EU er splittet i synet på krigen i Gaza, og den arabiske verden vegrer seg for å gi sin samlede støtte til Palestina.

- Den eneste aktøren som kan stoppe Israels angrep på Palestina nå, er USA, sier Hilde Henriksen Waage, Midtøsten-forsker og professor ved Universitetet i Oslo.

Hun tror imidlertid ikke administrasjonen i Washington kommer til å gripe inn i konflikten, selv om det finnes eksempler på at USA har utøvet et slikt press på Israel i relativt nær fortid.

- Rett etter Gulfkrigen i 1991 sa daværende president George Bush: ‘Nå er jeg så lei av disse konfliktene i Midtøsten. Nå skal dere alle møte på en fredskonferanse i Madrid.’ Det var de fleste landene villige til, men Israel ville ikke komme, forteller Waage.

- Da sa pappa Bush: ‘Vi ser dere har søkt om ti milliarder dollar til å bygge bosetninger på Vestbredden, som dere vil at vi skal garantere for. Vil dere ha dem?’ Da Israel likevel ikke kom, stoppet han pengene.

- Etter få dager var også Israel på plass ved forhandlingsbordet i Madrid, sier hun.

Hva skjer etterpå?

Hilde Henriksen Waage mener noen av aktørene må handle raskt, og er bekymret for det hun mener er Israels målsetning med invasjonen.

Når aksjonen er avsluttet, hvordan situasjon tror du at vi sitter igjen med da?

- Da begynner vi å nærme oss det som jeg tror er Israels realistiske mål - å gjøre stor skade på infrastruktur, slik at de får et palestinsk samfunn i ruiner. Det som vil stå igjen i Palestina da er bander, gjengledere og terrorister, og en haug av ungdommer som vil sverge hevn.

- Da kan Israel trekke på skuldrene og si: ”Her har vi ingen forhandlingspartner….” , og dermed kan de bare fortsette okkupasjonen, og ingen ting kommer til å skje, Waage.

Hun mener Europa hadde hatt muligheten til å påvirke situasjonen med en handelsboikott hvis de hadde samlet seg om det.

- Europa er Israels største handelspartner, og økonomisk avhengig av oss. Vi vet at økonomiske sanksjoner ikke virker på regimer som Saddam Husseins Irak, der myndighetene er villige til å sulte innbyggerne sine.

- Her har vi imidlertid et vestligorientert samfunn som er ganske likt vårt, og da ville det hjulpet med en samlet økonomisk boikott fra vestlig side, sier Waage til forskning.no. 

Lenge planlagt hardoffensiv
 
Enkelte har antydet at Israel ville gjennomføre invasjonen mens president Bush enda sitter i det ovale kontoret, for å være sikre på full støtte fra sin viktigste allierte og økonomiske støttespiller USA.

NRKs Midtøstenekspert Odd Karsten Tveit sa i tv-programmet Redaksjon EN på NRK på mandag at han mener invasjonen har vært planlagt i seks måneder. Waage tror også at offensiven var nøye kalkulert frem.

- Israel gjennomfører nå den lenge planlagte offensiven, og de har de klarert den med USA. De gjør det midt i feiringen av jul og nyttår, når de vet at alt står litt stille i den vestlige verden.

- De har bare ventet bare på det rette tidspunktet til å sette i gang, sier hun til forskning.no.

Hun tror Israel vil fortsette krigen helt til verdenssamfunnet sier stopp.

- Hvor reell er muligheten for at EU vil samle seg og gripe inn?

- Det er vanskelig å se for seg at de vil gjøre det. EU er håpløst splitta; Tyskland vil ikke kritisere Israel, Spania sender solidaritetserklæring til palestinerne, Tsjekkia er pro USA, mens Storbritannia som alltid er mellom barken og veden.

- Frankrike vil ivareta sine egne interesser i de arabiske landene, sier Waage.

- USA vil ikke gripe inn

Waage mener USA bør gripe muligheten de har til å presse Israel økonomisk, slik at de stopper bombingen av Gazastripen.

- Man skal ikke overdrive forventingene til hva USA kunne ha gjort, selv om de hadde villet, sier Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

- Gamle Bush hadde en annen tilnærming enn sønnen har, dessuten satt han med helt andre politiske kort på hånden etter nokså vellykket diplomati i regionen, i tillegg til den ganske vellykkede Gulfkrigen.

- Dermed kunne han utøve presset slik han gjorde, mener Melby.

Han tror det eneste Bush-administrasjonen eventuelt vil gjøre for å påvirke Israels krigføring, er å utøve en tanke moderasjonspress. Heller ikke Obama vil snu USAs Israel-kurs med det første, tror han.

- Obama er helt nødt til å sikre støtte på hjemmebane først. Demokratene har mange jødiske velgere, og både sterke lobbygrupper og avishus er pro Israel.

- Dessuten kommer Obama inn i det hvite hus med svekket amerikansk autoritet i regionen, og har ikke styrkekortene å spille på. Palestinaproblematikken kommer inn i rekken av flere ting han må forholde seg til i regionen som, Irak og al Quaida, så de kan ikke gå fort fram her, sier han.

- Hva vil det ha å si at Hillary Clinton, påtroppende utenriksminister, er uttalt pro Israel?

- Jeg tror at det å starte ut med imaget som pro-Israel ikke er så dumt. Det kan gi en forhandlingstroverdighet som trengs for å få med Israel på viktige ting.

- Obama har gjentatte ganger sagt at man må kunne snakke med alle, og vært opptatt av at man må ha en nyansert holdning til grupper. Men først må han få tillit fra hjemmebane og fra Israel, så kan han begynne å justere amerikansk politikk, sier Svein Melby til forskning.no.