På en avdeling for eksperimentell behandling ved Rigshospitalet i København, får pasientene behandling som er skreddersydd etter profilen på akkurat deres kreftsvulster. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
På en avdeling for eksperimentell behandling ved Rigshospitalet i København, får pasientene behandling som er skreddersydd etter profilen på akkurat deres kreftsvulster. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere avslører kreftsvulstenes svakheter

Forskerne finstuderer kreftsvulstene og gir pasientene skreddersydd eksperimentell behandling.

Published

Noen kreftsvulster virker usårlige, og har overlevd alle former for godkjent behandling. 

Men akkurat som Supermann må gi tapt for kryptonitt, har noen av disse svulstene også sine svakheter. Og det er nettopp dette forskerne på Fase 1-enheten ved Rigshospitalet i Danmark leter etter.

I et forskningsprosjekt med nesten 500 kreftpasienter blir hver enkelt svulst finstudert for genetiske mutasjoner.

– Vi gir behandling til pasienter som ikke lenger har andre muligheter, forteller forsker Ida Elisabeth Viller Tuxen. Hun er tilknyttet Fase 1-enheten, der de tester ut medisin og behandling på mennesker for første gang. 

Forskeren understreker at alle fase 1-pasienter deltar frivillig og kjenner risikoene ved eksperimentell behandling.

Gener gir nye angrepsmuligheter

Prosjektet startet mot slutten av 2013, og allerede i 2014 kunne forskerne legge frem de første resultatene. De klarte å finne en behandling for halvparten av de første 30 pasientene. Men behandling betyr ikke at de ble friske.

– Vanligvis ville pasientene få en tilfeldig fase 1-behandling. Nå viser genanalysen i hvilket forsøk de passer best, sier Ida Tuxen.

Blant annet prøver legene ut legemidler som egentlig er godkjent for andre krefttyper eller pasient- og aldersgrupper eller de gir andre doser.

Positive resultater

Nå er prosjektet, som heter CoPPO (Copenhagen prospective personalized oncology), snart oppe i 500 pasienter. Det var målet. Resultatene ser positive ut.

Omkring 20 prosent av pasientene opplever at svulsten blir mindre. 26 prosent opplever at sykdommen stabiliseres.

Resultatene fra prosjektet ble lagt fram på kreftkonferansen ESMO, som nylig ble avholdt i København.

– Normalt har fase 1-behandling en responsrate på 5–10 prosent. Vi har nesten 20. Det er vi fornøyd med, sier Tuxen.

Resultatene fra et lignende fransk forsøk har nylig blitt lagt frem på en annen internasjonal konferanse. Også her var perioden uten utvikling av kreftsykdommen, forlenget. 33 prosent av de franske pasientene opplevde en slik forbedring.

Nye måte å gjennomføre kliniske forsøk

Tradisjonelt sett er målet med et fase 1-forsøk å finne den optimale dosen for et nytt legemiddel, og undersøke om det gir skader eller bivirkninger.

Bare et begrenset antall pasienter opplevde bedring. Ved å innføre genanalysen, ble resultatene bedre, noe som gir en raskere utvikling av nye legemidler, mener Ida Tuxen.

– Det er en ny måte å screene til fase 1-forsøkene. Det gir unike muligheter for fremtiden, sier hun. – Vi håper at nye legemidler også kan bli raskere godkjent.

Overlever lenger

Hvert år henvises rundt 300 danske pasienter til Rigshospitalets fase 1-enhet. De kommer blant annet fra Aarhus Universitet, der forskere også sekvenserer pasientenes svulster, finner relevante mutasjoner og for dermed å kunne velge de beste legemidlene.

Den eksperimentelle delen med nye, ikke-godkjente legemidler overlates til Rigshospitalet, forteller professor Torben Ørntoft.

– Der tester de behandlinger på pasienter som er veldig syke og kanskje har 2–3 måneder igjen å leve. Noen kan oppleve å leve et halvt eller et helt år lenger.

Sprer seg raskt

Da forskerne ved Rigshospitalet startet prosjektet sitt, var feltet ganske nytt. Senere har mange andre fulgt opp.

– Da vi startet, var det ikke særlig mange som arbeidet med slik skreddersydd behandling i fase 1-forsøk, men siden har det gått sin seiersgang verden over. Nå er det mange andre som gjør det, forteller Ida Tuxen.

Da prosjektet startet, viste allerede prekliniske studier – altså forsøk på dyr og celler – at det var store muligheter. Det samme gjorde retrospektive studier, der forskerne ser tilbake i tid for å sammenligne to eller flere behandlingsmåter.

    Vanskelig i praksis

    I dag vet vi at skreddersydd behandling rettet mot spesifikke mutasjoner kan ha stor effekt for noen pasienter. Men hvorfor behandles ikke alle kreftpasienter etter en individuell genprofil?

    Av flere årsaker, forteller Ida Tuxen. Først og fremst er det fortsatt ikke sikkert at det er den beste behandlingen.

    – Det vi gjør annerledes i dette prosjektet, er at vi undersøker alle tenkelige endringer i genene. Disse avanserte analysene er veldig dyre, sier hun.

    Dessuten er det ikke alle genprofiler det finnes behandling til:

    – Vi har ikke muligheter for å behandle alt, og vi finner mange viktige endringer vi fortsatt ikke kan behandle. Det gjelder for eksempel TP53, et gen som ofte er innblandet i utviklingen av kreft, sier hun.

    – Det er flere funn som egentlig er ganske viktige, men som vi ikke kan gjøre noe med. Heldigvis er det en løpende utvikling på feltet, og dyreforsøkene ligger alltid foran. 

    Kreft er en slu sykdom

    Det siste, og kanskje nok største, problemet for skreddersydd behandling er likevel, som på så mange andre områder, resistens. Det utvikles ganske raskt når man behandler ut fra én mutasjon i svulsten.

    Kreft er en slu sykdom, og hvis man stenger én vei, finner svulsten snart en annen, forteller Tuxen.

    – Det har også vært noen studier der skreddersydd behandling har vært mislykket, sier hun.

    Immunterapi er neste skritt

    Det neste skrittet i prosjektet er at forskerne skal undersøke om de kan bruke genprofilen til å forutsi hvilke pasienter som responderer på immunterapi.

    Ida Tuxens doktorgradsprosjekt tar utgangspunkt i en gruppe av pasienter som ikke har flere behandlingstilbud i den godkjente legemiddelverdenen.

    Og selv om ikke alle får noe ut av behandlingen, har vi likevel noen helt fantastiske historier, sier Tuxen.

    – De lever vi selvfølgelig høyt på.

    Med tiden håper hun at skreddersydd behandling kan bli mer vanlig, og kanskje brukes på et tidligere stadium, for eksempel sammen med cellegift etter operasjon.

    Referanse:

    Tuxen, I.V. (m.fl) Personalized oncology: genomic screening in phase 1. APMIS (2014) doi: 10.1111/apm.12293.

    © Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.