Kina, Russland, Brasil, India og Tyskland avsto fra å stemme da den nye resolusjonen ble vedtatt natt til fredag denne uka.

Alle de andre medlemslandene (se faktaboks) stemte ja.

FNs prinsipp om beskyttelse av sivile ligger til grunn for den nye resolusjonen. Det gjelder når styret i et land enten ikke kan, eller ikke vil, beskytte sin egen befolkning mot overgrep. I Libyas tilfelle er det viljen det står på.

Les den nye FN-resolusjonen på Sikkerhetsrådets nettsider.

- Blank stemme er ikke bifall

På spørsmål fra NRK om hvorfor enkelte land, inkludert Tyskland, ikke stemte ja til resolusjonen, svarte utenriksminister Jonas Gahr Støre i går at land kan ha historiske grunner til å stemme som det gjør.

Utenriksministeren sa dessuten at landene som ikke stemte, var fullt inneforstått med at det å ikke nedlegge veto, ville bety at forslaget gikk gjennom.

NUPI-forsker, John Karlsrud, mener Tysklands begrunnelse for å ikke stemme er ganske klar: De er bekymret konsekvensene, når verdenssamfunnet nå har gitt klarsignal til å bruke alle mulige militære virkemidler for å beskytte sivile i Libya.

- De er nok redd for konsekvensene om det blir en ’vestlig’ intervensjon – det kan fort slå tilbake på vesten, styrke Gadafis posisjon og svekke prinsippet om å beskytte sivile over lengre sikt, sier han.

- Tyskland har latt være å stemme fordi de mener det er en stor risiko å gå inn, så det å la være å stemme, er ikke noe samtykke eller bifall. Hadde de vært enige, hadde de stemt ja, sier Karlsrud.

Han legger til at det skaper splid både i NATO og i EU, at Tyskland ikke stemte for.

- Har nok vært et press

Karlsrud forteller at det er mindre sjanse for at et resolusjonsforslag blir fremmet, dersom man vet at noen kommer til å nedlegge veto, altså stoppe forslaget, slik de faste medlemmene i rådet har makt til å gjøre.

NUPI-forskeren tror det har hersket et visst press på å stemme til fordel for, eller i det minste ikke stoppe, den nye resolusjonen.

- Her har nok USA satt hardt mot hardt, og sagt at nå fremmer vi forslag uansett, også får de som stemmer nei, eventuelt bli kjent som de som stoppet resolusjonen. Så her har det nok blitt spilt litt ”hard ball”, sier han.

Kina og Russland

Det er mer overraskende at Russland og Kina lot være å stemme, enn at de ikke brukte vetoretten, mener Karlsrud.

- De lente nok den veien – ikke-intervensjonsprinsippet står veldig sterkt i begge landene, sier han.

Karlsrud tror ikke at landene avsto fra å stemme i frykt for at resolusjonen kunne ha blitt brukt til å gå inn og beskytte menneskegrupper i det østlige Kina eller Tsjetsjenia. Landene er for mektige til at det kunne ha skjedd, ifølge Karlsrud.

- Det hadde vært umulig, slik Sikkerhetsrådet er satt sammen i dag, og med vetoretten til de permanente medlemmene. Å bruke resolusjonen med begrunnelse at styret ikke vil beskytte sine egne borgere, er jo en krigserklæring mot den sittende makten, sier han.

India og Brasil

En faktor som kan ha økt skepsisen til å stemme for resolusjonen nå, er at opprørerne etterhvert også grep til våpen, og det har utviklet seg borgerkrigstilstander, tror NUPI-forskeren.

- I starten var det mer ensidig slakt av demonstranter, sier han.

Karlsrud vil ikke spekulere i Brasils begrunnelser for å ikke stemme ja til resolusjonsforslaget.

- Men det samme prinsippet om ikke-intervensjon har nok spilt inn også her, sier han.

For Indias del tror han at også dette landet ønsket å være forsiktige når de avsto fra å stemme, fordi resolusjonen kan skape presedens. Det betyr at resolusjonen vil kunne brukes til å argumentere for militær intervensjon i liknende tilfeller senere.

- Mektig sikkerhetsråd

- Dette Sikkerhetsrådet er det mektigste sikkerhetsrådet som noen gang har sittet - alle de nye og framvoksende økonomiene sitter der, sier Karlsrud.

- Det er ikke mer enn et halvt år siden jeg tenkte at de kom til å være et forsiktig Sikkerhetsråd, rett og slett fordi finanskrisen har gjort at det er dårlig med penger, men nå ser det ut at mye kan skje framover, sier han.

Prinsippet om å beskytte sivile ble etablert i 2005. Under folkemordet i Rwanda, kunne ikke FN gjøre noe, fordi de ikke hadde mandat fra Sikkerhetsrådet.

- Nå har prinsippet har blitt gitt militært innhold, og det er historisk og stort, sier Karlsrud.

—

Rettigheter til forsidebildet: Hu Totya/ Wikimedia Commons. Se lisens.