Akkurat som alle andre deler av samfunnet er også universitetssektoren i Syria rammet av krigen. Her fra demonstrasjoner i byen Maaret al-Numan etter at jihadister i 2018 stengte universiteter og skoler i Idlib-provinsen. (Foto: Omar Haj Kadour, AFP, NTB scanpix)
Akkurat som alle andre deler av samfunnet er også universitetssektoren i Syria rammet av krigen. Her fra demonstrasjoner i byen Maaret al-Numan etter at jihadister i 2018 stengte universiteter og skoler i Idlib-provinsen. (Foto: Omar Haj Kadour, AFP, NTB scanpix)

Forskning i Syria:
- Krigen har reversert tiår med fremgang for forskning og utdanning

Krigen i Syria har gått hardt utover alle deler av samfunnet, også universitetene. Likevel har flere universiteter og høyskoler klart å holde det gående under ekstremt vanskelige forhold.

Publisert

- Over halve den syriske befolkningen har blitt drevet på flukt eller er internt fordrevet. Dette har en skadelig og langvarig effekt for utdanningen til barn og unge. Akademikere og studenter i konfliktområder lever med vold hver dag, sier Loay Al Khateeb.

Han er en av mange forskere som har forlatt det krigsherjede landet. Akkurat som alle andre deler av samfunnet er også universitetssektoren i Syria rammet av krigen.

- I mange byer og landsbyer, slik som plassen jeg selv kommer fra, lever folk uten internett, ordentlig vann og strøm. Det er en alvorlig mangel på nødvendige tjenester. Når folk lever under slike forhold, endres deres prioriteringer uansett og forskning blir en utenkelig luksus.

Situasjonen er ikke så mye bedre i hovedstaden Damaskus, sier Al Khateeb, som nå bor i Trondheim og jobber i en midlertidig stilling ved NTNU.

Den pågående volden og utryggheten i Syria har gjort det svært vanskelig for studenter å henge med på studiene sine, og universitetene mangler nødvendig utstyr til å drive undervisning og forskning.

- Ettersom situasjonen forverret seg, har også kvaliteten på undervisning blitt betydelig svekket.

Jobbet med å utvikle veinettet i Syria

Loay Al Khateeb har doktorgrad i ingeniørvitenskap og jobbet ved instituttet for transport og kommunikasjon ved Damascus University fra 2005 fram til han ble tvunget til å forlate hjemmet sitt på grunn av krigen.

I tillegg til å undervise har han jobbet med forskningsprosjekter innenfor veiplanlegging, konstruksjon og vedlikehold.

- Syria ligger i hjertet av Midtøsten. Plasseringen gjør det utfordrende å vedlikeholde transportnettet. Utviklingen har ikke holdt takt med den raske veksten av biler og vekt på veiene.

I 2016 fikk Al Khateeb muligheten til å jobbe ved universitetet TU Delft i Nederland. Han sier at for en annen forsker ville dette kanskje bare vært nok en jobb, men for han var det en livline.

- Stillingen ga meg muligheten til å ta opp karrieren min igjen i trygge omgivelser og gjøre meg kjent med de siste forskningsfunnene. Og viktigst av alt, det kom i en tid hvor krigen i Syria var på sitt mest kompliserte og blodige.

Loay Al Khateeb måtte forlate hjemmet sitt i Syria på grunn av krigen. Nå bor han i Trondheim. (Foto: privat).
Loay Al Khateeb måtte forlate hjemmet sitt i Syria på grunn av krigen. Nå bor han i Trondheim. (Foto: privat).

Nå har Al Khateeb fått en stilling ved NTNU i Trondheim gjennom nettverket Scholars at Risk, – et internasjonalt nettverk som jobber med å gi beskyttelse til akademikere og forskere som er i fare i hjemlandet. Ved NTNU skal han fortsette forskningen sin på vei- og gatekonstruksjon.

- Å drive med forskning er ikke bare en karriere eller et yrke for meg. Det er en måte å være i verden på. Jeg har en midlertidig kontrakt og må finne en måte å bruke denne tiden til å tilegne meg kunnskap, i håp om at jeg en dag kan vende tilbake til landet mitt og hjelpe til med å bygge det opp igjen.

Sterk kultur for høyere utdanning

Al Khateeb tror at mange kanskje ikke er klar over at Syria hadde et godt system for høyere utdanning som var nesten gratis på alle nivåer. Han mener systemet effektivt kvalifiserte unge mennesker til mange forskjellige jobber.

- I Syria er utdanning grunnleggende i folks liv, det betyr alt. Folk konkurrerer om studieplasser og statusen du har i samfunnet er basert på hvor bra du gjør det, sier Al Khateeb.

- Men, syrisk høyere utdanning led av flere mangler, som dårlig forskningsfinansiering, manglende akademisk frihet og overfylte klasserom og laboratorier.

Medisinstudier har den høyeste prestisjen, og Syria er kjent for høy kvalitet på dette feltet. Mellom 1980 og til opprøret begynte i 2011, ble det publisert flest studier innen jordbruk og biologi, deretter medisin og biokjemi, ifølge denne studien der forskerne har undersøkt syriske vitenskapelige artikler i perioden 1980 til 2011.

Før krigen var Syria et land med voksende økonomi og den vitenskapelige produksjonen var svakt økende. Likevel har antallet publikasjoner i det store og det hele vært lavt.

Zeina Bali studerte datavitenskap ved Damascus University i fem år. Hun rakk å fullføre studiene før hun forlot Syria i 2012. Nå bor hun i Norge hvor hun jobber for Redd Barna med utdanning for barn på flukt. Hun har også vært med å starte organisasjonen Syrian Peace Action Center (SPACE), en organisasjon som jobber for mer ytringsfrihet og demokrati i Syria.

Hun trekker frem at mange lærere og professorer var godt kvalifiserte folk som gjerne hadde studert utenlands og som hadde god kompetanse på internasjonalt nivå innen sine fagfelt. Men hun opplevde at lærerne ofte hadde dårlig tid fordi de drev med andre prosjekter ved siden av, og sier at professorer fikk lite støtte til forskning.

- Ofte brukte lærere den samme powerpointen som de hadde brukt i mange år allerede. Undervisningen ble derfor ofte lite oppdatert og praktisk rettet.

Lavere utdanning rammet hardest

Den åtte år lange krigen i Syria har blitt en kolossal menneskelig tragedie, skriver FN. Flere hundre tusen har blitt drept og over halve befolkningen har måttet forlate hjemmene sine. I store byer som Homs, Aleppo, og Damaskus har det vært harde kamper mellom opprørere og regjeringsstyrker. Bygninger, offentlige institusjoner og infrastruktur er blitt bombet og ødelagt.

Selv om krigen har gått hardt utover forskning og utdanning i Syria, så har ikke systemet kollapset. Lavere utdanning blitt rammet mer alvorlig enn høyere utdanningsinstitusjoner, skriver Sansom Milton i en artikkel publisert i tidsskriftet International Journal of Educational Development i januar i år. Han er forsker ved Center for Conflict and Humanitarian Studies, i Doha, Qatar.

Milton skriver at syriske universiteter kjemper for å holde hjulene i gang i et land som er preget av folk på flukt, vold og intens sosial kontroll fra myndighetenes side.

Det første angrepet på et universitet skjedde 15. januar 2013 da University of Aleppo ble bombet og 87 mennesker ble drept. Siden har flere bomber skadet folk, universitetsbygninger og infrastruktur.

De største materielle skadene har likevel rammet grunnskolene. Ifølge de siste tallene fra det syriske utdanningsdepartementet er så mange som 9000 skoler ødelagt eller i bruk til krigsformål.

Farlig skolevei

Antallet registrerte studenter har faktisk økt under krigen, skriver Sansom Milton. Men antallet som får til å møte opp til timene er langt færre. Skoleveien er farlig for mange, man risikerer å bli truffet av krigshandlinger, skutt av snikskytere eller bli kidnappet. Flere universiteter har også måttet stenge i perioder på grunn av krig og uro.

Studenter har vært redde for å bli stoppet i kontrollposter og bli forhørt, og unge menn frykter å bli å bli tvunget inn i militæret på denne måten.

Hovedregelen er at menn kan utsette militærtjenesten så lenge de studerer. Mange mannlige studenter har derfor forsøkt å komme seg ut av landet før de har avlagt siste eksamen og får dermed ikke fullført graden sin. Noen halte tiden ut ved å feile semestre med vilje.

Alle kontrollpostene gjorde det vanskelig å komme seg rundt, studenter i Damaskus svarte for eksempel med å begynne å sykle, skriver NRK.

Studenter og lærere har flyktet fra militærtjeneste

Også universitetsansatte ble satt til å tjenestegjøre i militæret da borgerkrigen startet.

Dette gjelder syriske «Issam» som forskning.no har snakket med. Han ønsker å være anonym av sikkerhetsårsaker, men forskning.no kjenner hans identitet.

Han har doktorgrad i språk og jobbet som lærer ved et av Syrias universiteter da opprøret brøt ut i 2011. Ganske snart ble han bedt om å tjenestegjøre i militæret. Han klarte å unngå militæret i to år ved hjelp fra kontakter, men i 2013 ble han arrestert og tvunget inn.

- Det var et helvete for meg, jeg ville ta livet av meg selv fordi det stred så sterkt imot min moral. Jeg er en akademiker ikke soldat.

«Issam» forteller at det var mange av hans kollegaer som følte det på samme måte, det gjorde at professorer og forskere flyktet fra landet.

- De vet at man vil bli tvunget til å gjøre ulovlige ting som går imot deres moral. De vet at det som blir gjort er forferdelig overfor folket.

«Issam» ble i militæret i ett år og noen måneder, han unngikk å bli plassert i aktive kamper, og når han slapp fri klarte han å komme seg ut av landet. Men det gjaldt ikke alle.

- En forsker fra Aleppo universitet ble vervet inn i militæret før krigen brøt ut. Han nektet å bruke våpenet sitt mot sivile, derfor ble han henrettet. Faten Rajab Fawaz var fysiker og atomforsker. Hun ble arrestert i 2011 fordi hun ikke støttet regimets handlinger. Hun ble torturert og mishandlet i flere år og til slutt døde hun i fengsel.

«Issam» sier at dette bare er to av mange historier.

- Mange lærere er savnet. De er antageligvis fengslet, sannsynligvis drept.

- Du må alltid tenke på hva du har lov til å si og ikke

Syria har mange år på rad blitt regnet som et av de mest ufrie landene i verden ifølge årlige analyser gjort av Freedom House, en uavhengig organisasjon som følger med på og vurderer graden av frihet og demokrati i verden.

Amnesty er blant organisasjonene som har dokumentert hvordan ulovlig fengsling og tortur har blitt brukt som et grusomt middel for undertrykking av meningsmotstandere i Syria.

Grunnloven skal sikre rett til ytringsfrihet og en fri presse, men i realiteten kan man ikke uttrykke seg fritt. Også universitetsansatte er påvirket.

«Akademisk frihet har sterke restriksjoner. Universitetsprofessorer i regjeringsstyrte områder har blitt avsatt eller fengslet for å utrykke dissens, og noen har blitt drept for å støtte regime-motstand», skriver Freedom House i rapporten om Syria for 2018.

I begynnelsen av opprøret i Syria i 2011 var det spesielt mange studenter som tok til gatene. Det ble sett som en trussel. Myndighetene svarte med å stramme kontrollen over det som foregikk på universitet, skriver Sansom Milton, forsker ved Center for Conflict and Humanitarian Studies, i Doha, Qatar. Han baserer seg på intervjuer med tidligere studenter og på skriftlige kilder.

- Atmosfæren ved campusene endret seg etter hvert som regimet svarte på trusselen fra studentaktivisme med å avskjedige studenter, forby studentorganisasjoner, øke sikkerhetspolitiets tilstedeværelse ved campuser og styrke partiets kontroll, skriver Milton.

«Issam» sier at også professorer og lærere måtte være forsiktige med hva de sier og gjør. Han mener en negativ facbookpost var nok til å havne i myndighetenes søkelys.

- Dersom du ikke aktivt støtter regimet så synes de veldig dårlig om deg. Du kan ikke si din mening om noen ting som har med politikk å gjøre, eller stille spørsmål til hvordan penger i landet brukes, da riskikerer du å bli arrestert.

Det var også store restriksjoner på hva man kunne diskutere på universitetet før krigen brøt ut, forteller Zeina Bali.

Hun opplevde for eksempel at hun å måtte søke tillatelse fra en rekke avdelinger i det syriske sikkerhetspolitiet for å arrangere dokumentarvisninger på universitet hun gikk på. Til slutt ble det ikke noe av.

- Universitet er ikke et sted for å komme sammen for å diskutere. Det er heller et sted for å få deg til å føle at du alltid må tillatelse.

Krigen mot IS i Syria ser ut til å gå mot slutten. Man Bali synes det er veldig vanskelig å tenke seg en framtid for Syria så lenge president Bashar al-Assad styrer. - Vi har mengder av beviser for den urettferdigheten som har skjedd. Vi kan ikke bare late som det ikke hendte å gå videre, sier hun. (Foto: Elise Kjørstad)
Krigen mot IS i Syria ser ut til å gå mot slutten. Man Bali synes det er veldig vanskelig å tenke seg en framtid for Syria så lenge president Bashar al-Assad styrer. - Vi har mengder av beviser for den urettferdigheten som har skjedd. Vi kan ikke bare late som det ikke hendte å gå videre, sier hun. (Foto: Elise Kjørstad)

Forsker fremdeles under veldig vanskelige kår

Det har vært en omfattende hjerneflukt fra Syrias universiteter og forskningssentre. Professorer og forskere med mest erfaring og best forutsetninger for å få jobb i utlandet forsvant først.

Universitetene har mistet minst 20 prosent av lærerne på landsbasis, ifølge en uttalelse fra den syriske ministeren for høyere utdanning i fjor.

Erfarne ansatte er erstattet av mindre kvalifiserte, og ulike former for korrupsjon har økt, slik som favorisering av personer med en bestemt bakgrunn, skriver Sanson Milton. Siden mange studenter har hatt problemer med å komme seg til forelesning, vokste det opp en svart økonomi med salg av forelesningsnotater.

- Situasjonen er veldig vanskelig for folk i Syria. Folk lider under en mangel på alt. Noen har ikke penger til vanlig mat. Politiet har lite kontroll i byene og mange har våpen. Det er et liv i kaos, sier «Issam».

På grunn av manglende utstyr, internett-tilgang og strøm har mulighetene for syriske forskere blitt kraftig innskrenket. Det er umulig å følge med på den siste utviklingen innenfor forskningsfeltene, og utveksling med andre universiteter har stoppet opp.

Til tross for store utfordringer, har syriske forskere fortsatt å publisere artikler i nasjonale tidsskrifter, skriver Milton.

- På enkelte indikatorer har forskningen ikke entydig gått ned, men heller tilpasset seg. For eksempel økte nasjonal publisering da syriske akademikere ble avskåret fra internasjonalt samarbeid.

-Utfordringen er å bygge opp igjen en generasjon av barn og unge

- I krig blir alt ødelagt. Noen strukturer, slik som bygninger og infrastruktur kan bygges opp igjen og rehabiliteres. Det behøves tid, innsats, tålmodighet og offer. Men, det ekte problemet og utfordringen er a bygge opp den generasjonen med barn og unge mennesker som har lidd i krigens svøpe i nesten åtte år, sier Al Khateeb.

Han sier at mange av akademikerne som har forlatt Syria drømmer om å komme tilbake og ta i bruk sine evner og erfaringer i et hjemland som trenger dem.

- Spørsmålet er hva vil skje? Ting ser bare ut til å bli verre. Det syriske folket er dratt inn i en situasjon hvor det er vanskelig å se en vei ut.

«Issam» er takknemlig for å være på plass i et trygt land. Han ønsker seg aller helst en fast jobb innen akademia, men det viktigste er å kunne leve et stabilt og rolig liv. Han sier han vet om flere akademikere fra Syria som har problemer med å finne en relevant jobb i landene de har flyktet til, og ber om forståelse for at mange år med uro gjør at man stiller med en svakere CV enn andre søkere.

Han tror ikke på en bedre situasjon i Syria med det første, ikke så lenge president Bashar al-Assad styrer.

- Vi er alle skadet psykisk. Problemene vi hadde, det vi så, det vi opplevde, disse bildene i hodet vil ikke forsvinne.

- Jeg håper landene som har tatt imot oss ser at vi er veldig bra folk. Vi er veldig gode innen teknologi, naturvitenskap og litteratur. Men vi er ikke heldige.

Referanse: Sansom Milton, "Syrian higher education during conflict: Survival, protection, and regime security". International Journal of Educational Development, Januar 2019.