– Uten Bush sin overreaksjon på 11. september ville fredstendensene antakelig fortsatt, sier Stein Tønnesson, direktør ved International Peace Research Institute in Oslo (PRIO).

Året 2003 var det året med færrest væpna konflikter i verden siden 1970. Etter det har antallet økt med nesten en firedel, i følge Uppsala universitets årlige konfliktoppdatering.

Resultatene presenteres i en artikkel i Journal of peace research, og på forskningsinstituttet PRIOs seminar i dag, hvor temaet er verdens konfliktnivå.

I 2008 var det 36 aktive konflikter i 26 land, og den største økningen siden 2003 var i Afrika, i følge artikkelen.

Forskerne strides imidlertid om økningen av antallet konflikter i verden kan kalles et forhøyet konfliktnivå eller ikke.

- Fra 2003 til i dag er det en oppgang, men foreløpig ser det ikke ut til at antallet drepte totalt har økt, sier Tønnesson til forskning.no.

Nedgang siden kald krig

Uppsala universitet har en database hvor de samler tall om konflikter i verden. Her definerer de en væpna konflikt som en uoverensstemmelse mellom en regjering og en gruppe i et land, der man bruker våpen, og det dør 25 eller flere mennesker i stridshandlinger i løpet av år.

Databasen Uppsala Conflict Data Programme finner du her.

Nesten hvert år fra 1992-2003 har man sett en nedgang i antall i konflikter på verdensbasis.

Fram mot 2007 gikk ikke kurven lenger nedover, men beveget seg i stedet oppover igjen. I 2009 har verden allerede vært vitne til flere alvorlige konflikter; konflikten på Gazastripen, krigen i Afghanistan og på Sri Lanka.

Forskerne frykter for 2009-tallene på antall drepte fra for eksempel krigen på Sri Lanka, men foreløpig forholder de seg til statistikken fra 2008.

- Det er ingen veldig stor oppgang, og mange av konfliktene er veldig små. Hvis du har 20 drepte ett år, og 30 det neste året, kan dette gjøre utslag (som gjør at det blir tatt med i konfliktstatistikken, red.anm.) som vi ikke må overfortolke, sier Tønnesson.

Bushregimet må ta del av skylda

På PRIO sitt seminar ”Peace day – is the world getting less peaceful?” i dag, spør man seg om finanskrisen kan påvirke verdens konfliktinivå.

- Hvis vi ser på verden nå, er jeg litt bekymret. Den økonomiske krisen fører til forskyvninger i maktforhold, og kan utnyttes av ledere, slik at det blir væpna konflikter, sier PRIO-sjefen.

Han og Nils Petter Gleditsch, som også er forsker ved PRIO og redaktør av Journal of peace research, mener imidlertid begge at oppgangen i konflikter kan skyldes konfrontasjonsstilen som Bush-administrasjonen har kjørt, særlig i forbindelse med invasjonen av Irak.

- Det første tiåret etter den kalde krigen var det samarbeid mellom stormaktene om ikke å utnytte lokale konflikter til eget formål. Det samarbeidet er blitt svekket, sier Gleditsch til forskning.no.

- Uten Bush-administrasjonens reaksjoner ville du på den annen side hatt Talibanstyre og Saddam Hussein, sier Stein Tønnesson.

- Jeg synes faktisk det er overraskende etter 2003 at ikke 11. september og de amerikanske invasjonene har ført til et klart økt konfliktnivå i verden, sier han.

En tidslinje av konflikter

Uppsala universitet gjør altså en årlig oppdatering av væpna konflikter, og tidsserien fører helt tilbake til 1946. Med dette hjelpemiddelet kan man få en oversikt over verdens konflikter over tid, og databasen er tilgjengelig for alle på nett.

- Fra 1946 til 2005 ser vi en klar nedgang i antall døde per år, men med topper for store kriger som for eksempel Koreakrigen og Vietnamkrigen.

- Vi holder nå på å oppdatere disse tallene etter 2005 og foreløpig ser det iallfall ikke ut til å være noen økning her, sier Gleditsch.

- Irakkrigen utgjør også en topp, men den er mye lavere enn for eksempel Korea-krigen.

- Tapene var høyest i 2006, med 75 døde i gjennomsnitt på en dag, men i 2008 er man nede i 25 per dag, sier han til forskning.no.

Bekymret for og Pakistan og Ukraina

India står oppført med hele seks aktive konflikter i Uppsala-statistikken for 2008, mens Burma har to.

Selv om dødstallene i verdens konflikter ikke har gått opp de siste årene, er PRIO-sjef Stein Tønnesson blant annet bekymra for situasjonen i to land.

- Jeg er bekymra for Pakistan, med Taliban-opprøret som hæren har gått til aksjon mot, og det er maktkamp mellom to politiske ledere. Det tegner ikke godt, sier han.

- Det andre landet er Ukraina. Bekymringen økte etter krigshandlingene mellom Georgia og Russland i fjor. Et lite flertall ønsker NATO-medlemskap og er vestligorientert. Denne nasjonen er delt nesten på midten.

- Her er det også to politisk ledere som slåss seg i mellom. Skulle det bli konflikt mellom Ukraina og Russland, ville landet kunne risikere å stå overfor en borgerkrig, sier han til forskning.no. 

Kilde:

L. Harbom og P. Wallensteen. Armed Conflicts, 1946-2008. Journal of peace Research, vol. 46, nr. 4 2009