bekostning av tidligere vaner, ønsker og behov.
Mye av det som skjer er ofte uforutsett, og man vet ikke hvor lenge en hendelse vil vare når den først har inntruffet.
Det er nødvendig å trene på motstandskraft, både mentalt og fysisk for å holde ut over tid.
Du vil aldri ha full oversikt og all informasjon du trenger for å handle, og må derfor lære deg å håndtere denne usikkerheten på en så god måte som mulig.
