Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Demonstrasjon foran den russiske ambassaden i Oslo. Både russere og ukrainere møtte opp for å markere sin motstand mot de pågående krigshandlingene i Ukraina.
Demonstrasjon foran den russiske ambassaden i Oslo. Både russere og ukrainere møtte opp for å markere sin motstand mot de pågående krigshandlingene i Ukraina.

Krig i Europa: En farlig krig og farlige fiende­bilder

Hvis ukrainerne går over til å se alle russere som fiender – og ikke bare Putin – vil krigen og framtiden se enda svartere ut enn den allerede gjør. Det mener to forskere.

Store deler av Ukraina er gjort om til en slagmark og for hver dag som går, øker de menneskelige omkostningene.

Hva vil Putin med denne invasjonen? Hvilke fiendebilder skapes på begge sider ettersom stadig flere liv går tapt? Og: Hvordan skal dette ende?

Podcast: Krig i Europa. Om Putins logikk

Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Se lenke til episoden nederst i saken.

Putin feilberegnet Ukraina

– Vi står overfor den verste krisen vi har sett siden 2. verdenskrig. Temaene for forskingen vi driver med blir relevante på en helt annen måte enn tidligere, sier Tore Wig.

Wig er professor i statsvitenskap og ekspert på autoritære regimer, makt og demokrati og forteller om et stort engasjement og alvor blant forskerkollegaer innen statsvitenskap– både hjemme og ute.

– Denne krigen blir så nær. Den utspiller seg i vår bakgård og med vår nabo Russland som angriper. Krigens alvor vedgår oss både som medmennesker og som forskere, sier Sigrun Marie Moss, som også forteller om stort engasjement i psykologimiljøet.

Moss er førsteamanuensis i psykologi og ekspert på politisk psykologi, identitetspolitikk og nasjonalisme.

Både Wig og Moss understreker at Putin med sin invasjon, totalt feilberegnet Ukrainas motstandsvilje og evne.

– I utgangspunktet så det ut som om Putin hadde planlagt et kommandoraid som var ment å styrte ledelsen i Ukraina i løpet av 48 timer. Zelenskyjs popularitet var helt undervurdert, sier Wig.

Forskerstemmer blir særlig viktige for å nyansere, analysere og forstå det som skjer med krig i Europa, mener Sigrun Marie Moss og Tore Wig.
Forskerstemmer blir særlig viktige for å nyansere, analysere og forstå det som skjer med krig i Europa, mener Sigrun Marie Moss og Tore Wig.

Putin går bare delvis hjem hjemme

Om Putins retorikk har gått hjem på hjemmebane, sier de også «både og» til.

–En del russere har kjøpt Putins budskap om at ledelsen i Ukraina er nynazister som må ryddes av veien – og at Russland må gå inn for å trygge befolkningen. Men det er mange som stiller seg kritiske til den historiebeskrivelsen, sier Moss.

– Det er viktig å forstå hva slags personalistisk diktatur Putin sitter på toppen av. Alle hans nærmeste medarbeidere er ute etter å blidgjøre ham og yter ham ingen motstand. De vanlige mekanismene som trer i kraft i de fleste andre typer regimer, også autoritære, er nesten ikke-eksisterende. All makt er samlet hos Putin og verken rådgivere eller eksperter yter ham motstand, sier Wig.

Han peker på at Kina, til sammenlikning, er en langt mer rasjonell aktør internasjonalt.

– Med Putin kan man vente seg nær hva som helst. Han har tidligere invadert Ukraina og også Georgia, og han har forgiftet en opposisjonell i London. Det er all grunn til å ta på alvor at Putin kan være i stand til å gå svært langt for å få det som han vil, sier Wig.

Var dårlig informert om ukrainernes motstandsvilje

Putin adresserte i tidlige taler rett før krigen det ukrainske folket inkludert i et stort «vi» – sammen med russerne.

– Han la vekt på blodsbånd og at de er et broderfolk. Putin skulle redde folket fra skurken som styrte landet, og tegnet et typisk fiendebilde av Zelenskyj, sier Moss.

Hun forklarer at ukrainerne ikke vil omfattes av dette vi-et – representert av en majoritet, altså Russland, som sluker minoriteten, Ukraina.

– Putin og hans krets hadde trodd de skulle bli populære i Ukraina da de invaderte. De var svært dårlig informert, kommenterer Wig.

Skille mellom Putin og russere

Wig og Moss mener det er maktpåliggende at Zelenskyj fortsetter å skille mellom Putin som ansvarlig for krigen og ikke legge skylden på russerne som folk, for den skrekkelige ødeleggelsen som nå utspiller seg.

– Det er viktig å opprette forskjellen mellom ledelsen og folket, sier Moss

– Å utvide fiendebildet til å gjelde hele folket vil være svært farlig og vil kunne bidra til å oppildne russerne til å kjempe hardere, sier Wig.

Utvei uten å tape ansikt

Han ser tre utveier på krigen:

1. En fredsavtale
2. At Ukraina legges i grus og man får et slags Quisling-regime.
3. At NATO involveres og vi får en verdenskrig med atomvåpen spøkende i bakgrunnen.

– Jeg håper på det første, men er dessverre ikke optimistisk, sier Tore Wig.

– Putin vil trenge en vei ut som gjør at han selv har følelsen av ikke å tape ansikt, understreker Sigrun Marie Moss.

Hun mener det blir viktig å finne en løsning, som Putin kan fremstille som en delvis seier på hjemmebane. Om det skal være håp for en forhandlingsløsning, vil Putin trenge en form for utvei – der han på hjemmebane kan fremstille det som seier. Å skulle kapitulere er uaktuelt ham, ifølge Moss.

– Om Putin får Krim og utbryterrepublikkene forblir utbryterrepublikker, kan Putin selge det inn som en seier på hjemmebane med den kontrollen han har over mediene, sier Wig.

Wig og Moss mener at forskerstemmer er viktige for å forstå det marerittet som nå utspiller seg i Europa.

– God informasjon og analyse er viktig. Og det blir viktig å ikke ty til verken skjønnmaling eller svartmaling, sier Wig.

– Ikke minst blir det viktig at vi som forskere ikke forenkler, men bidrar til å vise den kompleksiteten situasjonen krever, sier Moss.

I denne episoden av podkasten Universitetsplassen tar de to ekspertene opp disse presserende spørsmålene:

Powered by Labrador CMS