Optimisme i kampen mot føflekkreft

- Føflekkreft med spredning har gått fra å være sett som nærmest umulig å kurere, til at det nå er gjort noen forbløffende gjennombrudd, sier kreftgenforsker Paul Meltzer.

Publisert
"Er føflekken ujevn i formen, stor i størrelse, ny, eller endrer farge og størrelse, kan det være grunn til å være på vakt (Foto: Wikimedia Commons)."
"Er føflekken ujevn i formen, stor i størrelse, ny, eller endrer farge og størrelse, kan det være grunn til å være på vakt (Foto: Wikimedia Commons)."

Malignt melanom

Det er omtrent 1000 nye tilfelle av malignt melanom i Norge hvert år.

Rundt 15 000 norske kvinner og menn lever etter å ha fått denne kreftdiagnosen.

Typisk er føflekk som endrer farge til blåsvart, tendens til kløe, flassing, sår- eller skorpedannelse, evt. blødning fra overflaten, og/eller lokal svulstdannelse.

Tilsvarende svulst kan også dannes i område uten kjent føflekk fra tidligere.

Et melanom kan også oppstå på steder som ikke har fått soleksponering - forskerne vet med sikkerhet at sol ikke er den eneste faktoren for å få slik hudkreft.

Kilder: Store norske leksikon og Paul Meltzer.

Føflekkreft, eller malignt melanom, er den mest dødelige hudkrefttypen, og behandlingstilbudet når kreften har spredd seg, er ikke spesielt effektivt. Men nye forskningsresultater på feltet, gjør framtiden mer lovende.

- Forskningsfeltet har opplevd noen forbløffende suksesser de siste årene, sier Paul Meltzer til forskning.no.

Han er seniorforsker og leder for genforskningen ved USAs National Cancer Institute. Nå er han på besøk i Oslo for å være med på det 21. møtet i den europeiske kreftforeningen EACR.

Genterapi og immunterapi

Føflekkreft oppstår i melanocyttene, det vil si cellene i huden som lager fargestoffet melanin til hud og føflekker.

Dette er den nest hyppigste kreftformen i Norge for de mellom 30 og 54 år, og ifølge tall fra Kreftforeningen, har forekomsten økt fra rundt 60 tilfeller på 1950-tallet, til over 1000 i året.

- Genterapi og immunterapi er to gode spor for mulige behandlinger av melanomer i framtiden, sier Paul Meltzer til forskning.no.

En lysere framtid med behandling

- Et melanom er egentlig ganske lett å kurere dersom man fjerner det tidlig. Det er bare det at kreften sprer seg raskt med en gang melanomet vokser seg dypere ned i hudlaget og når lymfesystemet og blodbanene, sier Paul Meltzer.

- Vi har gått fra en æra i dette fagfeltet da et malignt melanom med spredning ble sett på som nesten umulig å kurere, til å ha to svært lovende spor. Disse har ført til viktig framgang i forsøket på å finne behandling for denne krefttypen – selv om det nok vil ta lang tid, sier han.

Resultater av det eksperimentelle medikamentet PLX4032 vakte oppsikt i forskningsfeltet da de kom ifjor, og i år prøves stoffet videre ut på et hundretalls pasienter.

Forsøk tyder på at medikamentet blokkerer genet BRAF, som er involvert i 50-60 prosent av føflekkreftsvulster. Hos 17 av de 27 pasientene som var med i forsøket, ble svulstene mindre.

Dette tilsvarte 70 prosent av de pasientene som hadde mutasjon på dette genet.

Preventiv behandling i fremtiden?

Målrettet genterapi kan være starten på gode behandlingsmetoder for føflekkreften, mener Meltzer.

- Kanskje kan man til og med i framtiden gi preventiv genterapi til de som er spesielt utsatt. Det gjelder de som har hatt melanom en gang, og som er utsatt for å få det igjen. Men dette er spekulasjon, sier Meltzer.

Paul Meltzer (Foto: National Human Genome Research Institute)
Paul Meltzer (Foto: National Human Genome Research Institute)

Men det finnes også et annet håp i arbeidet med å finne behandlingsmetoder.

- Immunterapi har også vist seg lovende, sier han.

Immunmodulerende behandling sikter mot å styrke kroppens eget immunforsvar mot kreft.

Ser konturer av årsaker

Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor føflekkreft oppstår, men ser en klar sammenheng mellom soleksponering og utvikling av denne typen hudkreft. Dette kan ikke forklare alle melanomer, det er antakeligvis også genetiske disposisjoner bak.

Forskerne ser også en sammenheng mellom solbrenthet i barndommen, og det å få melanom senere.

- Men det er ikke slik at alle som var solbrente som barn får melanom, eller at de som ikke var solbrente som barn aldri vil få det. Dette er komplekst, forklarer Meltzer.

Ved hjelp av forbedret genteknologi har man de siste årene kartlagt enda fler av de detaljerte mekanismene bak dannelsen av føflekkreft.

- Noe av årsaken kan være relatert til mekanismene som kontrollerer pigmenteringen av huden. Det kan være at bestemte genmutasjoner, trigget av UV-stråling mot dna-et, forstyrrer kommunikasjonen mellom vanlige hudceller og cellene som lager melanin.

- UV-strålenes skade på dna er sannsynligvis en del av mekanismen, sier Meltzer.

Holder på rådene om selvbeskyttelse

Føflekkreft har mangedoblet seg i omfang de siste tiårene, og Norge ligger på verdenstoppen i antall mennesker som får det hvert år, sett i forhold til folketall. Og det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.

Meltzer tror økningen kan skyldes flere faktorer:

- Melanomer har alltid eksistert, og hyppig soleksponering har alltid vært en faktor. Noe av økningen kan være relatert til at folk reiser. De tar med seg sin nordlige hud til steder i verden med mer sol, og de soler seg i solarium.

En annen bekymring av mer samfunnsmessig art er ozonlaget, og hvor mye UV-stråler som slipper gjennom dette, mener Meltzer. Han har imidlertid tro på at folk er i ferd med å bli mer bevisste, etter noen tiår med solbrunt ideal og manglende beskyttelse mot stråling.

- Jeg tror det er en økt bevissthet på grunn av myndigheters oppfordring om tryggere atferd når det gjelder soleksponering og solbeskyttelse, og om å unngå å bli brent.

Selv om behandlingen mot føflekkreft forhåpentligvis vil bli mer effektive i årene som kommer, bli solrådene bestå, tror han.

- Rådene for å unngå føflekkreft vil nok ikke endre seg i årene som kommer, men kanskje vil man være i stand til å finjustere dem, sier Meltzer til forskning.no.

Konferanse:

Annet hvert år arrangerer The European Association for Cancer Research (EACR) sin store kreftforskningskonferanse. Årets konferanse avholdes i Norge.

Les mer om kongressen og programmet