Siden Russland startet sin fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022, har vær og føre vært en av faktorene som har lagt premissene for bevegelser på slagmarken.

Nå nærmer vinteren seg for fullt etter en sommer og høst der Ukraina skulle på offensiven, men ikke fikk de store gjennomslagene som mange hadde ventet seg. Samtidig har russerne befestet sine stillinger, gravd forsvarslinjer og minelagt store områder.

De russiske forsvarsverkene har gjort at det er frykt for at Ukraina kommer til å slite med å rykke fram i vinter, og at Russland kan få ro til å bygge opp kapasitet før sommeren 2024.

– Strekker det russiske forsvaret

Palle Ydstebø, som er sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, sier at det er usikkert hvordan vinteren kommer til å påvirke krigen. Hvis vinteren blir som i fjor, våt og mild, kan det slå annerledes ut for de to partene.

– Ukraina gikk bort fra store mekaniserte angrep etter de første forsøkene i Zaporizjzja i juni, og de har siden angrepet med mindre grupper av infanteri støttet av artilleri, ingeniører og angrepsdroner. De er dermed ikke avhengige av fast grunn, sier Ydstebø til NTB.

– Den lille ukrainske framgangen sør for Dniproelva i Kherson kan bidra til å strekke det russiske forsvaret og gi åpning for videre framgang her eller andre steder, legger han til.

Tunge russere

For Russlands del slår det annerledes ut.

– Russerne har angrepet med flere brigader mot Avdijivka siden tidlig oktober, der de har brukt flere hundre stridsvogner og pansrede kjøretøy samtidig. Slike angrep blir vanskeligere hvis det blir en våt og mild vinter i år også, sier Ydstebø.

Han mener Russland sliter når de må bruke lettere enheter.

– Når russerne angriper med infanteri, så er det dårlig koordinerte angrep med dårlig utstyrte, utdannede og trente soldater. De kan få problemer med krevende værforhold, rett og slett fordi de er dårligere utstyrt og ledet for å håndtere kulde og vått kjølig vær, sier han.

Gjørme og mus

Flere videoer delt i sosiale medier i det siste viser tunge, gjørmete forhold som gjør det vanskelig å rykke fram med kjøretøy og stridsvogner.

Det er noe ukrainske soldater husker godt fra i fjor. Men noe nytt er at det også er massevis av mus, forteller 36-åringen Dmytro til AFP nær Bakhmut.

Den første snøen falt der forrige uke. Dmytro husker vinteren i fjor.

– Jeg frøs rumpa av meg. Da jeg kom tilbake fra shift, tok jeg på meg alt jeg fant. Tre par bukser, mange jakker. Vi var alltid kampklare og skjøt hele tiden. Det var veldig kaldt, sier han.

Nå gjør kulda at horder med mus trekker inn i soldatenes rekker. De gnager løs på ledninger og går løs på klær.

Vinteren gjør også at løv på trærne som tidligere ga dekke for russiske droner, nå er borte.

Utmattelseskrig i vinterkulde

Et stort spørsmål før vinteren hvor mye Russland har økt sin produksjonskapasitet. Det utkjempes en utmattelseskrig og vinneren kan bli den som raskest klarer å fylle på med våpen, ammunisjon og godt trent personell.

– Russland har allerede begynt å øke produksjonen, men ikke mer enn at de må hente ammunisjon fra Nord-Korea, sier Ydstebø.

Han sier Russland tilsynelatende har hamstret raketter for å gjennomføre en ny angrepsbølge mot ukrainsk sivil infrastruktur i vinter.

– Skal russerne fylle på med stridsvogner, må de også ta en pause i de angrepene de har gjennomført siste månedene, da tapene overgår produksjonskapasiteten, sier han.

Sanksjonene påvirker også kvaliteten på stridsvognene, siden Russland ikke kan importere avanserte deler.

Ydstebø mener den største usikkerheten er om Russland får utrustet og trent opp større avdelinger av en slik kvalitet at de kan hevde seg mot ukrainske forsvarsstillinger.

Han mener de ikke har klart å bygge opp offiserskorpset som har lidd store tap i krigen.

– I så fall vil de ha store problemer med å få til noe annet enn de angrepene vi har sett rundt Avdijivka de siste månedene – store ukoordinerte og dårlig ledede angrep med store tap for små gevinster, sier Ydstebø.

Sterke russiske forsvarslinjer

Det er få som tror Russland kan rykke kraftig fram. Men forsvarslinjene deres er sterke og gjør det vanskelig for Volodymyr Zelenskyj å innfri løftet om å frigjøre hele Ukraina.

Til det kan Ukraina trenge mer hjelp.

– Ukraina er tydelige på at de mangler mineryddingskapasitet, spesiell grov redskap for raskt å rydde gater for stridsvogner gjennom flere minefelt i dybden, sier Ydstebø.

Russerne bruker blant annet artilleri til å skyte ut miner tett i tett der Ukraina kan tenkes å rykke fram.

– Russerne er gode på miner, sier Ydstebø.

Han mener Russland kommer til å fortsette med å bygge forsvarsverk i vinter for å stå bedre rustet mot ukrainske offensiver i 2024.

Bare atomvåpen igjen

Han påpeker at Ukraina trenger påfyll av artilleriammunisjon og luftvernraketter i vinter.

– Det Ukraina må få til, er en optimal bruk av disse kapasitetene i en større sammenheng, men det er krevende uten luftherredømme og på et stridsfelt som er veldig gjennomsiktig, det vil si at mengden satellitter og droner gjør det svært vanskelig å konsentrere større styrker uten å bli oppdaget, sier Ydstebø.

På sikt vil kampfly som F-16 og JAS-Gripen gi Ukraina bedre evne til å ta luftherredømme.

– Russerne har brukt alt de har utenom atomvåpen, sier Ydstebø.

LES OGSÅ:

Amerikansk forsker: Israel har i årevis bombet sykehus og ambulanser

– Analytikere sier omfanget av manipulerte nyheter, bilder og videoer er større enn noen gang

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!