– Joshua French og Tjostolv Molands planer i Øst-Afrika og deres uttrykte entusiasme i ord og handlinger for kolonialismen i Afrika, fremstår som svært provoserende for de fleste afrikanere.

– Men disse er i så måte mer typisk norske enn mange av oss liker å tro, sier antropolog og førsteamanuensis Sindre Bangstad ved Høgskolen i Oslo.

– Jeg vil utfordre den utbredte norske forestillingen om at Norge og nordmenn knapt nok tok del i europeisk kolonial utbytting, men snarere var ofre for andres kolonialisering, sier han.

Var brutale

For ifølge Bangstad viser historiske kilder at nordmenn var dypt involvert i belgisk kolonialisme, et av de mørkeste og mest brutale kapitler i europeisk kolonialisme i Afrika.

– Under belgierne var nordmenn med både som dampbåtførere og soldater i Kongo, eller det som nå heter Den demokratiske republikken Kongo (DRC).

Bangstad har i samarbeid med antropolog Bjørn Enge Bertelsen fra UNI Global ved Universitetet i Bergen sett på norske mediers dekning av Kongo-saken, og hva dekningen sier om historiske og samtidige norske Kongo-bilder.

I februar publiserer de en artikkel om dette i tidsskriftet Anthropology Today.

Vil mobilisere sympati

Bangstad mener at det er interessant at norske medier har hatt et overveldende fokus på livshistoriene og familiehistoriene til French og Moland.

– Dels synes dette å være uttrykk for at French og Moland og deres norske advokater bevisst har forfulgt en strategi for å mobilisere sympati med deres sak i norsk offentlighet.

– Men det illustrerer også norske og europeiske mediers vedvarende tendens til å fokusere på nordmenn i utlandet som inngang til dekningen av utenriksnyheter, sier førsteamanuensen.

Nedprioriterer krig og krise

Til sammenligning har pressen ikke på langt nær vært så opptatte av den vedvarende humanitære krisen som har funnet sted i DRC det siste tiåret.

Dette vises også i det faktum at Kongo-saken har ført til mangfoldige flere oppslag enn for eksempel borgerkrigen i DRC, hvor man antar at omkring 4 millioner mennesker har mistet livet.

– Det illustrerer vel også at norske medier, i likhet med medier i svært mange andre land, er mer opptatte av personfokuserte historier, enn av strukturelle forhold.

– Det er ikke dermed sagt at det ikke er forståelig at vi er opptatt av norske borgere i DRC og deres velbefinnende, sier antropologen.

– Staten skal rydde opp

Norske borgere reiser mer enn noensinne før, og til andre steder enn før. Samtidig synes det å være en holdning blant mange utfartslystne nordmenn om at man ikke trenger å ta verden inn over seg slik den er, hvor man er.

– I dette kan man ikke unngå å legge merke til hvor like mange av oss er med French og Moland, sier Bangstad.

– For like etter at de ble pågrepet og siktet bemerket French og Moland til norske reportere at de regnet med å være tilbake i Norge til jul.

Bak dette mener han det ligger en overbevisning om at den gode norske stat skal komme til unnsetning uansett hvor man er, og hvordan man opptrer i utlandet.

– Det er vel flere enn de ansatte i Utenriksdepartmentet i Oslo som kunne ønske seg en mer realitetsorientert virkelighetsforståelse enn dette fra norske borgere i utlandet, sier Bangstad.