En lang rekke forskere har lenge vært samstemte i at militære institusjoner er dominert av en kultur som krever at både kvinner og menn må te seg mandig og maskulint. Men så enkelt er det ikke, viser ny forskning.

– Mine analyser viser at militært personell må utvise en adferd som vi vanligvis forbinder med femininitet, slik som lydighet, underkastelse, orden, konformitet, god moral og rett holdning, forteller Nina Rones ved Norges idrettshøgskole (NIH).

– Man kan kanskje si at det militære er preget av et maskulint uttrykk kombinert med feminin adferd, sier hun.

I sitt doktorgradsarbeid har hun gjort feltarbeid flere forskjellige steder i Forsvaret for å finne ut hva som står på spill i diskusjoner om militær identitet, fysiske krav og kvinners adgang til militære yrker.

Samfunnet har forandret seg mye siden vi feiret at andre verdenskrig var over for 70 år siden. Det har Forsvaret også, om enn ikke i samme takt. Kvinnene har for lengst gjort sitt inntog i de militæres rekker, noe som har ført til både utvikling og hodebry.

Rones forteller at motstanden mot kvinner i Forsvaret kan forklares ved at kvinnekroppen utfordrer klassifiseringen av den militære profesjonen som maskulin, tøff og fysisk krevende.

Kvinnelig befal ønsket ikke flere kvinner i Forsvaret

Man kunne kanskje tenke seg at kvinner i Forsvaret ønsker at den maskuline profilen skal mykes opp, men slik er det ikke nødvendigvis, sier Rones:

– Menn som tjenestegjorde på steder med få kvinner, var positive til flere kvinner i Forsvaret. De mente at det bidro til å jekke ned gutta og dempe en brutal og til tider vulgær humor. Derimot sa flere kvinner at den rå humoren og røffe stilen var nettopp noe av det de likte med militær kultur.

De kvinnelige befalene Rones snakket med hadde valgt Forsvaret og befalsskolen fordi de ønsket å være en av gutta. Dermed hadde de heller ikke ønske om at det skulle komme flere kvinner. Flere var også opptatt av å beholde harde fysiske tester, fordi det å bli valgt ut som en av de fysisk sterkeste, var eksklusivt og identitetsskapende, uansett kjønn.

• Les også: Kvinner like tøffe i krig som menn

Den amerikanske militærforskeren Aaron Belkin, kjent for å ha gjort slutt på den såkalte Don’t ask, don’t tell-kulturen i det amerikanske forsvaret. Han har tidligere publisert forskning som viser at det sterkt maskuline uttrykket det militære bruker, først og fremst er utformet slik for å gjøre det attraktivt for menn å verve seg. Belkin hevder dette er grunnen til at forskere ikke har forstått militær maskulinitet.

Han mener at militæret krever både maskuline og feminine roller og oppgaver av soldatene, slik Rones’ funn også viste. 29. mai kommer han til Norge for å være opponent når Nina Rones disputerer over sin doktorgradsavhandling om kjønn og militær identitet.

– Denne dobbeltheten gjør seg for eksempel gjeldende hvis man ser på rekrutteringsmateriell der soldater er i krigslignende situasjoner ute i naturen, og så ser på hvor mye tid en soldat faktisk bruker på å vaske gulv, pusse sko og brette klær, eksemplifiserer Rones.

Menn hersker og trakasserer

Det norske forsvaret har gjennomført eksperimenter der kvinnelige og mannlige soldater deler rom. To studier har sett på dette før Nina Rones. Den første viste at kjønnsblandede rom fungerte meget godt, og den andre underbygget disse funnene. Men deres utgangspunkt var kvinners perspektiv i et mannsdominert miljø. Rones´ studie ble derimot utført i saniteten, som har høyere kvinneandel.

Her  opplevde de mannlige soldatene det som negativt å bo på rom med jentene, og at det utfordret intimsonene. I tillegg var kvinnene dominerende og i flertall. Mennene måtte i større grad tilpasse seg kvinnene enn i miljøet hvor mennene dominerte.

• Les også: Slutt på baksnakking og griseprat

Hennes observasjoner viste at mannlige soldater som adlød eller tilpasset seg dominerende kvinner, brukte fysisk overlegenhet som hersketeknikk i andre situasjoner og utsatte kvinnene for seksuell trakassering. På den måten snudde de hierarkiet på hodet og gjenskapte seg selv som den dominerende part.

– Å bo så tett krever at man har like daglige rutiner. Menn og kvinner har gjerne forskjellige behov, og personer som deler rom, kan ha ulike intimsfærer. Det bør vi ha respekt for, mener Rones, som selv har vært i Forsvaret og kjent på kroppen hvordan det er å leve så tett på medsoldater.

Hun mener ikke at det er negativt at menn i Forsvaret må tilpasse seg kvinners behov. Militær profesjon handler i stor grad om å tilpasse seg de rundt seg fordi man bor tett og jobber sammen. Men Rones fant en del negative konsekvenser tidligere forskning ikke avdekket.

– Tenk deg at du skal bo og sove i samme rom som kollegene dine. Dere er også sammen på sosiale tilstelninger, gjerne også sammen med sjefen. Når alle i tillegg er rundt 20 år, og sjefen kanskje er 25, oppstår det lett seksuelle forhold mellom personene, forteller hun.

Mye støy, dramatikk og motstand mot kvinner i Forsvaret var knyttet til dette. Rones forklarer at utfordringen Forsvaret her står overfor, er at det militære yrket finner sted i en total institusjon som bryter ned skille mellom arbeid, fritid, hvile og sex. Dermed blir helgens tabbe ofte tema på sjefens kontor.

Svake menn byttes ut med sterke kvinner

Da Forsvaret deltok i operasjoner i Afghanistan, ble det veldig tydelig at vi hadde mange færre kvinnelige soldater enn land som Storbritannia og USA. Det norske forsvaret hadde kun sju prosent kvinner.

– Vi var nesten dårligst i NATO. Vi kan si at likestillingsnasjonen Norge opplevde en identitetsbrist, forteller Rones.

Dermed ble det også rettet mye oppmerksomhet mot rekruttering av flere kvinner i det norske forsvaret fra 2006. I dag har Forsvaret 10,2 prosent kvinner i militære stillinger, og målet er å nå 20 prosent innen 2020.

Men i mange andre land handler ikke rekruttering av flere kvinner til Forsvaret om likestilling i det hele tatt. Utvelgelse til militærtjeneste handler om hvordan militærmakten kan ivareta den etablerte orden på beste mulige måte, og ikke minst hvem myndighetene ønsker å utstyre med våpen.

Det kan være en risiko for den politiske eliten hvis for mange soldater kommer fra etniske minoriteter eller lag av befolkningen med lavere sosioøkonomisk status.

­– Som en konsekvens av at vi i Norge ønsker å være verdensmestere i likestilling, opplever vi en endring i sammensetningen av soldater. For å sette det på spissen kan vi si at ressurssvake menn byttes ut med ressurssterke kvinner også i det norske forsvaret, sier Rones.

Hun berømmer likevel norske politikere for å arbeide for at Forsvaret i stor grad skal være representativt for befolkningen for øvrig.

– Forsvaret har makt både til å begå statskupp og undertrykke folket på vegne av myndighetene. Derfor er det helt avgjørende at bemanningen kommer fra alle lag i befolkningen, og selvfølge at vi må ha kjønnsmangfold, mener forskeren.

Bakgrunn:

Nina Rones disputerer over avhandlingen The Struggle over Military Identity -A Multi-Sited Ethnography on Gender, Fitness and “The Right Attitudes” in the Military Profession/Field på Norges idrettshøgskole 29. mai.