En amerikansk studie tyder på at folk som bor i høyden, sjeldnere får lungekreft. Bildet viser fjellkjeden The Tetons, en del av Rocky Mountains. (Foto: Wikimedia Commons/ Jon Sullivan, PD Photo. Bildet er offentlig eiendom)
Mindre lungekreft i høyden
Mer oksygen i lufta du puster inn kan være kreftfremkallende, ifølge amerikanske forskere. Norsk ekspert er skeptisk.
Det er lik andel oksygen i lufta uansett hvor høyt i terrenget du befinner deg. Når trykket i lufta blir lavere i høyden, vi sier ofte at lufta blir tynnere, blir også trykket fra oksygenet lavere.
Det er det lave oksygentrykket som er årsaken til de fleste fysiologiske forandringer som skjer i stor høyde. I slike ekstreme høyder fungerer lungene dårlig når det gjelder gassutveksling mellom luftveier (alveoler) og blod, og det er nødvendig med en voldsom økning i lungeventilasjonen, med stort tap av vanndamp gjennom den luften som pustes ut. Det skjer også forandringer i stoffskifteprosessene, hormonbalansen, syre/base-reguleringen, hjernefunksjoner, søvnregulering o.a. Høydefysiologisk forskning er derfor av stor medisinsk interesse.
Kreftsvulster har ofte dårligere blodkarsystem enn normalt vev. Det betyr at de får lite oksygen, og kan gjøre svulstene blir mer aggressive.
Men denne uka publiserte forskere fra University of Pennsylvania og University of California en studie som antyder det motsatte, i hvertfall når det gjelder lungekreft.
Lungekreft er den kreftformen som tar livet av flest mennesker i Norge. I 2012 stod lungekreft for i underkant av 20 prosent av dødsfallene av kreft her i landet, ifølge Kreftregisteret.
Skadelig oksygen?
Forskerne fant at det var færre lungekrefttilfeller blant de av USA sine innbyggere som bor i høyden, sammenlignet med de som bor lenger ned mot havet.
Studien tok for seg pasientregistre med fire ulike krefttyper for en periode på fire år. Forskerne begrenset seg til krefttilfeller i det vestlige USA, der høydeforskjellene i landskapet er store. Det var imidlertid bare for lungekreft at funnene var tydelige, og ikke for brystkreft, prostatakreft eller tarmkreft.
Forskerne mener å kunne utelukke at forskjellene kan forklares med ulike nivåer av luftforurensning, sollys, eller hvilken befolkningsgruppe personene tilhørte, om de røyket eller hadde høy utdannelse. Det finnes ingen annen forklaring enn høyden over vannet, ifølge studien.
Forskerne selv tolker funnene sine dithen at oksygenet man puster inn kan virke kreftfremkallende. De begrunner dette med at det livsviktige oksygenet også bidrar til at det dannes frie radikaler i kroppen. Disse kan bidra til at mennesker utvikler blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer.
Kanskje kan det å befinne seg i et lavere oksygentrykk, i høyden, i noen tilfeller gjøre risikoen for kreft mindre, resonnerer forskerne.
Tvilende
Linda Elin Birkehaug Stuhr er professor i biomedisin ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på behandling av kreft med rent oksygen under høyt omgivelsestrykk. Stuhrs og andres forskning, som den omtalte doktorgraden, tyder på at mye oksygen i det vi puster inn har den stikk motsatte effekten på kreftsvulster, enn den de amerikanske forskerne finner.
Hun får dermed ikke konklusjonen deres helt til å stemme.
- At oksygen skulle være et kreftfremkallende stoff vi puster inn ville bety at et økt oksygeninnhold i pustegassen ga en økt kreftfare. En rekke studier, både eksperimentelle og på mennesker viser at dette ikke er tilfelle, sier Stuhr.
Det har lenge vært antatt at nettopp et høyt oksygentrykk ville gi bedre vilkår for kreften å vokse i. Men studier blant annet Stuhr arbeidsplass, har altså pekt mot det motsatte, nemlig en redusert svulstvekst spesielt ved brystkreft, men også i andre typer kreft som ikke er i luftveiene.
- Derfor er det viktig å påpeke at funnene deres i så fall bare gjelder for lungekreft, sier Stuhr.
Hun mener samtidig at studien ikke helt klarer å utelukke at forskjellene skyldes at det er mer luftforurensning der hvor folk bor i lavereliggende strøk.
- Forskerne har kun tatt høyde for temperatur, sollys, nedbør og innendørs radon. Det finnes så mange andre biologiske faktorer som spiller en rolle, sier hun.
Annonse
Mulige forklaringer
Det er blitt stadig tydeligere de siste årene at kreft ikke bare én type sykdom, men mange. Selv det som omtales som én kreftform, som brystkreft, burde kanskje vært klassifisert som flere, ifølge Kreftregisteret. Dermed er det ikke utenkelig at det som gjelder for brystkreft, ikke gjelder for lungekreft.
Hvis det er slik at oksygenet faktisk kan spille den rollen som den nye studien antyder, i utviklingen av lungekreft, er det mest nærliggende å tro at det skjer noe helt lokalt i lungene på grunn av den tynne lufta, tror Stuhr.
- Kanskje har dette en lokal effekt på lungene som kan forandre genene på en slik måte at det gjør lungene til et mindre attraktivt sted for kreftcellen å vokse.